Nå starter kampen om høyhusene i Oslo. Vi bør bygge høyere, mener AP, SV og MDG

I 2005 vedtok bystyret den såkalte høyhusstrategien i Oslo. Der ble det bestemt en maksgrense på 42 meter for nye bygg, med unntak for områdene rundt Oslo S. Siden den gang har bystyret godkjent bygg langt over den høyden flere steder i byen.

Nå vil vikarierende byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG), åpne for langt flere høyhus. Maksgrensen på 42 meter skal utfordres, det åpnes for å bygge høyhus flere steder i byen — og høyderekorden til Oslo Plaza på 117 meter kan stå for fall.

• Les også: Hvor mange Oslo-låter er det mulig å samle? Hjelp Øystein å gjøre lista på 220 låter lengre

I fjor vedtok bystyret en revidering av høyhusstrategien. Forrige uke ble bestillingen sendt til plan- og bygningsetaten. Nå starter kampen om høyhusene — og debatten går allerede høyt og lavt.

— Vi mener det kan være aktuelt med hus høyere enn 42 meter flere steder enn ved Oslo S. Det er jo allerede tilfelle i dag, se bare på SAS-hotellet eller Økern-blokka. Realiteten i dag er at høyshusstrategien fra 2005 er utdatert og ikke fungerer som et godt styringsverktøy lenger, sier Hermstad til VårtOslo.

Kan bli høyere enn Oslo Plaza

Byråden peker på at mye har skjedd i byen siden høyhusstrategien ble vedtatt i 2005. Antall innbyggere har økt med over 150 000.

Oslo vokser mellom Marka og fjorden, noe som innebærer at kommunen må utvikle arealer innenfor byggesonen på nye måter for å få plass til alle og møte byens behov.

For bygg fra 28 til 42 meter har det kun vært 10 områder som kunne vurderes i den gjeldende høyhusstrategien: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Forskningsparken, Nydalen, Sentrumsringen, Storo, Sinsen, Økern, Ensjø og Bryn.

Nå skal man også se på både hvor høyt man skal kunne bygge og hvilke områder som kan egne seg. Hermstad opplyser at disse kollektivknutepunktene også skal vurderes:

• Grorud stasjon
• Furuset
• Breivoll
• Helsfyr
• Ryen
• Hauketo.

MDG-politikeren vil ikke utelukke gigantbygg på over 117 meter — hverken i området rundt Oslo S, Vaterland og Bjørvika eller langs de såkalte knutepunktene.

— Høyhus kaster skygge

— At området rundt Oslo S, som er Norges største kollektivknutepunkt, er et aktuelt område for høye hus, er ingen hemmelighet. I dag er Oslo Plaza, et hotell fra 1980-tallet, Oslos høyeste bygning. Om vi skal tillate noe høyere, kommer an på om vi mener det kan gjøres på en god måte for Oslo. Jeg vil ikke forskuttere noen ting her. Mitt utgangspunkt er at jeg er nysgjerrig og opptatt av å finne gode løsninger.

Hvor høyt tenker byråden er akseptabelt? Går det en grense et sted?

— Det er klart det går en grense et sted! Høyhus kaster skygge og tar også en bit av himmelen for folk på bakken, for bare å nevne noe. Men høyhus kan også gi mulighet til å forbedre et område på bakkeplan, med mer grønt og torg. Jeg vil også understreke at plan- og bygningsetatens vurderinger vil bli sendt på høring, slik at folk kan komme med innspill og kommentarer, før vi på rådhuset skal behandle et forslag, informerer byråden.

Byantikvaren reagerer

En som kommer til å komme med innspill — og innsigelser — er Byantikvaren.

Janne Wilberg frykter mange av Oslos kvaliteter vil gå tapt med utstrakt utbygging av høyhus. Hun mener også høyhusene kan gå på bekostning av befolkningens livskvalitet.

— Høyhus er ikke noe nytt og gir en del lokalklimatiske utfordringer i så nordlige trakter som våre. Lav solvinkel gir ekstra lange slagskygger, og høyhus trekker ned kaldere og sterkere vindstrømmer og lager vindtunneler. Skygge og kjøling kan være positivt i sørlige strøk, men ikke i vårt klima, sier Wilberg til VårtOslo.

Byantikvaren peker på at Oslo har en egen kvalitet, hvor både kontakten til fjorden og de grønne åsene er kvaliteter som kjennetegner byen og gir byen en sterk identitet. Denne kvaliteten advarer hun sterkt mot å svekke, spesielt nær fjorden.

— Høyhus her vil være som om de som satt på første rad på teateret reiste seg opp og de andre ble sittende igjen bak. Her er også noe av det viktigste «arvesølvet» til både byen og nasjonen, og vil en eksperimentere med høyhus bør en derfor heller gjøre det på avlastende knutepunkter utenfor den historiske byen.

— Oslo blir en parantes

Wilberg mener Oslo vil miste sin identitet og ende opp som en parantes i internasjonal sammenheng dersom man bygger mye og høyt.

— Oslo har identitet som historisk europeisk by og som en verdig hovedstad. Her har vi kvaliteter hvor vi kan hevde oss også i internasjonal sammenheng. Hvis vi skal kaste det på båten for å ta opp konkurransen med kapitalsterke høyhusbyer, blir vi fort en parantes i bakre rekke av et sterkt heat på mange hundre, og langt større, byer, fortviler Wilberg og legger til:

— Det er kanskje et korrekt uttrykk for Norge som nyrik oljenasjon, hvor vi som «gulfstat» har høy investeringsvilje og lar kapitalkreftene få dominere byens skyline, i stedet for god byutvikling for alle.

