De nye beregningene fra Miljødirektoratet viser en gjennomgående nedgang i utslippene av klimagasser, med unntak av innen avfallsforbrenning, energiforsyning og sjøfart. Fra 2009 til 2019 har utslippene gått ned med 16 prosent i Oslo.
De justerte tallene kommer i hovedsak av at utslippene fra oppvarming med gass var feil. Disse utslippene er nå blitt kraftig nedjustert, ifølge KlimaOslo.
– Det er oppmuntrende å se at utslippene går ned. Samtidig må det betydelig sterkere reduksjoner til skal vi nå klimamålet i 2030. Bygg- og anlegg, transport og avfall står for nesten 90 prosent av utslippene fra Oslo. Skal vi nå målet her må vi ha sterke virkemidler som treffer disse utslippene, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.
Flere elbiler ga mindre utslipp
Utslippene fra oppvarming av boliger og næringsbygg sank med 48 prosent i 2019. Dette tilsvarer i overkant av 36 tusen tonn CO2-ekvivalenter og er knyttet til en kraftig nedgang i bruk av fossile oppvarmingskilder. Nedgangen er et resultat av oljefyringsforbudet fra 1. januar 2020.
Utslippene fra veitrafikk gikk ned med 4,8 prosent i 2019. Flere elbiler og økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel er årsakene til nedgangen. Spesielt var det personbilene som bidro til lavere utslipp.
Men nedgangen kan være enda større. Miljødirektoratets modellberegning tar utgangspunkt i at elbilene sto for 15 prosent av personbiltrafikken i Oslo i 2019. Tall fra bomringen i Oslo viste at elbilandelen i antall passeringer var 23 prosent for lette kjøretøyer det året.
Transport-utslippene må ned
Også busser og tyngre kjøretøyer kuttet sine utslipp, hovedsakelig gjennom bruk av biodrivstoff. Under året som europeisk miljøhovedstad fikk Oslo en flåte på 70 elektriske busser, noe som var med på å minske klimagassutslippene fra transportsektoren.
– Transport står for om lag halvparten av utslippene i Oslo, så en nedgang i utslippene fra veitrafikken er svært viktig. Her forventer vi en fortsatt reduksjon i årene som kommer, som følge av at bilparken fornyes og flere bytter til elbiler, sier Sørensen til KlimaOslo.
– Den store utfordringen vil være å få ned utslippene fra tungtransporten, som er ventet å øke framover mot 2030.
Viktig kunnskap
Miljødirektoratet beregner hvert år hvor store utslipp av klimagasser som har skjedd i hver enkelt kommune i landet. Klimagassregnskapet dekker klimagassene CO2, metan og lystgass og årene 2009-2019.
Klimagassregnskapet er et viktig kunnskapsgrunnlag for Oslos klimapolitikk, og brukes til å beslutte hvilke tiltak som skal innføres for å nå målet om å bli en tilnærmet nullutslippsby i 2030.
Trenger presise tall
Men nå har klimaetaten avdekket en usikkerhet i regnskapet, ved at effekten av lokale tiltak i Oslo ikke vises i tilstrekkelig grad. Når det gjelder bruk av biodrivstoff i kjøretøy eller maskiner, tar ikke klimaregnskapet høyde for at Oslo kommune stiller krav om bruk av nullutslipp eller bærekraftig biodrivstoff i alle maskiner og kjøretøy. I tillegg jobber Ruter for en overgang til fossilfri drift av bussflåten.
For Oslos klimaarbeid er det nødvendig å få så sikre tall som mulig, forteller direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen:
– Regnskapet er viktig fordi det viser status for Oslos utslipp opp mot de ambisiøse klimamålene og hvor det er nødvendig å forsterke innsatsen. Det er imidlertid behov for å forbedre datagrunnlaget og beregningsmetodene i utslippsregnskapet for å få et mer presist bilde av utslippsnivå og utviklingstrender og for å fange opp effekten av klimatiltak i Oslo, sier hun til KlimaOslo.
