Leo (37) flyttet fra Oslo til Los Angeles for å følge drømmen. Nå har han slått rekorder med filmen sin og vunnet student-Oscar

Leo Behrens (37) kjente alltid en dragning til statene. I ung alder hadde han også en interesse for film, og da han var 17 år gammel fant han ut at det var bak kameraet han ville stå.

I dag bor Leo i Los Angeles. Her jobber han i en bransje mange drømmer om å jobbe i, og nylig vant han Student Oscar for filmen sin Skin. 

– Jeg har alltid vært ambisiøs, sier filmskaperen fra Holmlia.

– Mistet gnisten for film og gnisten i livet

Som 22 åring startet Leo på Westerdals institutt film og medier i Oslo. Han hadde allerede da lagt en lengre slagplan for hvordan han skulle ende opp i filmbransjen. 

– Jeg undersøkte mye rundt hvordan det var å komme inn på filmskoler i USA. Men jeg hadde ikke videregående utdanning, og det var de veldig strenge på, forteller han. 

Men mens han studerte på Westerdals døde moren brått. Selv om han valgte å fullføre studiene på Westerdals, satte hendelsen en stopper for den ambisiøse filmskaperen. 

– I denne perioden mistet jeg gnisten for film og gnisten i livet generelt. Jeg bearbeidet sorgen, og mine ti-års planer om å ende opp som regissør falt litt i grus, forteller Leo. 

Men etter en pause på 1,5 år begynte interessen sakte men sikkert å komme tilbake. Leo forteller at det da var viktigere å komme i gang med noe form for jobb, fremfor å ha en spesiell rolle i bransjen. 

– Etter mange jobbsøknader fikk jeg jobb som fotograf på en serie gjennom produksjons- og distribusjonsselskapet ITV, og siden jeg har hatt stor interesse for foto gjennom livet, var det et veldig bra tilbud for meg. 

Derfra rullet ballen videre og Leo fikk flere jobber i bransjen. Etter hvert ble han også hovedfotograf på flere prosjekter.

– Min lidenskap for foto blomstret for fullt gjennom de 10-12 årene jeg jobbet i TV-bransjen. Men så kjente jeg at jeg måtte ta skrittet videre, og mine gamle planer om å studere og bo i Los Angeles kom tilbake.

Pandemien satte bremser på drømmen

Selv om Leo ikke hadde videregående utdanning, endte det opp med at han likevel kom inn på filmfoto-linjen på AFI (American Film Institute) Conservatory, av særskilte grunner på bakgrunn av talent og erfaring innen filmskaping. 

Dette gjorde at han i 2020 endelig kunne følge drømmen for fullt og flytte til USA. Men nok en hendelse skulle gjøre drømmen litt vanskeligere å følge, denne gangen en global pandemi.

– Jeg solgte leiligheten min og var klar for å reise. Men bare en måned etterpå fant jeg ut at jeg ikke kunne reise likevel på grunn av korona. Dermed var jeg hjemløs og bodde litt rundt omkring ett års tid, forteller han.

I denne perioden jobbet Leo blant annet på ungdomsserien Klassen på NRK. Etter ett års tid kunne han endelig flytte til Los Angeles og starte drømmen. 

– Fint å ha muligheten til å inspirere andre

Under studiene på AFI fikk filmfoto-studentene i oppgave å lage en kortfilm. En del av oppgaven var å fordele oppgaver seg imellom, og Leo tok på seg rollen som regissør, da filmen var basert på hans personlige reise samt at han hadde bakgrunn i nettopp regi. 

Som transmann ønsket Leo å fortelle en historie om identitet. Han la mye ressurser i form av både tid og penger inn i filmen. Det skulle visst lønne seg. 

Filmen Skin vant gullprisen på Student Acadamy Award. Det er første gangen en som egentlig er filmfotograf vinner denne prisen. Det er også første gangen en transfilmskaper har vunnet prisen. 

– Det var flere transpersoner og homofile som kom opp til meg og sa det var inspirerende å se at en transperson hadde vunnet en slik pris. Det betydde mye for meg å høre. Til og med en dame på 90 år, en av Acadamy Awards egne medlemmer, som hadde jobbet i bransjen i lang tid, fortalte gråtende at hun syntes det var inspirerende å se. 

– Det er fint å ha muligheten til å inspirere andre, på tvers av alder og kjønn, sier filmskaperen.

– Da innså jeg at det jeg gjør er viktig

Skin er en kortfilm uten dialog, som følger to personer, et speil og et spørsmål om hvem man egentlig er under huden. 

Leo betalte det meste av filmproduksjonen ut av egen lomme, mens studio og utstyr sto AFI for. Den amerikanske produsenten av kamerautstyr, Kodak, bidro med å sponse fem ruller film til Leo for filmen. 

Kodak publiserte derfor små klipp fra Leos film på sosiale medier. Ut ifra kommentarfeltet fikk Leo en påminnelse om viktigheten med det han gjør. 

– Siden filmen min har en transtematikk, selv om det ikke er veldig eksplisitt, var det så klart reaksjoner i kommentarfeltet. Da tenkte jeg "åja, det er fortsatt sånn at folk har problemer med dette”. Da innså jeg at det jeg gjør er viktig. 

Som transmann i Los Angeles opplever Leo det likevel som mer normalisert enn det er i Norge. I Norge kan det være litt “Big deal” for andre mennesker, forteller han, mens i det liberale L.A. er det ikke en like stor sak.

– Det er alltid skummelt å satse

I dag bor Leo med kjæresten sin, som han møtte under studiene. De er også partnere profesjonelt, der hun var med på å jobbe med filmen. 

– Det er fantastisk at vi er kjærester og jobber sammen, og at vi på den måten opplever alt dette sammen. At vi begge vinner en pris og er på den reisen i lag er veldig fint, forteller Leo. 

Når Leo ser tilbake på reisen, fra Westerdals i Oslo til filmskaper i selveste Los Angeles, innrømmer han at det har vært tider med tvil.

– Jeg hadde perioder under studiene hvor jeg tenkte “hva om jeg ikke får dette til? Hva om alt er forgjeves?”. Men nå føles det ut som at alt det harde arbeidet har lønnet seg.

Leo har også fått tilbake gnisten for fullt. Ikke bare som kameramann, men også den originale drømmen om å være selve regissøren bak en film. Dette er noe han håper og satser på at kan gå i oppfyllelse med tiden. 

– Det er alltid skummelt å satse, ta risikoer, og flytte til USA. Men det er en motivasjon på sidelinja som får meg til å pushe ekstra. Det er kult å tenke på at jeg har kommet så langt uten videregående utdanning.

Norsk Hollywood-stjerne driver skuespillerskole på Majorstuen: – Jeg er så stolt