Flere gigantplaner

Bare i områdene rundt Oslo S er det en lang rekke planer om nye høyhus — eller påbygning av eksisterende bygg.

Der Postterminalen lå i Biskop Gunnerius gate 14B har det i mange år eksistert planer om å bygge Norges høyeste blokk på 135 meter. Planene er foreløpig nedskalert til 110 meter. Et steinkast unna toppetasjen i det bygget er det planlagt et rundt 100 meter høyt tårn på Oslo Spektrum.

I nabobygget på Lilletorget ønsker eierne å reise bygget OsloSolar med samme høyde.

Samtidig skal Oslo Plaza bygges på og bli høyere. Postgirobygget skal også strekke seg nærmere skyene.

På Oslo S ønsker ønsker man å bygge over 100 meter med prosjektet «Nordisk Lys». I tillegg kommer Landbrukskvartalet i Schweigaards gate der et bygg på 20 etasjer forberedes til politisk behandling.

Litt lenger oppe i gata, der bussterminalen ligger i dag, ønsker eierne av Galleri Oslo å gå videre med planene om et Barcode-lignende prosjekt med en lang rekke høyhus.

— Dårligere bokvalitet

Byantikvar Wilberg er ikke begesitret for de mange planene. Hun understreker at Oslo historisk sett er en småskalaby med relativt sett smale gater, sammenliknet med mange andre byer.

— Høye hus i trange gater vil gi dårligere boligkvaliteter og gjøre det mindre attraktivt for opphold på gateplan. Høyhusområdet rundt Oslo S er ikke en spesielt god løsning fordi det ligger så eksponert i byen, mener Wilberg.

Byantikvaren peker på at området både danner bakteppe for Akershus festning som sentral historisk byprofil, legger seg inn mot og i hovedaksen ned fra Slottet mot Ekebergåsen, og vil prege utsikten fra svært mange rundt om i oslogryta.

— Som så mange høyhus er utsikten fra en bygning gjerne verdsatt høyere enn utsikten mot, så det blir fort en prioritering av kvaliteter, understreker hun.

I tiden fremover skal plan- og bygningsetaten lage et forslag som skal sendes ut på høring. Deretter skal etaten ferdigstille et endelig forslag som som skal til politisk behandling.

Byrådet har som mål å få vedtatt en revidert høyhusstrategi i bystyret i løpet av denne bystyreperioden.

SV og Ap ønsker høyhus

I låta «Stakkars Oslo» spør DeLillos: Hvor mange skal få lov til å forsøke seg å bygge deg på ny?

Når VårtOslo tar kontakt med politikerne i byutviklingsutvalget, viser svaret seg å være: «ganske mange».

— Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi opp i volum, blant annet gjennom å bygge flere etasjer. Ny strategi må gi et tydelig signal om at vi ønsker å bygge høyere i Oslo. Når det er knapphet om arealene i en storby som vokser, må vi utnytte høydene, sier Abdullah Alsabeehg, fraksjonsleder for byutvikling i Oslo Arbeiderparti til VårtOslo.

Hans syn støttes av Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og byutviklingsutvalgets nestleder, MDGs Eivind Trædal.

— Høyhusstrategien er moden for revisjon, og at den bør åpne for flere høye bygg på passende steder. Da snakker vi stort sett om områder som allerede har høye bygg, som området rundt Oslo S, men også andre kollektivknutepunkt med høy utnyttelse, forklarer Trædal.

Politisk uenighet

— De aller fleste steder i Oslo tåler dårlig høye hus. For mange utbyggere utfordrer høydebegrensningene som ligger i reguleringer og høyhusstrategien. Vi vil håndheve reglene strengere, varsler Venstres Haakon Riekeles.

Han vil likevel ikke lukke dørene helt for høyhusene. Riekeles mener det viktigste ikke er høyden, men hva som skjer på bakken.

— Vi må unngå at gater, torg og bakgårder blir skyggelagt store deler av dagen. Vi må ikke bare tenke på høyden, også bredden på bygg har mye å si. Smale bygg gir kortvarige skygger på området bak, og er derfor mye mer akseptabelt.

Høyrepolitiker og leder av byutviklingsutvalget, Hermann Kopp, ønsker høyhusdebatten velkommen. Han sier det er umulig å forskuttere hva Høyre vil mene om strategien i fremtiden.

— Det er bestandig klokt å diskutere endringer i tidligere vedtatte planer. Noen ganger kan det være fornuftig å stramme til, andre ganger kan det være aktuelt med en liberalisering. Her må det foretas grundige analyser av behov og problemer, sier Kopp til VårtOslo.

Et miljøargument

Politikerne fra SV, Ap og MDG trekker frem miljøet i sin argumentasjon for høyere bygg.

— Når det er knapphet på arealene i en storby som vokser, må vi utnytte høydene. Høyere hus med mindre fotavtrykk skaper mer plass på bakken som kan brukes til blant annet park og møteplasser. Fremtidig høyhusutbygging må gi noe tilbake til byen, og sikre en mer klimavennlig byutvikling, sier Abdullah Alsabeehg.

Byantikvaren stiller spørsmål ved miljøargumentet. Det er ikke slik at en må bygge høyt for å bygge tett og med kvalitet, mener Wilberg.

— Det historiske sentrum med Kvadraturen er det området i Oslo som har høyest områdeutnyttelse, høyere enn for eksempel Bjørvika. I internasjonale sammenligninger trekkes gjerne Barcelona fram som en tett og bærekraftig by, mens Atlanta trekkes fram som det motsatte. Som kjent er Barcelona en tett, lav by, mens Atlanta har et sentrum full av høyhus, poengterer Janne Wilberg.