Arkitekten Arild vil flytte det grønne skiftet inn i nabolagene: – Det er lite som er så fint som å se tenåringer vanne blomstrende epletrær

Hvert år deler Oslo kommune ut Oslo miljøpris, som skal løfte frem innbyggere, selskaper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for miljøet i Oslo.

I år gikk prisen for "årets grønne innbygger" til arkitekten Arild Eriksen, og hans jobb for det juryen beskriver som et grønnere og mer inkluderende bymiljø, gjennom sitt årelange arbeid i ulike prosjekter.

Fokus på nærmiljøet

Eriksen driver til daglig arkitektkontoret Fragment, som også har bidratt til et aktivt områdeløft, blant annet ved å være med å bygge om Ammerud aktivitetshus.

– Det har vært en suksess. Det er et fantastisk aktivitetstilbud til unge og nabolaget, og det har bidratt til å sette i gang Ungdyrk, som er et fritidstilbud hvor tenåringer lærer å dyrke sopp og grønnsaker, samt å plante epletrær.

– Og dette blir ungdommen med på?

– Ja, og det er lite som er så fint som å gå hjem fra Grorud T-banestasjon og se tenåringer vanne blomstrende epletrær.

Eriksen har også vært initiativtaker til Grorud parsellag, og foreningens første parsellhage ved Grorud prestegård.

– Jeg gjør det på fritiden, og fordi det er gøy. Det er fordi det er koselig å dyrke, og fordi det er veldig hyggelige folk i parsellhagen. Det er viktig å flytte det grønne skiftet inn i nabolaget. At man går litt "back to basics". At man reparerer skoene sine hos skomakeren på Grorud for å ta ett eksempel.

Samlende

Han sier prosjektet bringer lokalmiljøet sammen, og at det ikke bare handler om at mange familier allerede er i gang med å dyrke.

– Folk synes det er gøy, og kommer bort og snakker litt. Jeg traff en eldre dame som sa hun hadde begynt å legge søndagsturen sin hit, fordi hun syntes det var gøy å følge med, sier Eriksen.

Planen er å utvikle parsellhagen videre.

– Vi får opp et redskapsskjul her i høst, og planen er å utvide med enda flere parseller innenfor rammene av det vi har avtalt med bydelen og bymiljøetaten, sier han.

– Hvordan brukes parsellhagen i praksis? Er det mest for hygge, eller for å spare penger på grønnsaker?

– Veldig blandet. Noen ønsker å dyrke mye og spare penger. Andre sier de dyrker fordi det er koselig. Noen ønsker å treffe andre. Jeg er i mellomsjiktet. Det er mange som er mye flinkere enn meg, og har masse grønnsaker. Men den type reddik jeg dyrker finner du ikke i butikken, og det er en god motivasjon for meg.

Eriksen driver også et ideelt selskap som heter Sanke.

– Jeg er jo opptatt av råvarene. Jeg har utviklet en app som handler om hvordan man kan kjenne igjen og bruke nyttevekstene som finnes i byen, og hvor de offentlige frukttrærne er. 

Jobber for endringer

Et annet område Eriksen har hatt fokus på er boligpolitikken i Oslo.

– I Norge sitter vi på gjerdet når det gjelder andre og mer fellesskapsbaserte boformer. Vi er veldig bundet til Finn sine boligannonser og OBOS ansiennitet. Resten av Europa har en stor bredde i både måten å bo på, men også andre boligutviklingsmodeller og eierskapsformer. Det er også mange flere som leier i trygge og attraktive leieboliger.

– Hva legges i alternative boformer, og hvordan vil det være bra for miljøet?

– Når vi snakker om alternative boformer mener vi bofellesskap i ulike former, enten i en bygård eller i et nabolag. Men det er ikke hovedsakelig bofellesskap jeg er pådriver for, men også andre boligutviklingsmodeller, ikke minst boliger utviklet av byggfellesskap, og flere ideelle boligaktører. 

– Jeg ønsker en tredje boligsektor som er ikke-kommersielle leieboliger, med tidsutbestemte kontrakter som kan gå i arv, kostnadsbasert leie og god beboerdemokrati.

Han trekker frem at antall leietakere i Norge øker dramatisk.

– I tillegg er leiemarkedet i dag preget av korte kontrakter, høye leiepriser og dårlige boforhold, sier Eriksen, som sitter i styret i Leieboerforeningen.

– Det er en forening som virkelig både skaper endring og deltar på mange politiske arenaer. Vi må skape en by der folk for eksempel kan etablere produksjonsbedrifter eller være skomaker og fortsatt ha råd til å bo i byen. Hele byen kan ikke være finans og forsikring.

– Noe å strekke oss etter

– Hvorfor tror du at du vinner prisen for årets grønne innbygger?

– Jeg tror at kombinasjonen av Sanke, nabolagsaktiviteter og at arkitektkontoret har vært så tydelig på behovet for en annen og mer inkluderende byutvikling har mye å si. Boligene vi utviklet i Hauskvartalet sammen med brukerne av Hausmania, da jeg drev Eriksen Skajaa Arkitekter i 2015, var langt mer radikal og innovativ bærekraft enn det utviklere lager i dag, og har blitt stilt ut flere ganger på Nasjonalmuseet.

Eriksen har også arbeidet politisk for rimelige boliger for kunstnere i Oslo, blant annet gjennom sitt arbeid med Kunstnerboligsforeningen.

– Og vi arbeider stadig med et av Norges mest interessante byutviklingsprosjekter, Ormsundveien Økogrend. I tillegg har vi, sammen med bymiljøetaten, laget den første plastfrie lekeplassen i Oslo, Kirsebærlunden på Tøyen, og sammen med SLA skapt Gata Grønland, ved å invitere næringsdrivende til å skape liv i gata, sier den svært produktive arkitekten.

– Jeg er nok en fyr som setter i gang flere prosjekter enn jeg egentlig har kapasitet til. Og du kan nok innvende at mange av prosjektene forblir på tegnebrettet. Men de inspirerer, og jeg tror vi trenger noe å strekke oss etter. 

– Man kan fort tenke at det markedsdrevne boligmarkedet ikke kan endres, og at vi må ta til takke med hvordan boliger utvikles i dag. Det går jeg ikke med på. Vi skal aldri slutte å være pådrivere for endring, fortsetter Eriksen.

– Arild er en ildsjel som bruker sin fagkompetanse både i og utenfor jobb for å gjøre Oslo til en by som er god å bo i for alle. Han er virkelig et grønt forbilde, sa byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (V) da hun delte ut prisen.

Oslo miljøpris deles ut til én innbygger, én frivillig organisasjon og ett selskap. Det er Oslos egne innbyggere som nominerer kandidater. Vinnerne kåres av en fagjury. Prisene ble delt ut i en egen prisutdelingsseremoni i Oslo rådhus fredag 14. juni.

I dette drivhuset midt på Tøyen kan du plukke med deg urter, tomater og andre vekster: – Det blir som en slags levende utstilling