Mest lest
Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Tre av Oslo Aps bystyrerepresentanter ønsket vervet som varaordfører - Line Oma, Jon Reidar Øyan og Abdullah Alsabeehg. Ingen turte på forhånd spå utfallet av kampen om å få det nest mest fremtredende vervet som folkevalgt i hovedstaden.
Men nå er det klart etter en avstemning i Arbeiderpartiets bystyregruppe - 35 år gamle Abdullah Alsabeehg tar over vervet etter Kamzy Gunaratnam, som forsvinner til Stortinget de neste fire årene.
— Jeg blir ofte stemplet som minoritetspolitiker. Jeg er selvsagt opptatt av å huske hvor jeg kommer fra, sier Alsabeehg til VårtOslo før han spør:
— Men blir en flink fotballspiller som skårer mål kalt en minoritetsfotballspiller?
Alsabeehg vokste opp i Bahrain, men fordi faren drømte om et bedre samfunn, for frihet og demokrati og kjempet mot diktaturet, måtte familien flykte.
I 1989 kom familien til Norge. De bodde to år i asylmottak på Klemetsrud, deretter i en kommunal bolig på Holmlia.
Etter hvert flyttet familien sammen i en generasjonsbolig i Prinsdal. Altså har Abdullah bodd hele livet sitt i Norge på Søndre Nordstrand med foreldrene og seks søsken.
Men Abdullahs oppvekst var langt fra enkel, selv om han skulle ende opp i et av verdens rikeste land. Han var nemlig født med sigdcelleanemi, en sykdom som forårsaker anemi, eller lav blodprosent.
I tillegg har han en hofteskade som gjorde at han helt til han var 19 måtte gå med krykker.
— Hele oppveksten min var preget av innleggelser på Ullevål og operasjoner. Skolegangen min foregikk på sykehuset. Flere ganger holdt jeg på å dø, fortalte han til VårtOslo da han bestemte seg for å kjempe om varaordfører-vervet.
Det var en tøff oppvekst, oppsummerer han. For Abdullah betydde erfaringene med å ha sett døden i øynene i ung alder at bestemte seg for å bidra til samfunnsendringer.
— Jeg var låst til senga og tenkte at faen, jeg skal redde verden og få til mye. Jeg innstilte meg på at livet var kort, at jeg måtte oppnå ting tidlig og stille opp for andre, sier 35-åringen.
— I helsesystemet ser du hva samfunnet stiller opp med for deg i en vanskelig situasjon. Det ga meg en takknemlighet og et engasjement. Det er noe jeg vil styrke og bevare, sier bystyrepolitikeren.
I ungdomsskolen skulle livet til Abdullah endre seg dramatisk til det bedre. Legene fant endelig en medisin som fungerte.
— Mange ganger opplevde jeg at jeg ikke kunne hjelpe meg selv. Men det var litt av en kontrast å gå fra en situasjon hvor familien knapt har råd til legehjelp og at faren din må donere blod til deg, til å bli en del av den norske velferdsstaten.
Abdullah mener de tøffe opplevelsene har gjort ham sterkere og gjort at han setter større pris på den energien og tiden man har.
Fremdeles har han en skade i hoften og har behov for universell utforming. Det har også søsteren, som er multifunksjonshemmet.
— Mange sier jeg har oppnådd mye i ung alder. Men ingen vet hvor lenge man lever. Jeg setter stor pris på den tida jeg har, sier han.
Nå er Abdullah fra Søndre Nordstrand blitt varaordfører i Norges hovedstad. Formelt sett blir han riktignok ikke varaordfører før i onsdagens bystyremøte. Men det er altså kun en formalitet.
Et annet spørsmål den 35 år gamle Ap-politikeren er opptatt av er å representere det han kaller ytre by, Groruddalen og Søndre Nordstrand.
— Jeg har lyst til å gjøre noe med forskjellene spesielt i ytre by, sier han.
— Vi må ha en bedre forståelse av hvordan folk tenker i ulike deler av Oslo, og ikke minst ytre by. Jeg merket det for eksempel da jeg sto på stand under valgkampen på Grünerløkka og Grønland. Der fikk jeg en rekke ganger spørsmålet om hva Arbeiderpartiet mente om leting etter olje, sier Oslos nye varaordfører
— På Grorud og Søndre Nordstrand, hvor jeg sto mange ganger under valgkampen, fikk jeg aldri det spørsmålet. Det er forskjell på folk i Oslo, ut fra hvor man bor, sier Alsabeehg.
Men livet til Abdullah består ikke bare av politikk. For to år siden fikk han Kamila med Amina Sahan.
Også kona har et brennende hjerte for byen, og i 2019 ble hun nominert av Aftenposten til Årets osloborger for sitt arbeid med Nøkkel til byen, en rekke samtaler mellom de store kunst- og kulturinstitusjonene i byen og ungdommer i Oslo øst som besøker disse sjeldent.
— Jeg ønsket meg en jente, siden det var gått lang tid siden familien fikk en jente. Det er en glede hver dag å komme hjem til toåringen. Selvfølgelig er det slitsomt når hun vekker meg hver morgen klokka 5-6. Men gleden er mye større, sier pappa Abdullah.