Den røde streken indikerer dagens grense for Oslo sentrum. De oransje områdene er totalt 17 steder eller områder jeg mener bør vurderes til en ny sentrumsadministrasjon. Bør bydelen hete Kristiania?Illustrasjon: Øystein Aurlien
– Bør sentrum hete Kristiania igjen?
Byrådet varsler en ny bydelsreform, der nye grenser skal tegnes opp og ansvar fordeles mellom bydelsadministrasjoner og etater. Da håper jeg samtidig at byrådet vil overøse sin kjærlighet til Oslos sentrumsområder.
Øystein AurlienØysteinAurlienØystein AurlienOSLOENTUSIAST, bylivsutvikler OG DAGLIG LEDER AV TULLINSAMARBEIDET
Publisert
Annonse
Annonse
I januar i år var det hundre år siden Norges hovedstad
skiftet navn fra Kristiania til Oslo. Denne beslutningen, fattet av nasjonens
øverste parlamentariske organ i juli 1924, er det ingen i dag som angrer på.
På disse årene har Oslos befolkning blitt nesten tre ganger
så mange, og har nå passert 725 000. Noe av dette skyldes sammenslåingen med
Aker i 1948. Før dette var Oslo inndelt i 21 bydeler. Etter sammenslåingen ble
det 40.
Bydelen som i dag regnes som Oslo sentrum har aldri hatt en
egen administrasjon, verken før eller etter 1948, eller etter bydelsreformen i
2004 da vi fikk bydelsinndelingene vi har i dag. Alle bydelene fikk et eget
tall, fra 1 til 15, bortsett fra sentrum. Det ble «Bydel Null».
I 2009 ble det foreslått av kultur- og utdanningskomiteen å
døpe om «Bydel Sentrum» til «Kristiania», for å styrke den historiske arven til
dette området av Oslo. Forslaget ble støttet av byens ordfører, men nedstemt i
bystyret.
Annonse
Dette er dagens bydelsorganisering. Oslo sentrum har ingen egen bydelsadministrasjon. Det er “Bydel Null”. Alle som bor der får sine tjenester fra bydel St. Hanshaugen.Illustrasjon: Øystein Aurlien
Sist Oslo het Oslo lå byen samlet rundt der vi i dag har
Middelalderparken. Byen brant til grunnen i 1624, ble flyttet til rett bak
Akershus festning, og fikk samtidig et nytt navn; Christiania, etter
danskekongen Christian IV. Dette området kaller mange i dag Kvadraturen.
Det bor omtrent bare 1400 mennesker i Kvadraturen. Tallet er
økende. Det er like fullt langt fra nok til å forsvare en egen administrasjon.
Det var godt tenkt
Oslo har endret seg radikalt de senere årene.
Fjordby-vedtaket for 25 år siden sørget for det. Siden den gang har «sentrum»
flyttet seg. Kanskje vi til og med har fått flere sentra i sentrum? Pandemien
sørget for at mange i Oslo fikk en enda sterkere tilhørighet til stedet sitt,
til der de bor eller jobber.
I september ble en ny versjon av «State of the City»
presentert, på vegne av Oslo Business Region. Jeg bet meg merke i en av de seks
hovedanbefalingene: «Unveil Oslos places and people», står det.
Oslos identitet er summen av alle stedenes identitet, som
mennesker forholder seg til gjennom jobb og bolig. Et sted blir godt på grunn
av menneskene der.
Oslo kommune har allerede tenkt i disse baner i mange år.
«Handlingsplan for økt byliv» fra 2018 delte inn Oslo sentrum i tretten ulike
områder. Det var godt tenkt.
Dette bildet ble tatt fra 13. etasje i Dronning Eufemias gate 16, om morgenen 14. oktober. Det viser store deler av det nye Oslo sentrum, som har flyttet seg østover de siste 25 årene.Foto: Øystein Aurlien
Nye grenser i Oslo
Min anbefaling er å styrke denne tenkningen. Dersom
bydelsgrensene likevel skal tegnes på nytt bør stedene hensyntas mer. Alle
storbyer med respekt for seg selv gjør det. Bare ikke Oslo.
Ta med utvidede grenser. Legg bydelsgrensene til steder folk
forholder seg til. Både Ruseløkka og Tullin er en del av sentrum.
Snart kommer også Filipstad, og Grønlia. Grønland omfattes
allerede i dag av kommunens tiltak for økt byliv i sentrum, som også omfatter
både Hammersborg, Vaterland, Youngstorget og Hausmannsområdet. Og, slik kan jeg
fortsette.
Om grensene tegnes på nytt, altså mer slik mange forholder
seg til sentrum, vil området omfatte rundt regnet 50 000 innbyggere. Det
fortjener en egen bydelsadministrasjon. Dersom vi også ser fremover og tar
hensyn til at byen vil få 100 000 flere innbyggere de neste 25 årene må vi anta
at mange av disse også vil bo i sentrumsnære områder.
Hva skulle i så fall en slik bydel hete? «Bydel Sentrum» er
temmelig identitetsløst. Da kunne man like godt kalt det «Bydel Null».