Det har gått ett år siden kultur- og
likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) og daværende justis- og
beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) dukket opp på et
frokostmøte for å meddele beskjeden om at Jødisk Museum i Oslo skulle tildeles
77,3 millioner kroner for å kjøpe og istandsette den tidligere synagogen i
Calmeyers gate.
Av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, som
ble lagt frem onsdag, kommer det frem at Arbeiderparti-regjeringen nå vil bevilge
ytterligere 7,2 millioner kroner til Jødisk Museum i Oslo.
Med det økes investeringsrammen altså slik at den samlede
statlige medvirkningen til dette prosjektet blir på inntil 84,5 millioner
kroner.
– Museene og kulturbyggene våre er viktige bærere av kunnskap og fellesskap, heter det fra Jaffery i forbindelse med framlegget.
– I tråd med opprinnelig søknad
– Jødisk Museum i Oslo er svært glade for
tilleggsbevilgningen fra Staten ved Kulturdepartementet på 7,2 millioner kroner
til kjøp og rehabilitering av synagogebygningen i Calmeyers gate 15B, sier direktør
ved museet, Torill Torp-Holte, i en kommentar til VårtOslo.
– Det samlede beløpet nå til prosjektet er på 84,5 millioner
kroner og i tråd med vår opprinnelige søknad, legger hun til.
– Tilleggsbevilgningen er ikke avsatt til noe nytt innenfor
prosjektet, men vil dekke opp for ulike kostnadsdrivere og eventuelt også medgå
til restaurering av dekor, dersom slike avdekkes under arbeidet, forklarer
direktøren ved Jødisk Museum i Oslo.
Jødisk Museum i Calmeyers gate 15B.Foto: Audun Braastad / NTB
Stengt av Quisling
Det er godt og vel hundre år siden grunnsteinen for den
gamle synagogen i Calmeyers gate ble lagt, nærmere bestemt i 1920.
Den ble bygget av Den Israelitiske Menighed (DIM),
og da menigheten ble vedtatt slått sammen med Det Mosaiske
Trossamfund (DMT) i 1939, ble begge synagogene, i henholdsvis Calmeyers
gate 15 og Bergstien 13, holdt åpne av sistnevnte inntil høsten 1942 da
Quisling-regimet stengte de to Oslo-synagogene.
19 personer fra 8 familier i Calmeyers gate 15 ble deportert
i forbindelse med arrestasjonen og deportasjonen av jødene, ifølge
Jødisk Museum i Oslo, som har holdt til i deler av bygningen siden 2005.
Halv milliard til Vikingtidsmuseet
Totalt sett bevilges museer landet over 18 millioner kroner
i økt driftstilskudd over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
I tillegg til at regjeringen foreslår 85 millioner kroner til fire nye
prosjekter som har søkt tilskudd gjennom ordningen Nasjonale kulturbygg, ingen av disse i Oslo.
Hva gjelder kulturfeltet i hovedstaden ellers, foreslår
regjeringen å øke tilskuddet til Oslo-Filharmonien med to millioner kroner til
å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten.
I tillegg foreslås det å videreføre tilskuddet til Kloden
teater på Økern på tre millioner kroner.
Til nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet
foreslås en bevilgning på 40,5 millioner kroner.
Flere millionbevilgninger
Diverse utdanningsinstitusjoner og institutt innen kunst og
kultur i hovedstaden er også viet egne punkt i regjeringens forslag til
statsbudsjett.
Kunsthøgskolen i Oslo: 442,8 millioner kroner i rammebevilgning
Norges musikkhøgskole: 345,2 millioner kroner i rammebevilgning
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 273,7 millioner kroner i rammebevilgning
Barratt Due musikkinstitutt: 35,4 millioner kroner i tilskudd
Høyskolen for dansekunst: 2,4 millioner kroner i tilskudd
Økning i kulturbudsjettet
Totalt foreslår regjeringen en bevilgning på 27 milliarder
kroner over Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett. Det er en
økning på omtrent 1,2 milliarder kroner fra 2025.
– Frie ytringer og et levende kunst- og kulturliv er verdier
regjeringen setter svært høyt. Trygg økonomisk styring krever at vi
prioriterer – og vi velger å øke kulturbudsjettet også for neste år,
uttaler kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, som mener budsjettet er
en god refleksjon av tiden vi lever i.
– I en utrygg tid trenger vi mer kunst og kultur. Mens vi i
mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj, mener vi det er viktigere
enn noen gang å legge til rette for et åpent ordskifte, kunstnerisk frihet,
frivillighet og inkluderende fellesskap både i kulturen og idretten, fortsetter
Jaffery.