Bjørndal-artisten Mörmaid glemte kofferten på T-banen: – Den inneholdt mac, lydkort og til og med de siste mixene av albumet mitt

Da artisten, låtskriveren og produsenten Live Sollid Schulerud (30), kjent under artistnavnet Mörmaid, slapp låten sin Wet Summer i mars, fikk låten terningkast fem av VGs musikkanmelder. 

Sangen er Bjørndal-artistens tredje smakebit fra hennes kommende debutalbum Pearlescent Dark, som slippes 23. mai. Wet Summer handler om å være artist og føle seg splittet mellom ønsket om å skape musikk som en virkelig elsker og er stolt av, samtidig som at man ønsker å tilfredsstille bransjen for å bygge en karriere.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i musikken?

– Sånn helt til å begynne med tror jeg det må ha vært pappa. Han er jazzmusiker, så jeg er oppvokst med mye musikk rundt meg. Jeg har også mange andre musikere i familien, så det var kanskje litt skjebnebestemt at det ble musikk på meg også!

– Hvordan vil du oppsummere din egen musikk?

– Jeg vil si at det er en form for elektropop, med inspirasjon fra både tecno, elektronika, jazz, ambient, dream pop, hyperpop og UK garage, for å nevne noe. 

– Hvilket område i Oslo har du et tett forhold til, og hvorfor?

– Jeg er oppvokst på Søndre Nordstrand, så jeg har et spesielt forhold til den bydelen. Det jeg liker ekstra godt med Søndre Nordstrand er mangfoldet, og jeg er glad for at jeg vokste opp med mange ulike kulturer og nasjonaliteter rundt meg.

– Jeg har også et nært forhold til Majorstuen, siden jeg studerte på Musikkhøgskolen som ligger der oppe. Jeg endte opp med å studere der i seks år (!), så det ble mange turer til Glassbaren på Neuf og kaféen Pust som dukket opp i løpet av studietiden min (tror det må være min favoritt-kafé i Oslo).

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Det er dessverre ikke Oslo-relatert, men jeg var på en kunstner-residens i Litauen i februar, og der møtte jeg verdens søteste cocker spaniel-valp, Coco. Han fikk meg til å smile hver dag og jeg savner ham fremdeles, haha!

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Jeg klarte å prestere å glemme kofferten min på T-banen, som inneholdt mac, lydkort og til og med de siste mixene av albumet mitt (som jeg ikke hadde tatt backup av på over en måned…). Heldigvis ble den levert til hittegodset, så det ble en lykkelig slutt på det, men det var noen ekstremt skumle timer der.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Kanskje rett og slett at jeg valgte å utsette albumet en måned. Jeg er ekstremt perfeksjonist når det kommer til min egen musikk, til det punktet hvor det er mer en byrde enn det er til hjelp. Det å få litt ekstra tid til å la musikken ligge og komme tilbake til låtene med friske ører var veldig viktig. 

– Det ble så klart likevel et par uker med intens pirking rett før albumet skulle leveres, men når jeg en gang har valgt å både skrive, produsere og mixe alt på egen hånd, så må jeg tåle det, tenker jeg.

– Imidlertid så har en annen viktig beslutning vært å bruke den ekstra tiden på å sende låtene til venner som er gode på mix og produksjon, for å få deres tanker og tilbakemeldinger. Det er noe jeg må gjøre mer av i fremtiden - det er ekstremt verdifullt, for man blir så fanget inni sitt eget hode når man sitter med musikken så mye alene. Det å lytte med noen andre i rommet gjør også at jeg klarer å lytte mer til helheten, og ikke zoome like mye inn på små (og ofte uviktige) detaljer.

– Hva har vært høydepunktet ditt i år så langt?

– Jeg giftet meg nettopp, så det var uten tvil årets høydepunkt! Det har også vært veldig stas med alt rundt låta Wet Summer da, det må jeg si. 5-er i VG, og musikkvideoen som Alam Ali og Anna Katrin Karlsen lagde til låta, svever av gårde på Youtube og har per nå over 103 000 avspillinger. For en liten artist som meg er det helt rått, og over all forventning.

– Hva liker du best med Oslo?

