To personer ble drept og ti alvorlig skadet i skytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub for å feire pride natt til lørdag 25. juni 2022.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Over 100 ofre krever 350.000 kroner hver
– Det er 110 personer som ikke fikk pådømt kravet sitt i saken mot Matapour, som var i området som ikke ble fysisk skadet, men som ble psykisk skadet, ifølge den koordinerende bistandsadvokaten.
Ytterligere 110 personer som var ved 25. juni-angrepet i Oslo sentrum i 2022, krever oppreisning under terrorrettssaken mot Arfan Bhatti.
Den koordinerende bistandsadvokaten, Christian Lundin, varslet om erstatningskravet under innledningsforedraget sitt i forbindelse med oppstart av rettsaken i Oslo tingrett tirsdag.
To personer ble drept og ti alvorlig skadet i skytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub i sentrum for å feire pride natt til 25. juni 2022.
I tingrettens behandling av saken mot Zaniar Matapour, som ble dømt til forvaring blant annet for drap på to personer i forbindelse med angrepet han gjennomførte, ble 312 personer som var i området, men ikke ble truffet av skudd, tilkjent erstatning. Disse fikk 350.000 kroner hver i oppreisning.
– Det er 110 personer som ikke fikk pådømt kravet sitt i saken mot Matapour, som var i området som ikke ble fysisk skadet, men som ble psykisk skadet, forteller Lundin.
Fire av ofrene skal vitne
Lundin varsler det samme kravet for de 110 personene i rettssaken mot Bhatti. Fire av dem skal vitne senere i rettssaken.
Han opplyste i retten av planen var å fremme kravene under ankesaken mot Matapour.
Denne blir imidlertid ikke noe av da Matapour i januar trakk anken, og dommen ble rettskraftig.
Ifølge bistandsadvokaten, er i tillegg noe av grunnen til at kravene ikke har kommet før nå, at flere ikke visste at de hadde rett til oppreisning.
Han opplyste også at mange er så traumatisert at det har bidratt til at de i utgangspunktet ikke gjorde det.
Mener Bhatti sto bak
Bhatti står tiltalt for medvirkning til terrorhandling etter 25. juni-skytingen.
Han nektet, som ventet, for å ha noe som helst å gjøre med terrorangrepet for tre år siden under første dag i retten, som var satt av til innledningsforedragene. Aktoratet på sin side mener han var arkitekten bak.
Fakta om terrorrettssaken:
- Klokken 01.13 natt til lørdag 25. juni 2022 avfyrte Zaniar Matapour (45) 18 skudd mot personer som befant seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og utestedet London Pub i Oslo sentrum. Skytingen fant sted under Oslo Pride.
- Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen ble drept av skuddene, mens ni andre ble påført skuddskader. Totalt 312 personer har hatt status som fornærmet i saken.
- Matapour sto tiltalt for grov terror. Oslo tingrett slo 4. juli i fjor fast at han var tilregnelig etter tiltalen og dømte ham til en straff av forvaring i 30 år, med en minstetid på 20 år. Han anket dommen, men trakk anken i januar 2025.
- Ytterligere fire personer ble opprinnelig siktet i saken, blant dem islamisten Arfan Bhatti. Alle nektet straffskyld.
- Bhatti er nå tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen. Påtalemyndigheten mener angrepet fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
- Rettssaken mot Arfan Bhatti starter i Oslo tingrett tirsdag og er berammet fram til 7. november.
Kilde: NTB
Retten fikk innledningsvis se overvåkingsbilder som viser skytingen, samt at Matapour ble overmannet. I tillegg spilte aktoratet av Matapours innlesning av en troskapsed til ekstremistgruppa IS.
Påtalemyndigheten mener angrepet fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
– Denne saken gjelder den mannen påtalemyndigheten mener sto bak terrorangrepet, og det er Arfan Bhatti, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås i sin innledning.
Gravås brukte mye tid på å tegne et bilde av Bhatti som en farlig mann med en omfattende straffehistorikk. Allerede som 16-åring slo og knivstakk han en butikkeier i 1994. Hun fortsatte med å vise til en lang rekke straffesaker og dommer mot Bhatti.
Advarer mot å dømme på inntrykk
Forsvarerne til Bhatti advarer retten mot å dømme ham i terrorrettssaken basert på saker der han er omtalt, men ikke dømt.
