– Vi drar ingen steder. Vi er hjemme og har kommet for å bli, Teigen!

Det er med vantro man leser Espen Teigens siste utspill hos Document. Når en profilert samfunnsdebattant setter folkegrupper opp mot kjæledyr, beveger vi oss langt forbi legitim religionskritikk. Vi er inne i et mørkt landskap av dehumanisering som vi som samfunn aldri må akseptere.

«Garantert jødefri» sto det på plakatene som ble hengt opp ved Sofienberg kirke: – Ekkelt

Historien har lært oss at hatefulle handlinger sjelden oppstår i et vakuum. De starter med ord. De starter med å antyde at naboen din, kollegaen din eller klassekameraten til barnet ditt har mindre verdi enn et dyr.

Islamofobi er ikke et teoretisk begrep; det er en gift som siver inn i hverdagen til folk i Oslo. Når retorikken blir så ekstrem, skapes et klima der vold og hat mot minoriteter i verste fall kan rettferdiggjøres.

Grønland er Oslo, og Oslo er oss

For barna som vokser opp på Grønland, i Groruddalen, i Søndre Nordstrand eller hvor som helst ellers i byen vår, skal Oslo være en trygg havn. Mangfoldet er ikke en trussel – det er byens puls. Muslimske osloborgere er lærere, leger, bussjåfører, venner og naboer. De er en uerstattelig del av det som gjør Oslo til verdens beste by.

Det holder ikke lenger å sitte stille i båten. Vi må være aktive antirasister. Det betyr å ta tydelig avstand fra provokatører som Teigen. Hans dehumaniserende retorikk har ingen plass her.

DEBATT

– Jeg blir så matt og trist av å lese om alle som skal inn og rydde opp Grønland

Tro som en ressurs for fellesskapet

For mange av oss er ikke islam bare en privat tro, det er et verdisystem som oppfordrer til samfunnsansvar. Profeten lærte oss at 'den beste blant dere er den som er til størst nytte for andre'.

Dette ser vi hver dag i Oslo: I de frivillige organisasjonene, i natteravnene som vandrer i gatene våre, og i de rause fellesmåltidene som er åpne for alle. Vår tro lærer oss nestekjærlighet, ærlighet i arbeidslivet og respekt for naboen – uavhengig av hva naboen tror på.

Når man angriper oss som gruppe, angriper man samtidig de tusenvis av små og store bidragene vi gjør for å holde det norske fellesskapet sammen.

Fem år etter hærverket er Benjamin-bysten del av kommunens kunstsamling: – Da det viste seg krevende å fjerne skadene, vokste det fram et ønske

Jeg er selv muslim

Dette er personlig for meg. Jeg er selv muslim, og min familie er nå i sin fjerde generasjon her i landet. Vi er fredelige borgere og trives veldig godt i Norge, vi er stolte av å bo her, og vi gledelig bidrar hver eneste dag til det norske fellesskapet.

Vi er ikke lenger gjester som sitter på pakkede kofferter. Vi er Oslo. Mine barn ber sine bønner, men de heier også på det norske landslaget og feirer 17. mai med samme stolthet som alle andre.

Den muslimske identiteten og den norske identiteten er ikke to motpoler som kjemper om plass; de er flettet sammen i en ny, norsk hverdag. Å fremstille oss som en trussel mot 'norske verdier' er en historie fra fortiden.

Refses for overdreven svartsladding av rapport om Kampen-drapet: – Nærmest ikke lesbar

Vi har kommet for å bli

Sannheten er at vi er med på å definere og beskytte de norske verdiene – som frihet, likhet og brorskap – hver eneste dag.

Til Teigen og likesinnede er mitt budskap krystallklart: Vi drar ingen steder. Vi er en uatskillelig del av det flerkulturelle Norge nå, vi er hjemme, og vi har kommet for å bli.

Oslo er vår by. Her står vi sammen.