Ormsund 12III
I et mulighetsstudie inngår Ormsundveien 12 som en del av et storskala byøkologisk prosjekt. Foto: Pål Velo

71 kommunale bygg i Oslo står tomme

I seksårsperioden 2010-16 fikk Oslo solgt eller tatt i bruk 60 prosent av tomme kommunale bygg. De siste årene har utviklingen stoppet opp. Tegn på at de vanskelige gjenstår, sier bystyremedlemmer.

En liste utarbeidet av eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) viser at antallet tomme kommunale bygg i Oslo er 71. Listen inneholder alt fra gamle sveitservillaer, militære anlegg, skoler og hytter i Marka uten verken vann, strøm eller adresse.

Totalarealet i byggene er på nærmere 52 000 kvadratmeter, ifølge en beregning gjort av Journalen. En fjerdedel av byggene er tilknyttet vernevedige Skar leir, som ligger tett på Oslos drikkevannskilde ved Maridalsvannet.

Å ta i bruk dette anlegget er vanskelig av hygieniske årsaker, opplyser EBY.

Holmenkollen fjellanlegg
Fjellanlegget under Holmenkollbakken ble bygget som hovedkvarter for Det tyske luftforsvaret. I etterkrigstiden ble anlegget overtatt av Forsvarsbygg og solgt til Oslo Kommune i 2007. I dag står anlegget tomt. Deler av det er fredet. Foto: Pål Velo

Spikret igjen vinduene, lot bygg forfalle

Ivar Johansen (SV), medlem av finanskomiteen i Oslos bystyre, har i årevis bedt EBY fremlegge oversikten over tomme kommunale bygg og publisert listen på sin blogg. Første gang var i 2010. Den gang var listen på 173 bygg, altså 60 prosent flere enn i dag.

Ivar Johansen
SVs Ivar Johansen publiserer en oversikt over tomme kommunale bygg. Foto: Privat

Johansen fikk da resten av bystyret med seg på å vurdere alternativ bruk, dersom det var sannsynlig at kommunens bygg ble stående tomme i mer enn seks måneder.

– I stedet for å sette inn et nytt vindu, ville man før spikre det igjen og la bygget forfalle. Et tomt bygg blir utsatt for hærverk og råte. Jeg har alltid ment at det å ta i bruk et bygg er det viktigste vi kan gjøre for å bevare det, sier Johansen til Journalen.

Ormsund 12
Bor du her? Grafitti og gjenspikrede dører og vinduer preger den vernede sveitservillaen i Ormsundveien 12, som har stått tom i ti år. Foto: Pål Velo

Færre eiendomsforetak hjelper

– Men kommunen har blitt mer bevisst på å ta ting i bruk, enten ved å leie det ut eller selge til private aktører, sier bystyreveteranen.

Etter Johansens vurdering har eiendomsreformen fra 2004 spilt en stor rolle. Reformen reduserte kommunens over 40 eiendomsforvaltere til seks eiendomsforetak.

Sist gang han la frem en liste over kommunens tomme bygg var i 2016. Da var antallet tomme kommunale bygg 73, altså kun to flere enn årets oppdaterte versjon.

– Dette illustrerer at man har jobbet seg gjennom listen og fått unna de enkle prosjektene. Nå sitter man igjen med vanskeligere saker, mener Johansen.

Rosenhoffgata 8
Denne barnehagen er delvis renovert etter brann. Bygget skal rehabiliteres og blir sannsynligvis en erstatningsbarnehage. Foto: Pål Velo

En kvart milliard til vedlikehold

Den vurderingen støtter Frode Jacobsen (Ap), som leder bystyrets finanskomite, i en e-post til Journalen: – Årsaken til at bygg står tomme er ofte at de ikke er forsvarlige å ta i bruk uten større oppgraderinger og brannsikkerhet, skriver han.

– Det må jobbes systematisk med å kartlegge bygg vi, bydelene eller frivilligheten har bruk for og bygg som eventuelt kan selges. Eventuelle salgsinntekter skal brukes til å finansiere oppussing av bygg kommunen vil beholde.

I bystyrets økonomiplan for 2019 er det foreslått å øke bevilgningene med 230 millioner for å styrke rehabiliteringen av kommunale bygg de neste tre årene.

Ormsund 12II
Kan det bli gull ut av gråstein her? Foto: Pål Velo

«Forvaltningens iboende treghet»

Tross den positive utviklingen med færre tomme kommunale bygg, mener Ivar Johansen at «forvaltningens iboende treghet» stadig er et problem.

Han mener flere bygg kan tas i bruk, også midlertidig, gjennom å tenke utradisjonelt. Et eksempel på dette finner vi på Nedre Bekkelaget, med det byøkologiske prosjektet i den vernede sveitservillaen i Ormsundveien 14. Denne sto lenge tom.

Prosjektet ble vedtatt av bystyret i 2007 og har gradvis utviklet seg i løpet av det siste tiåret.

Ormsundveien 14
For ti år siden vedtok bystyret at sveitservillaen i Ormsundveien 14 skulle være et beboerdrevet byøkologisk prosjekt. Bygget leies av Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Foto: Pål Velo

Byøkologi ukjent for saksbehandlere

– Samarbeidet med kommunen var lenge vanskelig, og byøkologi er et ukjent begrep for forvaltningen. De siste årene har samarbeidet vært relativt godt, og EBY har gjennomført omfattende vedlikehold, sier medlem av Ormsund byøkologiske buforening, Anne-Rita Andal, til Journalen.

Hun mener den kommunale forvaltningen frem til de siste årene har vært underlagt en boligpolitikk der markedet har lagt føringer og der beboere, spesielt leieboere, har hatt lite innflytelse.

– Kommunens politiske ledelse må veilede forvaltningsapparatet for å heve kompetansen om beboermedvirkning og byøkologi dersom flere slike prosjekter skal realiseres, sier Andal.

Portnerboligene i Tøyenparken
I Tøyenparken står disse to portnerboligene tomme, og vinduene i første etasje er spikret igjen. Disse vil bli pusset opp og satt i bruk av Lille Tøyen fotballklubb til neste år. Foto: Pål Velo

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer