Flere og flere oslofolk vet ikke hvordan de skal få endene til å møtes. Frelsesarmeen er bekymret for jula

— Oslo er en av de byene hvor vi ser at mange trenger hjelp nå, og sånn har det vært i hele høst. Vi forventer stor pågang til julehjelpen, sier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg til VårtOslo.

Han forteller at de som jobber på Slumstasjonen i Oslo har sett stadig flere nye ansikter blant dem som har trengt hjelp i høst og vinter.

• Les også: Et møtested mellom ulike religioner og mennesker, og med tilhørighet til Oslo og Norge

En ny gruppe som trenger hjelp

Slumstasjonen har eksistert i godt over hunder år, og er et sted å komme for mennesker med økonomiske utfordringer med mat, klær, omsorg og fellesskap.

En gruppe skiller seg ut etter koronaperioden, mener Smith-Solevåg, og det er de som mistet jobben under pandemien. De har tidligere hatt gode og trygge økonomiske rammer rundt livet sitt. Nå rammes de av arbeidsløshet eller permitteringer, men er ikke kvalifisert til å motta bostøtte eller sosialhjelp.

— Med høye strømpriser, økende matpriser og renteøkning, blir situasjonen for denne gruppen veldig tøff veldig raskt. Dette er mennesker som kan ende opp med veldig lite penger til livsopphold, sier kommunikasjonssjefen.

Folk har også psykososiale behov

Så Frelsesarmeen er bekymra for hvordan utsatte grupper i Oslo kommer til å ha det i jula, men Smith-Solevåg lover at de skal prøve å gi folk håp.

— Vi ser at de fysiske behovene for mat og klær er store, men vi ser også store psykososiale og åndelige behov. At det er noen som ser deg i den vanskelige situasjonen du er i, er viktig for mange. Det prøver vi å gjøre noe med, sier kommunikasjonssjefen.

Frelsesarmeen opplyser at de over hele landet stadig møter familier som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i denne krevende situasjonen. Den psykiske påkjenningen som kommer av skam over å måtte be om hjelp, blir en tilleggsbelastning, advarer hjelpeorgansiasjonen.

— Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, sier Smith-Solevåg.

Julegrytene settes ut igjen

I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen, opplyser de, og nå settes de såkalte julegrytene ut i gater og på plasser igjen.

Førstkommende søndag tennes julegrana på Universitetesplassen, en tradisjon som Frelsesarmeen har holdt i hevd i 121 år, hvis man regner med i år .

— Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året, og med noe ekstra til jul, skriver Frelsesarmeen.

Midlene fra Julegryta brukes også på blant annet ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder og forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter.