Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
– Tenk at vi greier å være så fullstendig uforberedt på snø hvert eneste år
– Første snødag i Oslo er alltid kaos. Irriterende, fornøyelig kaos. Det er en slik dag hvor alt vi kan gjøre er å slå ut med armene og akseptere at vi kommer frem når vi kommer frem og at ingen av oss helt vet når det vil bli.
Det snør! Det er ikke engang november ennå og så snør det!
Fyker, gjør det også og valpen, som må ha trodd at dette marerittkalde hvite teppet hun ble født inn i var bekjempet for godt da våren kom og hun endelig kunne nyte tørr asfalt og grønne enger, hopper rundt i vill panikk mens hun gjør stadige forsøk på å snu og få komme hjem igjen. I dag er dagen for hjemtur, ikke for tur-tur, synes hun.
Hjem til sofaen og ullteppet. Snø er ikke for henne. Ikke for meg heller, når sant skal sies. Det er mange år siden sist jeg tok en aketur eller sa pretensiøse ord som forfriskende eller deilig etter å ha gått gjennom snøføyka.
Snøstorm er ikke forfriskende. Det er kaldt! Og vått! Og hustre! Snøstorm er hustre!!! Og det trenger virkelig ikke å komme i oktober!
Her kommer vinteren
Likevel er det noe fornøyelig over denne dagen. Den første snødagen. Alt for mange av mine irriterende venner på sosiale medier bruker dagen til å spille Jokke og Valentinernes «Her kommer vinteren» mens pushvarslene renner inn om forsinkede busser og sommerskodde biler som skaper kø og kjører i grøfta.
Første snødag i Oslo er alltid kaos. Irriterende, fornøyelig kaos. Det er en slik dag hvor alt vi kan gjøre er å slå ut med armene og akseptere at vi kommer frem når vi kommer frem, og at ingen av oss helt vet når det vil bli.
Det spiller ingen rolle hvor mange ganger værmeldingsmenneskene har advart oss. Første snødag tar oss alltid på senga. For mange av oss våger oss ut på veien selv om vi har sommerdekk på og politiet har stått klare i alle kanaler og sagt at vi bør la bilen stå igjen hjemme. At det ikke er verdt det. At det ikke vil gå bra.
Noen gleder må de få ha
Hvert år tar vi sjansen likevel. Det er liksom slik det skal være. Tradisjon. Første snødag er og blir kaos. Vårt egent lille høsteventyr. Sånn er det bare. Vi står fast i trafikken mens resten av landet nyter snøkaoset på nyhetene og endelig igjen får slå seg på brystet og rope Oslo!!! Det er ingen som er mer håpløse enn Oslo!!!
Noen gleder må de få ha der på bygda også. Vi har fått Storting, regjering og operahus. De har fått gleden av å kalle oss idioter når vi nok en gang ikke mestrer noen centimetere med snøfall. Vi greier den. Det går helt fint.
Så mens du venter… på bussen, på at køen skal løsne, på at alle de bilene som har stått så lenge i kø at de har gått tomme for strøm og må taues, får hjelp… i år som i fjor... Husk å nyte dagen litt likevel.
Løft hodet og se deg rundt og smil. Tenk at vi greier å være så fullstendig uforberedt på snø hvert eneste år. Selv om vi innerst inne vet at den kommer. Likevel. Hvert eneste år. Er det ikke fantastisk?
Vi blir bedre
Smil, lag en snømann, lag eller tråkk på en snøengel, drikk litt varm kakao og bare slapp av. Du kommer deg hjem i dag også. Du gjør det. Ting tar bare litt lenger tid når den første snøen faller over Oslo. Det er en liten bit av alt det som gjør oss til oss.
Og bare vent, når februar er over har vi rutinen inne. Da greier vi nesten å få trafikken til å flyte selv i møte med litt snø. Bare vent. Vi vil bli bedre på dette med vinter og snø. Denne sesongen også. Vi blir det! Før vi kjører reprise neste høst.