Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
– Ikke svikt lærerne. Elevene trenger voksenpersoner som kan tilby den gode samtalen
Det er på tide at det forskes mer på effekten av miljøterapeuter og deres arbeid i skolen. Jeg mener at et antall miljøterapeuter bør lovfestes på lik linje med andre yrkesgrupper i skolen.
I de siste årene ser man at det er en økende grad av vold og trusler i Osloskolen.
Læreren havner i ubehagelige situasjoner i klasserommet der man føler seg hjelpeløs. Systemet er rigget slik at den ansatte i skolen skal rapportere og fylle ut et skjema som da blir ført opp i statistikk. Noe som kan oppleves som meningsløst der og da, dersom man ikke ser det store bildet.
Vold og trusler oppstår ikke i et vakuum
Ingen elever er like og det eksisterer mange ulike behov som læreren må ta hensyn til. Det kan være elever som har vansker med selvregulering, som vegrer seg for å gå på skolen, som mestrer lite av det faglige/sosiale, elever med diagnoser, elever som opplever mobbing, elever med aktivitetsplan og elever som har vanskelig hjemmeforhold.
Læreren forsøker etter beste evne å dekke alle behovene – noe som kan sies å være omtrent umulig å få til like godt på alle områder.
Det er ingen hemmelighet at en forutsetning for læring er trivsel. Når elever ikke blir møtt med anerkjennelse og respekt, kan det føre til frustrasjon og utagering. Når medelever blir plaget i friminuttet får vanskeligheter med å konsentrere seg med det faglige i klasserommet.
Trivsel og læring går hånd i hånd, og derfor er det nødvendig at det jobber voksne på skolen som har kompetanse i hvordan man bygger gode og trygge klasse/læringsmiljø og som har det som sin primære arbeidsoppgave.
Tid er en mangelvare
To forhold er vesentlig i et forebyggende arbeid:
1. Genuin interesse for å hjelpe eleven + kompetanse
2. Tidsperspektiv
Det er sistnevnte punkt som blir vanskelig for læreren. Tid er en mangelvare for læreren i en hektisk arbeidshverdag. Det er her rollen til miljøterapeuten kommer inn.
Hva gjør miljøterapeuten
Jeg har jobbet i fire år som miljøterapeut i osloskolen og har dermed fått en smakebit av skolehverdagen her. Jobbhverdagen min består i stor grad av å se elevene der de er og kunne ha muligheten til å ta ting der og da.
Det å bli sett og anerkjent er et universelt behov. Elevene trenger voksenpersoner som kan tilby lavterskeltilbud - den gode samtalen, gå turer eller arbeide med noe praktisk. Jeg er så heldig at jeg har tid til å ha utallige small talks med elever.
Den informasjonen jeg mottar som er relevant, deler jeg med læreren, slik at vi sammen kan styrke elevenes trivsel i skolehverdagen. Miljøterapeuten bidrar til tverrfaglighet og bidrar med sin sosiale kompetanse gjennom direkte feltarbeid.
Utfordringen i dagens skole, er at skolen bestemmer selv om de ønsker å ansette miljøterapeuter. Det avhenger av skolens budsjett. Det er på tide at det forskes mer på effekten av miljøterapeuter og deres arbeid i skolen. Jeg mener at et antall miljøterapeuter bør lovfestes på lik linje med andre yrkesgrupper i skolen.