Arfan Bhatti avbildet i Oslo tingrett i 2018, med sin advokat John Christian Elden, da han møtte staten ved Justis- og beredskapsdepartementet i retten i forbindelse med at han mente seg urettmessig forfulgt av politiet.Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB
– Bhatti er Norges mest frifunnede mann. Han regner med å bli frifunnet nå også
Zaniar Matapour har ikke sagt ett ord siden terrorangrepet 25. juni 2022. Nå håper Arfan Bhatti at vennen vil bryte tausheten når rettssaken mot ham selv starter.
Publisert
Annonse
Tirsdag starter terrorsaken mot Arfan Bhatti etter 25. juni-angrepet i Oslo tingrett.
Over 30 år etter at 48-åringen første gang ble domfelt, risikerer han nå forvaringsstraff når rettsoppgjøret starter tirsdag etter terrorskytingen under pridefeiringen i Oslo 25. juni 2022.
– Bhatti er Norges mest frifunnede mann. Han er gjentatte ganger blitt uriktig anklaget av påtalemyndigheten, og han regner med å bli frifunnet denne gangen også. Da er selvsagt ikke forvaring aktuelt, sier Bhattis forsvarer, Bernt Heiberg, i forkant av rettssaken.
Fakta om Arfan Bhatti:
Arfan Qadeer Bhatti er 48 år gammel norsk statsborger med pakistansk bakgrunn.
Tidligere medlem av den kriminelle gjengen Young Guns i Oslo.
I 1997 domfelt for å ha knivstukket en butikkeier, året etter for å ha skutt en person under et torpedooppdrag.
Er også straffedømt for trusler og utpressing.
Etter å ha sluppet ut av fengsel i 2002 sto han fram som islamist.
I 2008 dømt for medvirkning til skadeverk på synagogen i Oslo, men frikjent for tiltalepunktet om planlegging av terror mot USAs og Israels ambassade.
Reiste til Pakistan i slutten av 2012 og meldt savnet av familien i januar 2013. Høsten etter ble han pågrepet og fengslet i Pakistan, men satt fri igjen i august i 2014.
*Returnerte frivillig til Norge i januar 2015. Pågrepet ved ankomst og siktet for vold mot ekskona og de to eldste barna på seks og åtte år. Politiet fikk ikke medhold i varetektsfengsling.
25. mars 2015 dømt i Oslo tingrett til ti måneders fengsel, hvorav fire betinget, for å ha slått barna i forbindelse med Koran-lesing i 2012.
8. januar 2016 dømt til 14 dagers fengsel i Oslo tingrett for å ha kastet eller dyttet sin kone mot en sengekant slik at hun fikk store smerter i ribbeina. Bhatti anket, men anken ble senere avvist av Høyesterett.
Pågrepet og varetektsfengslet i mai 2017, siktet for brudd på våpenlovgivningen. Løslatt i september samme år.
Mente seg forfulgt av politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og saksøkte i 2018 staten med krav om oppreisning og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Bhatti fikk ikke medhold i kravet om tapt arbeidsfortjeneste, men ble tilkjent 47.600 kroner i oppreisningserstatning og 70.245 kroner i sakskostnader.
Ble 23. september 2022 etterlyst internasjonalt av norsk politi i forbindelse med etterforskningen av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni, siktet for medvirkning til terrorhandling. Ble i mai 2024 utlevert fra Pakistan til Norge.
Tirsdag starter rettssaken hvor han er tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen 25. juni 2022, og for i perioden juni til september 2022 å forsøkt å inngå terrorforbund med hemmelig agent fra Etterretningstjenesten.
Kilde: NTB
Han forsvarer Bhatti sammen med kollegene Inger Zadig og John Christian Elden.
Bhattis forsvarer, Bernt Heiberg (stående), sammen med John Christian Elden, som også er forsvarer for Bhatti, i tillegg til Inger Zadig, i retten ved en tidligere anledning.Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås er aktor i saken sammen med kollega Sturla Henriksbø.
Hun beskriver saken som omfattende og sier at politiet, statsadvokatene selv og Riksadvokaten alle har tatt stilling til bevisene som nå skal legges fram i retten.
