DEBATT

– Kannabis bør komme i regulerte former, mener spaltist i VårtOslo, Runar Døving.

– Kannabis bør reguleres, ikke forbys. Dette er grunnen

– 60 år med forbud mot kannabis viser at denne tanken var naiv og virket mot sin hensikt. Forbudet mot alkohol ga på samme måte større problemer enn streng regulering.

Publisert

Et forbud av et produkt fører til et svart marked. Derav er alle enige. Men hva blir konsekvensene av å forby ting man ikke liker, for eksempel alkohol eller kannabis. I begge tilfeller har man brukt forbud som eksperiment. For alkohol av ulik styrke og ulike former fra 1914 til 1927 og for cannabis fra 1965 fram til i dag.  

Et forbud fører til at alle juridiske reguleringer av markedet forsvinner, spillereglene. Her skal jeg ramse opp de viktigste reguleringer innen markeder av tilsvarende problematiske produkter. Hva er det vi får? Hva er det vi mister? Hva er konsekvensene?

Beskytter forbrukerne

Først det generelle. Det finnes konkurranseregler og forbrukerlovgivning i alle markeder.

Kommersielle markeder må forholde seg til felles lover som sikrer mest mulig rettferdig konkurranse og beskytter forbrukere gjennom konkurranseloven og markedsføringsloven

I dagligvaremarkedet gjelder generell konkurranselovgivning som forbyr handlinger som svekker konkurransen. Det er forbud mot prissamarbeid. Selv om dette åpenbart brytes, finnes konkurransetilsynet som overvåker markedet.

Det finnes også lov om god handelsskikk som regulerer forhandlinger og avtaler mellom leverandører, grossister og detaljist. Poenget er å sikre at avtaler baseres på redelighet og forutsigbarhet.

Det finnes også krav til forbrukervern gjennom markedsføringsloven og Mattilsynets regelverk. De regulerer hvordan varer kan markedsføres, prises og merkes. De fremmer krav om tydelig merking av både salgspris og enhetspris, slik at forbrukeren lettere kan sammenligne pris og produkt. Det er et kontinuerlig politisk arbeid for å hindre skjulte og villedende prisøkninger slik som krympflasjon.

Sikrer staten inntekter

Og selvfølgelig de økonomiske reguleringene av indirekte skatter som Skatteetaten overvåker og håndhever. Særlig den populære momsen som utgjør 20 prosent av de samlede skatteinntektene i Norge.  

Det finnes også særavgifter på problematiske produkter som alkohol, tobakk og produkter med stort CO2-avtrykk. Og den omfattende arbeidsgiveravgiften.

Alle disse reguleringene sikrer forbrukerens rettigheter. Og staten inntekter.

Av produkter av særlig helseskadelig karakter, slik som medisiner, tobakk og alkohol er det særreguleringer. Alkoholmarkedet er styrt av alkoholloven. Den har som mål å redusere tilgjengelighet og etterspørsel og minske de negative effektene. Vinmonopolet har enerett på detaljsalg over 4,7 volumprosent.

Alkoholloven setter rammer for åpningstider for butikker og bevilling til utesteder. Det er aldersgrenser for kjøp og skjenking av alkohol. Det er totalforbud for å omsette eller innføre sprit over 60 prosent. Det er også totalt reklameforbud og ulovlig å gi rabatter. Det er ganske omfattende sanksjoner ved brudd.

Alkoholmarkedet er underlagt økonomisk regulering gjennom alkoholavgift. Beskatningen skaffer staten inntekter, og fungerer samtidig som et sosialpolitisk virkemiddel for å holde forbruket nede. Alkoholavgiften kreves inn av Skatteetaten og beregnes ulikt basert på drikkevarens alkoholinnhold.

Skaper trygghet

(I en parentes kommer reguleringer som bestemmer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i et marked. Noen regler beskytter den enkelte arbeidstaker, som krav om lønnskontrakter, arbeidstid, oppsigelsesvern og arbeidsoppgaver. I tillegg til HMS-regler, og bestemmelser om økonomisk minstestandard, sykepenger og ferie).

For medisiner er formålet med apotekmarkedet og apotekloven å sikre at befolkningen trygg tilgang til gode og riktige medisiner.

Tilknyttet denne reguleringen finnes legemiddelloven som regulerer selve medisinene; godkjenning, import, tilvirkning, salg, markedsføring og prissetting. Poenget med legemiddelloven sammen med forbrukerlovene skal gjøre at forbrukerne får nøyaktig informasjon om hva produktet inneholder.

Det skal være en innholdsdeklarasjon med obligatorisk liste over ingredienser i alle medisiner, fødevarer og kosmetikk.

I kannabismarkedet

I kannabismarkedet finnes ingen av disse spillereglene. Når det ikke er noen rettsinstanser, noen dommer, mister både forbrukerne sitt vern og staten sine penger.

Det blir ingen skatter og avgifter til inntekt for landet. Når det ikke finnes noen produktkontroll, risikerer forbrukerne livsfarlige produkter. Aktørene i markedet får ingen stillingsvern. Vi står igjen med politiets kamp mot organisert kriminalitet.

60 år med forbud har vist at den naive tanken om at et forbud skal føre til et fravær har vært mot sin hensikt. Forbudet mot alkohol ga på samme måte større problemer enn streng regulering.

Man kan ikke regulere seg bort fra alle problemene, men våre ungdommer bør møte mildere varer med produktkontroll, åpningstider og aldersgrenser. Og vi alle ville tjene på at inntektene fra organisert kriminalitet heller tilfaller stat og kommune. Til sykehus og eldreomsorg, som en politiker ville sagt det.

Onsdag 30. september arrangerer Høgskolen Kristiania et seminar om Strategier, markedsføring og differensiering i det svarte markedet for kannabis.

Powered by Labrador CMS