— Dette er gøy, sier kultur- og samfunnsviter og samtidshistoriker Cathrine Hasselberg om Oslooves prosjekt om å samle 400 oslohistorier rett fra kilden. De to oene i midten av ordet er trukket sammen til et evighetssymbol.

Cathrine (39) samler for tiden inn historiene til 400 oslofolk. – Det er ikke bare politikere og kjendiser som skaper byens historie

I Oslo fins tusenvis av stemmer og tusenvis av historier. Hvilket forhold har oslofolk til byen sin? Historieprosjektet Osloove samler for tiden inn historiene til 400 Oslo-borgere. Deres fortellnger sier mye om hvem vi er.

Publisert

Alle har en historie å fortelle. Samtidshistoriker Cathrine Hasselberg (39) har som mål å videointervjue 400 av Oslos innbyggere i inneværende år.

— Det er ikke bare politikere og kjendiser som skaper byens historie. Alle er med på det, sier samtidshistoriker Hasselberg, som leder prosjektet Osloove

Tallet 400 kommer av at det er 400 år siden middelalderbyen Oslo brant og Christian IV flyttet den nye byen til under Akershus festning, og oppkalte den etter seg selv.

Mange trekker fram turmulighetene i Oslo som det beste ved byen. Her er skiløpere på vei fra Tøyen stasjon til Movatn en perfekt vinterdag.

Naturen er viktig

— I veldig mange av de 130 intervjuene av oslofolk som allerede er klare, trekkes mangfoldet i byen fram. Mange trekker fram Marka og naturen som det beste ved byen, andre trekker fram kulturtilbudet, Operaen og teatrene. Andre igjen sier at det beste ved Oslo er den store variasjonen i restauranter, forteller Hasselberg. 

Korte utdrag av intervjuene ligger på Oslooves nettside.

Osloove har vært nøye på å oppsøke miljøer som ellers har lett for å bli borte i det store mangfoldet. Nå etterlyser Hasselberg spesielt fortellere fra bydelene Bjerke og Søndre Nordstrand

Noen trekker fram utelivet og kulturtilbudet i byen som det beste ved Oslo.

— Vi er alle en del av historien. Alle har noe å bidra med i historien om Oslo. Alle har hovedrollene i sitt eget liv. Gjennom fortellingene får vi være med på at byen går fra å være en liten by, til den internasjonale byen vi kjenner i dag. Dette er gøy, sier Hasselberg.

Fortellere i alle aldre

Hun er stolt av å ha funnet fortellere i alle aldre. Bidragsytere er fra 16 til 93 år, og de som tar seg tid til å lytte til hva som er fortalt, vil temmelig sikkert bli overrasket over hvor mye byen har forandret seg under levetiden til byens eldste. 

Med intervjuene kan en også bli overrasket over hvor mange som har flyttet til byen.1

Det var en tid da butikkene stengte kl 16. på hverdager og klokka 13 på lørdag. Byen var liten, og det var langt til London. Kylling var vanskelig å få tak i, og taco fantes slett ikke.

Kaffebarer hvor praten går i norsk, arabisk, spansk og fransk. Det fantes ikke i Oslo tidligere. Her fra Torggata.

Overrasket over åpenheten

— Jeg er overrasket over åpenheten til de som blir intervjuet. Jeg har inntrykk at de får mye igjen for å bli intervjuet, at selve samtalen med intervjueren blir en god samtale, sier Hasselberg.

At alle opplevelser ikke er gode opplevelser, får vi også vite under intervjuene.

Folk forteller om favorittsteder, sine sterkeste minner, om 22/7 og om 17. mai. Hele samlingen med intervjuer skal til selve byjubileet og utstillingen på Oslo museum i september.

Alle intervjuene skal avleveres til byarkivet i Oslo og på den måten blir de en del av byens hukommelse.

— Vi trenger flere intervjuere. Alle som skal intervjue får en innføring i intervjuteknikk og et historiekurs. Vi betaler ett tusen kroner for hvert ferdig leverte intervju. Vi vil ha med alle som vil, og så mange som mulig, smiler Cathrine Hasselberg.

Powered by Labrador CMS