Embla Kristoffersen Sjøvoll går på Elvebakken videregående
skole og er russ i år. Elvebakken er ikke en busskole. Det vil si at de færreste av elevene på Elvebakken, er på en russebuss. Likevel dannes det som heter konsepter, forteller Embla.
Det avgjør i stor grad hvem du tilbringer tid med før
og under russefeiringen.
Hva er konsept?
– Et konsept er egentlig en bussgjeng, bare uten buss, informerer
Embla.
Hun forteller at et konsept ofte består av mellom 15 og 30 personer, som danner en gjeng og henger sammen før og i russetiden. De som er i samme konsept trenger ikke
nødvendigvis å gå på samme skole.
Sammen lager de en egen logo og et navn som de printer på gensere
til alle i gruppa. De har også en slags avtale om å henge litt ekstra sammen i
tiden før russetiden, dra på vorspiel og fester.
Mange har også egne regler for konseptet, men det viktigste er å ikke røpe navnet eller logoen før det som kalles slippsesongen.
– Slippfest er egentlig bare en svær fest hvor man også forteller hvem man er og hva man heter, sier Embla.
Navnet og logoen til konseptet er hemmelig helt frem til slippfesten. Embla forteller at det er vanlig å leie et lokale og inviterer så mange som mulig. Ofte må man betale mellom 50 og 100 kroner for å få komme. Slippfestene begynner allerede i januar.
Kunstig oppdeling
På mange skoler starter planleggingen av hvem man skal være på russebuss eller ha konsept med, allerede i 10. klasse eller første året på videregående. Embla forteller at det ikke er sånn på Elvebakken.
– På Elvebakken så spisser det seg litt til når man er andreklassing og ser at tredjeklassingene har fått på seg russedressene. Men på mange av busskolene må man begynne å tenke de tingene her allerede i første klasse, for å spare opp penger til russebussene.
Selv er Embla i et konsept med 19 andre. De er en sammensatt gjeng fra både Elvebakken, Vika, Munch og Bjerke. Av de 19 er det likevel kun én hun har hengt en del med de siste to og et halvt årene.
– Jeg skal være helt ærlig på det. Jeg synes at oppdelingen av de konseptene vi har i dag, blir veldig kunstig. Det blir ikke nødvendigvis sånn at du er med de du har mest lyst til å være med.
– Du må bestemme deg i slutten av andreklasse for hvem du har mest lyst til å henge med om ett år. Jeg hadde en haug med venner som var på utveksling, som jeg hadde skikkelig lyst til å henge med.
Slik ble det ikke.
Men hun ser også positive sider.
– Det er egentlig ikke så dumt, for man får muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Men det gjør jo også at det virker mer kunstig, og at det er mer kunstig.
Utenforskap
Ifølge Embla har konseptene ofte en avtale om å være sammen på
blant annet natt til 1. mai, 17. mai og på de ulike treffene i løpet av
russetiden. Men for dem som ikke er med i et konsept, er det lett å føle seg
utenfor.
– Det gjør jo at de som ikke er på konseptene, ofte
ikke har noen å være med på disse dagene.
Selv om konsepter for mange kan virke som aktiv ekskludering, mener Embla at de på Elvebakken og de andre sentrumsskolene, er mer åpne for å inkludere de som ikke er på et konsept.
– På skolen min er det en del konsepter som går inn for at alle som ikke har et konsept, dere kan komme hit og være med oss. Og man sier som regel ja hvis noen spør. Også er vi jo så mange, at man ender jo opp med å finne noen som er lik en selv, som man kan ha det veldig hyggelig sammen med.
Viktig å velge et russestyre som er gode på inkludering
Du sa i stad at de som ikke har et konsept, ikke nødvendigvis har noen å være sammen med på arrangementer som natt til 1. mai eller 17. mai. Hvordan tror du det er?
– Jeg tror det er veldig vanskelig. Jeg tror det er skikkelig vanskelig å aldri føle at man helt vet hvor man hører hjemme.
Hun forteller at det er russestyrene på de ulike skolene som tar initiativ til felles arrangementer som skal inkludere alle, og hvor alle er velkomne. Samtidig anerkjenner hun at de som ikke er del av et konsept kanskje synes det er vanskelig å slenge seg med.
– Men så mener jeg jo, og det mener ganske mange andre også, at det er russestyrene sitt ansvar å passe på den inkluderingen som vi vet ikke skjer i konseptene.
– Det har vært veldig viktig for oss, spesielt på Elvebakken, at vi velger folk til russestyret som aktivt er opptatt av å inkludere de som ikke blir inkludert, sier Embla.
Hun trekker frem russestyret på Oslo katedralskole som spesielt gode på inkluderende tiltak i russetiden. Blant annet hadde de en overnatting i skolegården som var åpen for alle.
– Og det er ikke en fyllefest, og det føles ikke nødvendigvis så stort og vanskelig å være med på. For her er det bare alle oss som går på skole sammen som har bestemt oss for at dette skal vi gjøre sammen. Og så trenger det ikke være noe mer enn at vi bare møtes.
Denne saken er basert på Oslopoddens episode "Russefeiringen: Glade tider for noen, utestengelse for andre". Lytt til episoden HER, eller på Spotify / Apple Podcast.
