På Bjølsen lå det en storslagen hage Oslo neppe har sett maken til. Nå er det bare ruinene tilbake

Turveien langs Akerselva stopper brått i et nettinggjerde noen hundre meter nedenfor Bjølsenfossen. Området innenfor er vanskelig å komme til i dag. 

Området ser nærmest ut som det aldri har vært annet enn høye trær og kratt. Fuglelivet er rikt, og det rasler og krasler i løvet på bakken. De høye trærne skjermer for sola.

En engelsk hage på Bjølsen

— Her lå det noe så eksotisk som en engelsk have med stier, terrasserte skråninger med blomster, halvsirkelformede grotter og små paviljonger, forteller Ragnhild Halvorsen. 

Hun er oldebarnet til grunnleggeren av Bjølsen Valsemølle, Gustav Martinsen.  Halvorsens farmor fortalte om den deilige engelske hagen som faren hennes, Gustav, anla ved direktørboligen på Bjølsen.

Den gamle hagen har forfalt, og nesten blitt et villnis. Igjen står noen murer, men det er nok til å forstå at dette har vært en helt spesiell hage i terrasser nedover fra direktørboligen til elva.

– Anlegget var et unikt stykke hagekunst, som i høyeste grad hadde fortjent en renessanse, skrev Per D. Martinsen, hos Riksantikvaren.

Ofret til fordel for p-plasser

Da det ble anlagt en parkeringsplass på hageområdet på 60-tallet ble jordmasser forskjøvet. Det vanskeliggjorde rehabiliteringen av Martinsens Hage.

Det var gardbruker Ole Amundsen, eieren av Bjølsen mølle, som først begynte på en hage mellom sin bolig og Akerselva. Da Brukseier Gustav Martinsen kjøpte opp området anla han en storslagen hage som det fortsatt går gjetord om på Sagene.

I et forsøk på å beskrive brukseier Martinsens engelske hage, skriver riksantikvarens Per D. Martinsen: «Et gedigent landskapsrom med spektakulær topografi».

Hagen besto av gangveier, murer, porter, trapper og en poppelallé ned mot Lilleborg. 

I dag kan vi se restene av dette. Det hele var plassert fra Treschows gate 2, i retning Lilleborg. Utenfor hagen rant Akerselva i strie stryk.

Professor skaffet sjeldne planter

Edelgran, blodbøk og kastanje ble plantet inn, i tillegg til de stedegne tresortene ask, alm og lønn. Syriner ble plantet langs trappa fra bolighuset. De har sikkert spredt herlig duft i forsommerukene når de sto i full blomst. Sjefen for Botanisk hage, professor Schübler, skaffet planter som var sjeldne i Norge.

I nordenden av hagen ligger en murvilla. Den ble bygget i 1865, og tilhørte Ole Amundsen, eieren av mølla som lå ved Bjølsenfossen før Gustav Martinsen kjøpte seg inn og grunnla kornmøllebedriften Bjølsen Valsemølle i 1884.

Denne murvillaen ble brukseier Martinsens bolig fram til han døde i 1920. Murvillaen fulgte familien videre, men det er uklart når den ble solgt ut av familien.

Gjort om til leiligheter

I dag kalles villaen i Treschows gate 2F for Møllemesterens bolig, og er gjort om til seks boenheter.

• Les også:  Ragnhild Halvorsen er oldebarn av Bjølsen Valsemølles grunnlegger

— Der er et utrolig kult, gammelt bygg, med masse historie, forteller Kristoffer Jacobsen. Jacobsen disponerer en av de seks boenhetene, og fra leiligheten drives også Aktiv og Ung. 

Jacobsen og Aktiv og Ung har i 25 år drevet med miljøarbeid for unge. Opplegget er tilpasset brukeren, og Aktiv og ung har både tilbud om hjelp etter skoletid og ferietilbud for barn og ungdom.

Kilder: helge Hovland (red) Rent mel i posen (1984)  Per D. Martinsen- Fremtid for fortiden 2018. Nasjonalbiblioteket.