En av Bhattis tre forsvarere, advokat Bernt Heiberg, holdt sitt innledningsforedrag tirsdag ettermiddag.
– Hvis vi skal se på straffehistorikken, er Bhatti siden skytingen mot synagogen i 2006 ikke domfelt for relevante forhold til denne tiltalen, sa Heiberg.
– Må se bort fra medieomtalen
I 2008 ble Bhatti dømt for medvirkning til skadeverk på synagogen på St. Hanshaugen, men frikjent på et annet tiltalepunkt om planlegging av terror mot USAs og Israels ambassader.
– Retten må være forsiktig med å legge til grunn av Bhatti har begått handlinger som han ikke er dømt for, sa forsvareren.
Han sa også at retten må se borti ifra bildet av Bhatti som kommer fra medieomtale og at dette ikke gir et klart bilde av tiltalte.
– Vi har flere vitner som skal belyse hvordan Bhatti er i sitt daglige liv. Ikke hvordan han fremstår i mediene, men hvordan han er i en-til-en-relasjoner, fortsatte Heiberg og sa at vitnene kommer fra både Norge og Pakistan.
Fakta om Arfan Bhatti:
- Arfan Qadeer Bhatti er 48 år gammel norsk statsborger med pakistansk bakgrunn.
- Tidligere medlem av den kriminelle gjengen Young Guns i Oslo.
- I 1997 domfelt for å ha knivstukket en butikkeier, året etter for å ha skutt en person under et torpedooppdrag.
- Er også straffedømt for trusler og utpressing.
- Etter å ha sluppet ut av fengsel i 2002 sto han fram som islamist.
- I 2008 dømt for medvirkning til skadeverk på synagogen i Oslo, men frikjent for tiltalepunktet om planlegging av terror mot USAs og Israels ambassade.
- Reiste til Pakistan i slutten av 2012 og meldt savnet av familien i januar 2013. Høsten etter ble han pågrepet og fengslet i Pakistan, men satt fri igjen i august i 2014.
- *Returnerte frivillig til Norge i januar 2015. Pågrepet ved ankomst og siktet for vold mot ekskona og de to eldste barna på seks og åtte år. Politiet fikk ikke medhold i varetektsfengsling.
- 25. mars 2015 dømt i Oslo tingrett til ti måneders fengsel, hvorav fire betinget, for å ha slått barna i forbindelse med Koran-lesing i 2012.
- 8. januar 2016 dømt til 14 dagers fengsel i Oslo tingrett for å ha kastet eller dyttet sin kone mot en sengekant slik at hun fikk store smerter i ribbeina. Bhatti anket, men anken ble senere avvist av Høyesterett.
- Pågrepet og varetektsfengslet i mai 2017, siktet for brudd på våpenlovgivningen. Løslatt i september samme år.
- Mente seg forfulgt av politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og saksøkte i 2018 staten med krav om oppreisning og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Bhatti fikk ikke medhold i kravet om tapt arbeidsfortjeneste, men ble tilkjent 47.600 kroner i oppreisningserstatning og 70.245 kroner i sakskostnader.
- Ble 23. september 2022 etterlyst internasjonalt av norsk politi i forbindelse med etterforskningen av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni, siktet for medvirkning til terrorhandling. Ble i mai 2024 utlevert fra Pakistan til Norge.
- Tirsdag starter rettssaken hvor han er tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen 25. juni 2022, og for i perioden juni til september 2022 å forsøkt å inngå terrorforbund med hemmelig agent fra Etterretningstjenesten.
Kilde: NTB
Trekker terrordommen i tvil
Heiberg viste til at klienten en rekke ganger har vært i politiets søkelys.
– Og i tilnærmet samtlige av disse er saken henlagt fordi det ikke foreligger bevismessig dekning for at Bhatti har hatt noen rolle i disse, sa han.
Advokaten sådde også tvil om det Zaniar Matapour, ifølge en rettskraftig dom, gjorde, faktisk omfattes av terrorbestemmelsen. Matapour er dømt til forvaring.
Dessuten kommer forsvarssiden ifølge advokaten under rettssaken til å ta opp spørsmålet om mulig ulovlig tiltaleprovokasjon, gjennom at en hemmelig agent fra etterretningstjenesten utga seg for å være i ekstremistgruppa IS.
