Brannsjefen advarer mot foreslått budsjettkutt: - Det betyr nedbemanning og lavere beredskap

Per nå skal det være 56 brannfolk i beredskap i Oslo. De er spredd rundt på byens ulike brannstasjoner og er klare til å rykke ut for å redde liv ved branner og ulykker.

Men slik vil det ikke bli i fremtiden dersom bystyret vedtar den foreslåtte økonomiplanen for de kommende årene, advarer Oslos brannsjef.

- Digitale løsninger fikser ikke alt

Økonomiplanen er fremmet av det avgått Ap/SV/MDG-byrådet, og inneholder en såkalt rammereduksjon på rundt 3 prosent hvert år fremover. 

Slike reduksjoner foreslås ofte når politikere og toppbyråkrater mener ulike kommunale etater og virksomheter kan effektivisere driften noen få prosent hvert år. For eksempel med smartere digitale løsninger.

- Man trenger folk der ute for å gjøre jobben. Digitale løsninger vil ikke fikse alt, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat.

Denne uken har brannsjefen møtt bystyrets miljø- og samferdselsutvalg for å forklare konsekvensene av de foreslått kuttene. Dersom de vedtas, kan det bety forskjellen på liv og død.

Svake grupper overrepresentert

- Nå ligger det inne en rammereduksjon, men den er ikke så veldig stor for 2024. Og vi skal selvfølgelig snu alle steiner for å tilpasse oss den, sier Myroldhaug .

I snart 20 år har Monika (44) jobbet med ungdom i Groruddalen: – Jeg frykter ikke svenske tilstander

- Men i økonomiplanen for perioden fremover er reduksjonen på et sånt nivå at det betyr nedbemanning. Enten av det forebyggende arbeidet eller beredskapen. Eller begge deler. Det er vanskelig å effektivisere beredskapen egentlig, sier brannsjefen.

Statistikk om dødsbranner i Oslo de siste årene viser tydelig hvem som omkommer. 

Det er i hovedsak svake grupper som rusavhengige og hjemmeboende eldre. I tillegg er bygårdene i sentrale bydeler overrepresentert på brannstatistikken.

Vil bryte forskrift

Oslos bygårder, de såkalte 1890-gårdene, klassifiseres som "risikobygg" av brannvesenet. 

Derfor bruker brann- og redningsetaten mye tid og ressurser på forebyggende arbeid, som for eksempel bedre brannsikring av bygårdene.

- Ressursbruk i forebyggende arbeid vil med budsjettforslaget fortsatt være under forskriftskravet. Vi har en ganske stor styrke som jobber forebyggende fordi det er ganske strenge krav til den dimensjoneringen i forskriften, sier Jon Myroldhaug .

- Og vi mener vi gjør en god jobb. Men det er altså krav om ett årsverk per 10.000 innbyggere for å gjøre alle disse forebyggende oppgavene, påpeker brannsjefen.

Han sliter med å finne ut hvor brann- og redningsetaten kan effektivisere. Per i dag er allerede beredskapen ved brannstasjonene helt avhengig av mye overtidsbruk for å få turnusene til å gå opp.

Brudd på arbeidsmiljøloven

- Vi har store utfordringer med et høyt overtidsforbruk for å få på plass beredskapen, forklarer Myroldhaug .

Rektor ved østkantskole: - Foresatte varsler at deres barn har blitt presset for penger

Han beskriver en hverdag i brann- og redningsetaten der bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) stadig brytes for å holde en forsvarlig beredskap.

- Det er ikke bra å basere seg på så mye overtid. Det er sårbart i forhold til å bemanne enkeltvakter, og det er selvfølgelig risiko for AML-brudd. Vi hadde masse AML-brudd, men har fått redusert dem til et lavere nivå, sier Myroldhaug .

Den virkeligheten Oslos brannsjef beskriver er altså før det er vedtatt en eventuell rammereduksjon i budsjettene for kommende år. Dersom bystyreflertallet i budsjettbehandlingen frem mot jul går inn for kuttene, vil trolig bruddene på arbeidsmiljøloven øke i Oslo brann- og redningsetat, mener han.

- Det er fremdeles mange AML-brudd, og sannsynligvis er det ikke mulig å drive en beredskapsetat uten AML-brudd. Men det skal selvfølgelig være så lavt som overhodet mulig, sier Jon Myroldhaug .

Mener dette storanlegget vil gjøre Oslo til en tryggere by: – Står bedre rustet når noe inntreffer