Jawad Aziz arrangerer seminarer for å samle likesinnende i Oslo.Foto: Tuva Ambjørseiet
Jawad (30) er sentral i det voksende miljøet: – Henter inspirasjon fra eget liv
– Lite visste jeg at dette skulle gi meg utløp for den aggresjonen jeg satt med, sier Jawad Aziz, som er en av de aktive bidragsyterne til Oslo-miljøet som er landets største.
Jawad Aziz (30) er Oslomester i slampoesi og nyutdannet skuespiller fra Nordic Black Theatre på Grønland.
Nå arrangerer han skrivemøter for å samle byens slampoeter.
Vil være en magiker
Aziz beskriver slampoesi som et behov for å formidle.
– Jeg er bærer av et budskap som jeg vil formidle. Da har det ingenting å si om jeg bruker rim eller rytme, så lenge jeg klarer å overtale mottakeren med mitt budskap.
Annonse
Han beskriver det som å bringe fram den kunsten vi alle har i oss.
– Jeg kan sette øynene på en dør og få en idé, men så må jeg ta denne idéen videre og spørre hvilke følelser som vekkes i meg når jeg får idéen.
Selv henter Aziz inspirasjon fra alle livets hjørner.
– Jeg henter mye fra mitt eget liv, men noen ganger kommer idéer helt ut av det blå. Oftest er det en smerte jeg kjenner på eller et dypere budskap som jeg får lyst til å dele.
For Aziz handler poesien om å bringe frem det vonde på en vakker måte.
– Man må tørre å leke med realitetsbildet. Når du står ved siden av en poet, så skal du stå ved siden av en magiker.
Slampoesiens samlingsplass
Aziz forteller at Oslo er hovedstaden for slampoesi i Norge. Miljøet er relativt lite, men stort nok til at det alltid dukker opp nye ansikter.
Nå arrangerer han møtene «Åpent Skriverom» på Melahuset. Dette er en samlingsplass for alle som ønsker å tre inn i slampoesiens verden.
– Jeg vil beskrive meg selv som en ungdom med store indre konflikter. I 2014 jeg ble invitert til Open Xpression på Nordic Black Theatre. Lite visste jeg at slampoesi skulle gi meg inspirasjon til å få utløp for den aggresjonen jeg satt med.
Nå vil han gjøre for andre det skriveseminarene gjorde for ham i ungdomsårene.
– Dette er møter hvor vi samles for å lære av hverandre. Vi snakker om tekstene vi jobber med og gir hverandre tilbakemelding på hvordan budskapet kan komme tydeligere fram.
Jawad Aziz har vokst opp i Oslo og føler på en helt spesiell atmosfære i byen.Foto: Tuva Ambjørseiet
Når Aziz hører andre opptre med slampoesi, vil han bli rørt av formidlingsevnen og invitert inn i poetens verden.
– Det er mange som bruker poesien til å klage og formidle misnøye, men jeg vil finne forståelse for hvorfordette er noe som angår publikum. Jeg vil ikke at slampoesien bare skal være et møtepunkt for klaging.
Hvis man mestrer denne formidlingskunsten tror han poesien kan treffe alle i rommet, uansett alder og bakgrunn.
– Bedømmer med øynene
Ved siden av å være en kunstform for formidling, er slampoesien også en litterær konkurranseform.
Selv om han er en aktiv deltaker i konkurranser, er Aziz skeptisk til deler av gjennomføringen.
– Man kan godt være enige om noen regler for konkurransen, men i bunn og grunn handler det bare om hva som treffer juryen. Selv om det er ordene dine som bedømmes, bedømmer mennesker også med øynene.
Han mener miljøet må etablere en bedre etikette for å vurdere opptredener.
– Poenget er å vurdere poeten basert på elementer av det man ser, hører, opplever og reisen man blir en del av.
– Ny verden av tekst
Regine Folkman Rossnes (31) er en av de som har deltatt på skriveseminarene til Aziz.
Etter studietiden i Bergen, flyttet hun tilbake til Oslo. Da ble hun introdusert for slampoesien.
Hun dro på flere og flere arrangementer, og i 2015 skrev hun sin første tekst.
– Å oppdage slampoesien var som å tre inn i en ny verden av tekst. Jeg er ikke så opptatt av skriveregler, så jeg liker at man kan gjøre litt hva man vil.
Regine Folkman Rossnes inntok en ny verden da hun oppdaget slampoesien.Foto: Privat
Hun forteller at man kan blande sjangre og ikke trenger å følge bestemte regler. Med unntak av når man skal konkurrere.
Selv prøver hun å finne en balanse mellom humor og alvor i poesien sin.
– Desto mer man skriver, desto flere temaer dukker opp som jeg ikke visste at jeg interesserte meg i.
Det møtet som oppstår mellom poeten og publikum synes Rossnes også er helt spesielt.