– Det er en omfattende sak med et stort bevisbilde og mange detaljer. Sånn sett er det en krevende sak, sier Gravås.
Blant vitnene som er innkalt til å avgi forklaring, er tidligere leder for EOS-utvalget og nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), og sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andres Stensønes.
Som under rettssaken mot Zaniar Matapour, er også et hemmelig vitne fra E-tjenesten innkalt for å redegjøre for hvordan agenten som hadde kontakt med Bhatti opererte.
To personer ble drept og ti alvorlig skadet under terrorskytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub sentrum for å feire pride.
Til sammen hadde 312 personer status som fornærmet da Zaniar Matapour sto for retten.
Han ble dømt til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år.
Nå er Zaniar Matapour er innkalt som vitne og har forklaringsplikt for retten.
Fakta om terrorrettssaken:
Klokken 01.13 natt til lørdag 25. juni 2022 avfyrte Zaniar Matapour (45) 18 skudd mot personer som befant seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og utestedet London Pub i Oslo sentrum. Skytingen fant sted under Oslo Pride.
Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen ble drept av skuddene, mens ni andre ble påført skuddskader. Totalt 312 personer har hatt status som fornærmet i saken.
Matapour sto tiltalt for grov terror. Oslo tingrett slo 4. juli i fjor fast at han var tilregnelig etter tiltalen og dømte ham til en straff av forvaring i 30 år, med en minstetid på 20 år. Han anket dommen, men trakk anken i januar 2025.
Ytterligere fire personer ble opprinnelig siktet i saken, blant dem islamisten Arfan Bhatti. Alle nektet straffskyld.
Bhatti er nå tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen. Påtalemyndigheten mener angrepet fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
Rettssaken mot Arfan Bhatti starter i Oslo tingrett tirsdag og er berammet fram til 7. november.
Kilde: NTB
I forbindelse med etterforskningen og iretteføringen av sin egen straffesak, sa ikke den terrordømte mannen ett ord verken til politiet eller dommerne. Nå håper imidlertid både aktoratet og Bhattis forsvarere at han vil snakke om relasjonen mellom vennene.
– Bhatti ønsker saken så godt opplyst som mulig, og vi håper Matapour vil forklare seg om sine motiver i stedet for at vi skal basere oss på antakelser, sier Heiberg.
Også aktoratet og de mange fornærmede som overlevde terrorangrepet, men fremdeles er preget av den dramatiske hendelsen, håper Matapour vil fortelle sin historie.
– Vi vil veldig gjerne høre hva han har å si. Vi håper han vil opplyse saken. Mange vil vite hva som skjedde og hvorfor, sier Gravås.
Foruten medvirkning til terrorangrepet i Oslo, er Bhatti også tiltalt for å forsøkt å inngå i et terrorforbund med hemmelig agent fra etterretningstjenesten, men som han trodde var en person med tilknytning til IS.
– Bhatti erkjenner ikke straffskyld. Han forklarer at han ikke hadde noen rolle i verken planlegging eller gjennomføring av angrepet, sier Heiberg.
– Å bli domfelt for terrorangrep, krever at det foreligger terrorhensikt. Etter vårt syn, er det betydelig tvil om angrepet var rettet mot pride eller om Matapours hensikt var en annen. Vi kommer til å bruke mye tid under hovedforhandlingen på dette temaet, sier forsvareren videre.
Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås da Oslo statsadvokatembeter orienterte om tiltalen mot Arfan Bhatti i april. Tirsdag starter saken i Oslo tingrett.Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Tidligere jødisk forstander skal vitne
Et av aktoratets mål er at dommeren skal forstå hvem 48-åringen virkelig er.
Av den grunn er også tidligere leder av Det Mosaiske Trossamfundi Oslo, Anne Sender, stevnet inn som vitne.
Hun vitnet også da Bhatti i 2008 sto tiltalt for terror mot synagogen på St. Hanshaugen, men endte med å bli frikjent for dette, men dømt for skadeverk.
– Denne saken er ikke bundet av dommen mot Matapour. Bhatti skal vurderes individuelt, og spørsmålet om forvaring handler om gjentakelsesfare og straffens lengde. Retten må vurdere om samfunnet skal ha beskyttelse, sier Gravås.
