Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Lærere og andre ansatte i oslokolen har de siste årene stadig oftere blitt utsatt for voldsepisoder på jobb.
I rekordåret 2019 ble det innrapportert i alt 4.840 uønskede episoder fra byens skoler.
I fjor viste tallet en reduksjon til 3.576 voldsepisoder. Dette var igjen en økning fra 2020, hvor det totale antallet innrapporteringer var 3.099.
Hovedverneombud i osloskolen, Dag Martin Vikheim, mistenker at tallene er adskillig høyere enn hva som kommer fram i rapporten fra utdanningsetaten.
— Av det jeg hører fra våre ansatte ute på skolene, er det god grunn til å tro at det reelle tallet voldsepisoder er betydelig høyere enn det som blir rapportert inn, sier Vikheim til VårtOslo.
Han peker blant annet på at det virker merkelig at det i løpet av hele fjoråret bare var rapportert inn to alvorlig hendelser fra byens videregående skoler.
— Det må jo være lov til å spørre om dette faktisk stemmer med virkeligheten. Det kan kanskje virke som det ikke er fakta, mener hovedverneombudet.
Som et av tre hovedverneombud i osloskolen, mener Vikheim, at mye av den antatte underrapporteringen kan skyldes at tungvint rapporteringssystem.
— Dagens system er ikke godt nok. Det krever blant annet innlogging til et system som mange ansatte ikke har tilgang til. Derfor er det viktig at vi i framtiden finner et bedre løsning for å få rapportert inn slike alvorlige hendelser, mener han.
Det jobbes nå intenst for å finne en bedre løsning for innrapporteringen av slike hendelser.
Etter rekordåret 2019, med over 4000 voldsepisoder mot ansatte i osloskolen, kom arbeidstilsynet på banen med et pålegg om at kommunen måtte sette inn tiltak for å få bukt med problemet.
Pålegget innebar at etaten måtte utvikle et opplæringsprogram for hvordan ansatte i osloskolen skulle håndtere hverdagen med vold og trusler. Dette pålegget er nå gjennomført ved innføringen av et elæringskurs. Arbeidstilsynet er derimot ikke fornøyd med hvilke ansatte som får dette kurset, og har nå pålagt etaten å se på dette på nytt.
— I våre øyne burde alle ansatte bli tilbudt dette kurset. Alle ansatte skal ha den nødvendige kunnskapen for å utføre den jobben de er satt til å gjøre, slår Vikheim fast.
Til VårtOslo bekrefter utdanningsdirektør Marte Gerhardsen at tallene for fjoråret gjenspeiler utviklingen etaten har sett de siste årene: De fleste hendelsene skjer på spesialskoler og spesialgrupper, og utføres av de yngste elevene.
— Dette gir oss viktig innsikt i hverdagen til våre ansatte, når vi som arbeidsgiver jobber for et trygt og godt arbeidsmiljø. Derfor er det viktig for oss at de ansatte registrerer alle hendelser. Nå gjennomfører vi et felles kompetanseløft for alle som jobber i skolen. Alle ansatte skal gjennom den samme opplæringen, og vi forbedrer våre rutiner og maler, sier Gerhardsen.
Hun er spesielt klar over utfordringen i spesialskolene rundt om i byen, men minner om at det er viktig at det er plass for alle på byens skoler.
— Alle barn og unge skal ha en plass i osloskolen, også de som krever mer av oss. Derfor må vi både jobbe med å forebygge hendelser, få ansatte til å registrere dem og ikke minst sørge for at våre ansatte får støtte når de kommer i situasjoner der elever utagerer med vold og trusler, sier utdanningsdirektøren.
Førsteamanuensis ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Oslo Met, Børge Skåland, har i mange år jobbet med forskning opp mot vold og trusler mot ansatte på skoler. I 2016 skrev han en doktoravhandling om problematikken rundt voldutsatte lærere.
Han tror mye av underrapporteringen kan skyldes at vold mot lærere er et tabubelagt område.
— Når slike ting skjer, er det tabu å snakke om det i skolehverdagen, og den ansatte får liten eller ingen støtte fra kolleger og skoleledelse, sier Skåland.
Han mener en av hovedgrunnene er at læreren er forventet å ha full kontroll i klasserommet.
— Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben. Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Når de så forsøker å ta det opp på skolen, blir de møtt med avvisning og utestengelse. Ingen ønsker å bli assosiert med tapere, påpeker Skåland.
Statistikken utdanningsetaten har utarbeidet for 2021 viser at det i løpet av året ble registrert i alt 3576 voldshendelser mot lærere og andre ansatte i osloskolen. Av disse ble 362 av hendelsene klassifisert som svært alvorlige.
Dette er en økning på snaut 80 siden i fjor, men en nedgang siden 2019.
Ser en på hvor voldsepisodene oppstår, er det ingen tvil om at problemet er størst ved byens spesialskoler og ved skoler med spesialgrupper. Hele 1398 av de innrapporterte hendelsene fant sted her.
Hvor riktig sammenlikningen med rekordåret 2019 blir er ukjent, på grunn av koronaepidemien som har herjet hovedstaden, og ført til delvis stengte skoler de to siste årene.
Etaten selv opplyser at de ikke har gjort noen vurderinger av hvilke innvirkninger koronaen kan ha hatt på de innrapporterte tallene.