– Det er vanskelig å velge én ting her. Jeg elsker at jeg kan gå fra A til B for det aller meste. Jeg synes også at vi har så mange fine og varierte bydeler. Jeg digger at man har både sjø og skog veldig nært, jeg er både en ivrig bader og sopp-sanker, så det passer meg utmerket.

– Jeg bodde i London i et par år, og det var veldig kult og spennende, men det ble rett og slett litt for stort og overveldende å bo der på lang sikt. Oslo er liksom akkurat storby nok for meg.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i byen vår?

– Jeg synes det er viktig å bevare steder som gir byen sjel, og at ting ikke blir for gentrifisert. Jeg føler jeg har sett mye av det de siste årene, og det er litt trist. Samtidig har det dukket opp mye bra også da, det må sies!

– Hva er det kuleste utestedet i byen, og hvorfor?

– Jeg er glad i steder som føles litt lavterskel, for eksempel Oslo Mekaniske, Kafékontoret og Bydelskroa på Tøyen. Én ting jeg savner ved å bo i London er pub-kulturen, så steder som minner meg om det her i Oslo er jeg fan av. Jeg drar ikke så ofte ut for å danse, må jeg innrømme, men når jeg gjør det synes jeg Blå og Ingensteds er helt topp.

– Hva er den feteste scenen i byen, og hvorfor?

– Jeg elsker Sentrum Scene, fordi de har så sykt bra lyd der. Men jeg vil også trekke fram Revolver som et veldig kult sted med særpreg og en litt mer røff (på den beste måten) og jorda atmosfære. Det er veldig gøy å dra på konserter der (og det er mulig dere ser meg på scenen der til høsten!).

– Hvilke låter er de tre mest spilte på spillelisten din?

– Nå om dagen er det nok disse:

1: "Strong" av Fred again.. og Romy. Vakker, følsom og oppløftende. Den er også sluttsporet på filmen "How to have sex" som jeg så nylig, og som er en dødsbra og viktig film om samtykke.

2: "HAHA" av Charlotte Adigéry og Bolis Pupul. De to sammen skaper et helt rått og unikt sound, synes jeg. Jeg elsker at det er mye humor i musikken deres, samtidig som det ofte er bakt inn politiske kommentarer. "HAHA’" er nok mest bare humor, da (det ligger vel i navnet).

3: "Faceshopping" av SOPHIE. Jeg blir aldri lei av denne. Produksjonen er helt sinnssyk, alt er blåst ut av proporsjoner, du får det midt i fleisen. SOPHIE døde dessverre i en ulykke i 2021. Hun var en skikkelig pioner når det kommer til hyperpop og elektronisk musikk generelt - ett av mine største forbilder.

– Hva er din verste uvane?

– Jeg er, som tidligere nevnt, ekstremt pirkete, ikke bare i musikken, men på alle områder i livet, egentlig. I tillegg kan jeg bli nesten besatt av å løse ting på en bestemt måte. Heldigvis har jeg en partner som er flink til å få meg til å se ting på andre måter og åpne sinnet litt mer. Det er bra for meg på alle måter!

– Si en fun fact om deg selv.

– Jeg spilte harpe i tre år på slutten av barneskolen, og det eneste jeg ville spille var poplåter som jeg lærte meg på øret. På en konsert med kulturskolen spilte jeg "Listen to your Heart", for eksempel, hvis noen husker den. Jeg sluttet fordi jeg ikke gadd å lære meg noter. Da jeg skulle søke på musikklinja på videregående var det imidlertid et krav å kunne grunnleggende noter, så da måtte jeg lære meg det likevel. 

– Så jeg kunne ha blitt harpist… men jeg er veldig happy med hvor jeg har endt opp, altså!

– Hvilke artister i Oslo bør vi se opp for?

– Jeg har lyst til å trekke fram Nothing Personal, han gaiden og Thea Grant. De lager alle utrolig bra (og veldig forskjellig) musikk, og de er alle helt fantastiske live. I tillegg hørte jeg nylig første singel fra en eksperimentell elektronika-artist som heter LNUA, som jeg falt veldig for. Gleder meg til mer av henne!

Pluss

Svenske Thomas Eriksson (36) lager folkemusikk fra Oppsal: – Her er det trivelige mennesker og nærhet til Østmarka