Rektor Hanne Hauge ved Kampen skole erkjenner at den store utskiftingen av lærere er negativt for barna ved skolen.Stig Jensen
– Hvis man tror det er konfliktløst i osloskolen, har man ikke skjønt hva skoleledelse handler om
Når et varsel som ble avvist i 2017 tas opp i VårtOslo fire år etter, er dette en undergraving av selve varslingsinstituttet.
Hanne HaugeHanneHaugeHanne HaugeHanne Hauge er rektor ved Kampen skole
Publisert
Annonse
Annonse
Jeg har vært rektor i bydel Gamle Oslo i elleve år. Det har vært mye arbeid, men alltid veldig meningsfullt. Jeg er glad i jobben min.
Jeg søkte rektorjobben på Kampen skole våren 2017. Det var fem søkere, jeg ble innstilt som nummer en og takket ja. Jeg var både glad og stolt over å ha fått jobben på Kampen, en stor skole med et engasjert og høyt kvalifisert personale. Det som blant annet fristet med å jobbe på en større skole, var å kunne jobbe sammen med en større ledergruppe.
Etter at jeg startet i den nye lederjobben i mai 2017, fikk jeg oversendt varselet fra min tidligere arbeidsplass, Gamlebyen skole. Varselet ble behandlet og avvist av utdanningsetaten.
Et utfordrende oppdrag
Annonse
Skoleutvikling må være i tråd med gjeldende lover, forskrifter og sentralt avtaleverk. Oppdraget er gitt av Staten og skoleeier gjennom Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, læreplan og byrådets mål for Osloskolen.
På generelt grunnlag kan jeg si at enkelte ansatte kan bli misfornøyde med en leder som har elevene i fokus når det gjelder disponeringen av skolens ressurser. Noen kan oppleve at de mister personlige goder, for eksempel ordninger som ikke er i tråd med avtaleverket.
Da jeg ble tilsatt som rektor på Gamlebyen skole i 2010, var oppdraget tydelig:
Jeg skulle føre skolen fra L-97 (den forrige læreplanen) til Kunnskapsløftet. Dette var en utfordring. Både faglig fokus og styring av ressurser måtte endres.
Et godt læringsmiljø
Vi oppnådde gode læringsresultater, noe skolebidragsindikatorene viser (se under fra Skoleporten).
Vi arbeidet for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Vi hadde sterk nedgang i rapportert mobbing i Elevundersøkelsen, med 0 prosent flere år på rad.
Varslinger i osloskolen
Varslingsinstituttet er viktig for ansattes rettigheter i arbeidslivet.
Man kunne regne med at saker knyttet til korrupsjon og offentlig innkjøp skulle ligge høyt på listen, men nesten alle varslingssaker dreier seg om arbeidsmiljø. Man kunne tro at denne typen saker ble håndtert gjennom andre kanaler, enten gjennom linjen, eller hvis den ikke fungerte, hos tillitsmannsapparatet eller verneombudene, ifølge professor Christine Meyer (i artikkelen Varsling kan gi redde ledere).
Den offentlige utredningen om varsling, viser at det er saker om det psykososiale arbeidsmiljøet som topper listen av varslingssaker (NOU 2018: 6). Den viser også at det er mange varslingssaker totalt, anslagsvis mellom 50.000 og 160.000 saker årlig.
«Og hvilke effekter kan slike saker (…) få for ledere som ønsker å endre og rydde opp i virksomheter?», spør Christine Meyer i den samme artikkelen.
Videre skriver hun:
«En varslingssak involverer minst to parter, og selv om vi i lovverket har en viktig og god beskyttelse av den som varsler, er det også viktig å ivareta rettssikkerheten hos den det varsles mot. Jeg har sett hvor belastende det kan være for ledere å bli utsatt for en full granskning som følge av et varsel, selv om konklusjonen blir at det ikke ble funnet noe kritikkverdig. Det å bli gransket i flere uker og måneder og leve i uvisshet, setter en helt ut av spill, og det blir vanskelig å gjøre lederjobben.»
Et varsel er en kritisk ytring
Det blir en ensidighet i fremstillingen av ledere det rettes kritikk mot, fordi lederetikk og personvernet til ansatte gjør at det ikke kan gis motsvar.
Et varsel mot en leder er på dette viset en kritisk ytring fra den ene parten, som her behandles i media som både lov og dom.
En skole er en kompleks organisasjon med ansatte, elever og foresatte, og det er klart det blir meningsbrytninger. Jeg har vært rektor i osloskolen i elleve år, og hvis man tror det er konfliktløst, har man ikke skjønt hva skoleledelse handler om.
Uetisk publisering
Vi har råd, utvalg og ordninger for medvirkning der vi diskuterer og kommer frem til løsninger. Når saker blir så alvorlige at de ikke blir løst internt, har man heldigvis et system der det kan meldes avvik og varsler.
Når et varsel som ble avvist i 2017 tas opp i VårtOslo fire år etter, er dette en undergraving av selve varslingsinstituttet. Dette var en varslingssak som ble behandlet substansielt, og man kom til en beslutning. Hele rettssamfunnet vårt er basert på at beslutninger tas til følge.
Varselet fra Gamlebyen skole er av personvernhensyn blitt unntatt offentlighet, også fra Statsforvalteren da VårtOslo ba om innsyn. At avisen likevel velger å publisere utdrag den har fått fra anonyme kilder, er uetisk.
Jeg er svært stolt over jobben vi gjorde på Gamlebyen skole i de sju årene jeg var rektor der. Jeg er stolt over elever, foresatte, lærerne og de andre ansatte på Gamlebyen skole, som sammen jobbet for elevenes trivsel og utvikling.
Vi laget slagordet «Her starter fremtiden». Dette rommet både her- og nå-situasjonen, med vekt på at elevene skal ha en god og trygg barndom; og fremtiden, der skolen i samarbeid med hjemmene skal sette barna i stand til å få seg en jobb, et godt liv og bli aktive samfunnsdeltakere.
Dette er min motivasjon for å være skoleleder; det handler om barns liv og fremtid, inkludering og likeverd.