– Mange av dem har allerede lagt bort drømmene sine. Det er trist og skummelt. Her er hvordan vi kan jobbe mot ungdoms- og gjengkriminaliteten

Jeg møter barn og ungdom i min egen bydel Søndre Nordstrand og byen som allerede fra tidlig alder føler seg alene og på et utenforskap. De opplever at ingen eller svært få bryr seg om dem eller forstår deres situasjon. 

Mange av dem har allerede lagt bort drømmene sine. Når jeg spør dem hvorfor, så svarer de at «jeg er herfra» og man kan se håpløsheten i øynene deres. Det er trist og skummelt.

– Må møtes med klokskap

Det starter ofte med søken etter et fellesskap. En arena hvor de opplever å bli sett, der de tror deres tilstedeværelse betyr noe. 

Pluss

I snart 20 år har Monika (44) jobbet med ungdom i Groruddalen: – Jeg frykter ikke svenske tilstander

Ungdommene ønsker å tjene penger for å kunne kjøpe de tingene som andre ungdommer får hjemme. 

De er 14, 15, 16 år gamle og ønsker å jobbe, men får ikke jobb. Foreldrene har ikke økonomi til å kjøpe det de ønsker. For noen blir veien til kriminalitet kort.

Skal vi få bukt med ungdoms- og gjengkriminalitet, så må vi som samfunn møte den og de med klokskap. 

Fokuset på innvandring og strengere straffer er feil, og tar bort fokuset fra de reelle årsakene og løsningene, ei heller er det alltid familie og bakgrunn som kan forklare en kriminell løpebane.

Det blir en forenkling av noe som egentlig er svært sammensatt og komplekst, og det finnes heller ingen snarvei eller enkle løsninger. 

Vi trenger ikke skjerpede straffer

Vi må på den ene siden jobbe mot årsakene til kriminalitet og satse på forebygging. Da er det viktig med tiltak som tidlig innsats, raskere og tettere oppfølging for særlig mindreårige og alternative veier inn i arbeidslivet, for eksempel sommerjobber og jobbsenteret.

På den andre siden må vi også ta ut de som er dypt inne i kriminaliteten og bryte deres kriminelle løpebane ved å straffeforfølge og inndra verdiene de har ervervet seg gjennom kriminell aktivitet. Skal politiet klare å gjøre dette, må de gis ressurser til å følge enkelte kriminelle og miljøer over tid. 

Pluss

Hurtigruten har begynt å seile fra Oslo havn. Slik ser båten ut innvendig: – En milepæl

Vi trenger verken doble eller skjerpede straffer, i hvert fall ikke på et generelt grunnlag. Det vi trenger er innhold (ikke begrenset i form av aktivitet) i straffegjennomføringen,  hvor de straffedømte gis en reell mulighet til å komme seg ut av kriminaliteten.

Uansett om det er det ene eller andre så må det gå raskt fra bekymring til tiltak.

Når disse aktørene tas ut , for de må tas ut, så oppstår det et vakuum. Det vil alltid være noen i hierarkiet under som er lysten på å ta over. Det vakuumet kan vi klare å fylle med tiltak som oppsøkende arbeid og relasjonsbygging og alternative veier inn i arbeidslivet, altså at de gis mulighet til å bruke egenskapene sine på positiv måte.

– Ingen motsetning mellom politi og forebygging

Det er ingen motsetning mellom å satse på mer politi og forebygging. Politiet er en sentral aktør i det forebyggende arbeidet, og forebygging er også deres primær strategi. Derfor må politiet gis ressurser til å være mest mulig til stede og tilgjengelige på arenaer hvor barn og unge og andre er. 

Det er vel og bra at politiet stort sett er raskt på stedet ved hendelser og at saker oppklares, det i seg selv har preventiv effekt og virker forebyggende, men vi trenger også at politiet i større grad har mulighet til å være på stedet i forkant - og gjerne i etterkant. 

Dette er måten politiet ønsker jobbe på, men som ikke er mulig på grunn av ressurssituasjonen.

Ingenting av dette løses av noen alene. Det må gjøres i samarbeid med og mellom bydel, kommune, stat og frivilligheten. Og det viktigste vi gjør for å forhindre kriminalitet, er å forebygge at det skjer.

Pluss

I lys av voldsbølgen i Sverige, i Oslo har én bydel knekt koden med å få ungdomskriminaliteten ned: – Inspirerende

– Valget er vårt

Ungdommene vi egentlig snakker om er våre ungdommer. Uansett hvilken farge eller bakgrunn de har. 

Retorikken som brukes av oss politikere er ikke irrelevant, og merkelappene løser ingen utfordringer. Retorikk om oss og dem skaper bare større avstand til de vi skal forsøke å hjelpe enten ut eller på rett vei. 

Gjennom ordene kan vi både inkludere og ekskludere. Vi kan bygge broer eller vi kan skyve noen vekk og ut i utenforskap. Ordene våre kan bety «vi», eller «oss» og «dem». 

Valget er vårt.