– Vi finner ikke alle løsningene i osloskolen ved å se på karakterene

Nylig skrev Magnus Rabben Wessmann, som er 2. nestleder i Oslo Unge Venstre, at summen av det rødgrønne byrådets skolepolitikk gjør at pilene i osloskolen peker nedover.

Det er tydelig at Wessmann og jeg ikke ser osloskolen gjennom de samme brillene. Sånn jeg ser det er det nemlig mye som viser at pilene peker i riktig retning i osloskolen: flere fullfører videregående og standpunktkarakterene øker i de fleste fag, mens i grunnskolen er karakterene rekordhøye.

Pluss

Barnehagekjeder i Oslo senker temperaturen på grunn av strømprisene

Samme mulighet for å lykkes

Jeg synes dette lover godt! Likevel er styrken i vår skolepolitikk at vi ikke sier oss ferdig når karakterresultatene lover godt, for det er mye slike resultater ikke kan vise oss alene.

Det overdrevne fokuset på testing, effektivitet og resultater gjorde at høyresidens politikk drev osloskolen i feil retning da de styrte byen.

Vi lever i et komplekst samfunn og en by med svært store forskjeller. Målet for osloskolen må være at alle elever skal ha samme mulighet til å lykkes og oppleve mestring.

Vi vet at karakterer går i arv og at det er stor forskjell på hvor mange meter med bokhyller byens befolkning har. Skolen eksisterer ikke i et vakuum, og det som skjer utenfor skolen er også en del av skolehverdagen.

Vi finner ikke alle løsningene ved å se på karakterresultatene fordi den største utfordringen i osloskolen er de sosiale forskjellene i samfunnet vårt.

Vil forsterke forskjellene

Skal vi løse utfordringene i skolen må vi finne løsninger som tar høyde for både det som skjer på skolen og konteksten skolen eksisterer i. Derfor er ikke pugging og testing løsningen på utfordringene, men vil heller bidra til å forsterke forskjellene som finnes i dag.

Løsningene må handle om å skape en skolehverdag hvor alle elever starter likt når de går inn i klasserommet, selv om de kommer fra ulike bakgrunner. En skolehverdag hvor læreren har nok tid til å følge opp alle elevene og hvor alle elevene opplever læringsglede og mestringsfølelse.

Derfor mener jeg at det ikke nødvendigvis er de gode karakterresultatene som er den viktigste indikatoren på at pilene peker riktig vei i osloskolen, men heller disse tiltakene:

• Aktivitetsskolen er blitt tilgjengelig for alle. Det gjør at alle får være med på lek og læring etter at skoledagen er over.
• Det er blitt 1300 flere lærerårsverk i skolen etter venstresiden overtok i 2015. Det gjør at lærerne får mer tid til hver elev.
• Elever i videregående skole får nå tilbud om et gratis måltid. Det gjør at alle får mulighet til et godt måltid hver dag.

Pluss

Oppgitt over at Brynseng skole har ballbinge på taket, men ikke i skolegården. - En lærer må låse opp for at ungene skal få spille fotball

Ikke mer pugging og testing

Etter to år med pandemi, der mange av elevene i Oslo ble rammet svært hardt, har det endelig vært en høst med normal skolehverdag her i byen. Jeg vil at denne skolehverdagen skal være like god for alle, uavhengig av hvor stor lommebok eller hvor mange bøker foreldrene har.

For å få til det, må vi fortsette å satse på tiltak som gjør at alle elever får delta i alle deler av skolehverdagen, ikke tiltak som fører til mer pugging og testing.