Maja Hveding Styffe (t.v.), Jakob Nome, Dionisia Fjelldalen, Marianne Friisberg Larssen og Eilif Hallingstad Finnseth utgjør MÍO.Foto: Jonathan Vivaas Kise
Dionisia (28) er rå frontfigur i folkrock-bandet MÍO: – Jeg pleier vel å hytte med neven og skrike
Med vokalist Dionisia Fjelldalen (28) i front, har oslobandet MÍO, som kombinerer folk, rock og punk, så langt markert seg i undergrunnen med energiske konserter. Nå platedebuterer de og har slippkonsert på Parkteatret. – Jeg trives steder som ikke kanskje er så kule i manges øyne.
Oslobandet MÍO er inspirert av norsk folkemusikk, 70-tallsprog, norsk rock og punk og skiller seg ut
med sin lekne og eksperimenterende sjangerblanding. De omtales som et friskt pust i folkrockens univers.
Bandet består av vokalist Dionisia Fjelldalen, Maja Hveding Styffe på fele og hardingfele, Hennie Hagen Johnsen på piano, trekkspill, nøkkelharpe og andre instrumenter, gitarist Jakob Nome, bassist Marianne Friisberg Larssen og Eilif Hallingstad Finnseth på trommer og perkusjon.
I 2023 platedebuterte de med albumet «Ingen tid å miste» og holdt konserter over hele landet. På andrealbumet «Hva nå?» tar MÍO folkrocken i en mørkere og hardere
retning. Plateselskapet ByNorse skal hjelpe bandet med å nå ut til et større publikum, spesielt utenfor Norge.
– Bandet er preget av en usikker, tung og vanskelig samtid som dirrer av frustrasjon, sinne og apati, ifølge bandet selv.
Annonse
VårtOslo har intervjuet vokalist Dionisia Fjelldalen (28) i forbindelse med albumslippet.
– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere
deg i musikken?
– Da jeg gikk musikklinja ved Oslo By Steinerskole, fikk vi
besøk av selveste Mari Boine, til en intimkonsert i kjelleren på skolen. Det
var en ekstremt inspirerende konsert og en opplevelse som virkelig satt en støkk
i meg. Det fikk meg til å ville utforske folkemusikk, og på mange måter formet
meg som artist.
Grunnlaget for MÍO ble lagt da vokalisten sammen med bassist Marianne i 2019 dannet en låtskriverduo, etter at de som gode venner fra musikklinja på Oslo by steinerskole fant felles musikkinteresse i Black Sabbath, Patti Smith og folkemusikken.
– Hvordan vil du oppsummere din egen musikk?
– Folkrock med mange teatralske elementer og punkinnslag.
Dynamisk og sjangeroverskridende. Norges svar på det amerikanske punkbandet Gogol
Bordello?
– Hvilket område i Oslo har du et tett forhold til, og
hvorfor?
– Det blir nok fort Kjelsås og Grefsen, i og med at jeg er
oppvokst her. Rundt Akerselva – ei renne av snerk – ved Frysja. Mange minner
herfra, mest gode.
– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?
– Til nå var det nok gigen på Kattarock, ved Oslo
Katedralskole. Så herlige ungdommer, som virkelig har lidenskap for musikk! Det er så stas å spille for et så engasjert publikum, da kan man ikke annet enn
å smile.
– … og hva klasket du deg selv i pannen av?
– Det er altfor mye å klaske seg selv i panna av om dagen til å velge én ting – pleier vel å hytte mer med neven og skrike, jeg da.
– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?
– Å fortsette å mase, mange gode muligheter kommer ut av å
mase og ikke gi seg. Dessverre, men det funker.
– Hva har vært høydepunktet ditt i år så langt?
– Å slippe album! Det kommer til å være årets høydepunkt
uansett hva som skjer fremover. Vi feirer med slippkonsert på Parkteatret torsdag 15. mai
– alle er hjertelig velkomne!
Torsdag 15. mai blir det slippkonsert for det ferske albumet på Parkteatret ved Olaf Ryes plass på Grünerløkka med MÍO. Her en plakat for arrangementet på Majorstua.Foto: Ingri Valen Egeland
Koronapandemien gjorde det utfordrende å få vist sitt fulle livepotensiale for MÍO i oppstarten, men da restriksjonene lettet i 2022, svarte MÍO med å spille en konsertserie med fem konserter på litt over tre måneder på Blitz-scenen, der de blant annet varmet opp for det amerikanske folkpunk bandet Bridge City Sinners.
Blitz har vært en essensiell scene for undergrunnsmusikk i over fire tiår i Oslo, og for MÍO ble denne punkscenen hjemmebane der de føler stor tilhørighet, beskriver bandet selv.
Siden har liveaktiviteten fortsatt å øke, og i løpet av de siste par årene har bandet spilt over 50 konserter i hele landet.
– Hva liker du best med Oslo?
– Å gå på konsert.
– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i byen vår?
– Sørge for at nærmiljø som skoler og andre viktige
oppholdssteder ikke legges ned.
– Hva er det kuleste utestedet i byen, og hvorfor?
– Jeg trives steder som ikke kanskje er så kule i manges
øyne, men som jeg koser meg på. Kan jo nevne Brewgata, som har en herlig musikkquiz
på mandager. Der spiller de generelt veldig bra musikk og er et jordnært sted
med hyggelige folk. Der finner du meg ofte.
– Hva er den feteste scenen i byen, og hvorfor?
– Mange kule! Vanskelig å velge, fordi det kommer kanskje an
på hva man vil se. Jeg personlig liker så godt å konsumere ulik musikk. Derfor
ville jeg nok sagt: Blitz, Parkteatret, Rockefeller og Cosmopolite. Det er det
som gjør Oslo til en så bra kulturby, mangfoldet.
– Hvilke låter er de tre mest spilte på spillelisten din?
– Jeg er en overtenker: Lager ofte, og stresser over, scenarioer som ikke har skjedd ennå, eller som ikke skjer i det hele tatt.
– Si en fun fact om deg selv!
– Jeg kan lokke på tiur – ikke spør meg hvorfor jeg kan
dette, det er bare en rar evne jeg har til å lage tiurlyd med tunga. Ikke noe
jeg får så mye bruk for i byen.
– Hvilke Oslo-artister bør vi se opp for?
– Adama Janlo. Norges nye soul- og bluesdronning. Sjekk
henne ut om du får muligheten, hun er fantastisk live.
