På Grünerløkka, Torshov og Grønland, byen er full av tette avløp: – Oslo er ikke rustet for styrtregn

Trikkefører Bjørn Stenholmen er lei av å se vannet flomme over Oslos gater når styrtregnet setter inn. 

Han ser blant annet stadig vekk at byens avløpssystem blir tette av høstens løvansamling, og at dette skjer altfor lett. 

Etter flere år i jobben mener han at det rammer både passasjerer og trikkeførere.

– For noen år siden opplevde jeg at det var så mye vann i veien på Thune at trikken måtte stoppe og vente i 20 minutter til vannet ble fjernet. 

– Jeg synes synd på de som reiser. Som trikkefører er det frustrerende at tette avløp ikke blir gjort noe med, sier Stenholmen.

– Tar ikke høyde for styrtregn

Stenholmen peker på at infrastrukturen ikke alltid gjør jobben med styrtregn og ekstremvær.

– Avløpene er underdimensjonerte. Vi har ikke tatt høyde for styrtregn og masse vann. Da blir veien fulle av vann, og vi får lange stopp med trikken. Det skulle vært større rør og flere kumlokk, mener han.

Han forteller at problemene ikke bare handler om enkelte gater, men at han ser det over hele byen i sitt daglige arbeid som trikkefører. Selv har han gått rundt og dokumentert tette avløp i hovedstaden. 

– Steder jeg vil utheve er ved Frydenlund, Trondheimsveien, Drammensveien, Toftes gate og Sandakerveien, bare for å nevne noen. 

– Ved statsministerboligen i Inkognitogata er sluket på andre siden av veien, men det er det høyeste punktet. Det sier sitt, mener Stenholmen.

– Hvorfor kan vi ikke lære av andre trikkebyer?

– Jeg har reist mye rundt i Oslo som trikkefører og ser en del av dette. Det er som at gatene har astma: Det er tett, sier han.

Stenholmen viser til erfaringer fra Alicante i Spania, der han mener man har tatt høyde for ekstremvær på en helt annen måte.

– Jeg har vært i Alicante, hvor det også kjøres trikk. Der tar de høyde for styrtregn. Kumlokk og avløp der er ordentlig dimensjonert for styrtregn. Oslo er ikke i nærheten. Hvorfor kan vi ikke lære av andre trikkebyer? spør han.

– Et kontinuerlig arbeid

Veisjef i bymiljøetaten, Joakim Hjertum, forteller at etaten jobber systematisk med vedlikehold av byens sluk og avløp.

– Bymiljøetaten foretar jevnlig og daglig tømming av fulle og tette sluk og avløp. Dette er et kontinuerlig og konstant arbeid. Vi tømmer ikke alle sluk hvert år, men er igjennom alle våre sluk i løpet av en periode på 2–3 år, sier Hjertum.

Han forklarer at enkelte steder i byen er spesielt krevende å vedlikeholde, blant annet der avløpsledninger ligger under betongplater i trikketraséene.

– Noen avløp har skader som gjør at vannet ikke renner unna, og utbedring av dette er ofte vanskelig og utfordrende, spesielt i trikkegater dersom avløpsledninger går under betongplata og har skader her, sier Hjertum.

Etaten velger da å merke slike sluk som «ikke fungerende».

– Vi bruker ikke penger på å tømme slike. De fylles da naturlig opp med sand og grus over tid, forklarer han.

Turvei raste ut ved Tryvann