– I enden av regnbuen ligger akuttpsykiatrisk post på Ullevål. Her er min hyllest 

Psykisk helsevern har et ufortjent dårlig rykte. Det er de kritiske historiene som får spalteplass. Jeg vil at folk der ute skal vite at dersom de blir psyke så kan de stole på at de kan få god hjelp og at det finnes mennesker som tilbyr varme hender når man selv fryser.

At når man snubler i livets røtter, så er det folk der som gjør landingen mykere. De som i det stille forsøker å lindre smertene dine, men som ikke roper høyt om at de gjør det. Akuttpsykiatrisk post 3 Ullevål er et slikt sted.

Etter skytingen på Nav St. Hanshaugen: – Ja, enkelte ansatte vegrer seg for å møte folk i publikumsmottak

De sår en spire av håp

Her er alle på golvet. Pasienter, pårørende, leger, psykologer, sykepleiere og andre. Vi deler pusten. Og vi deler pulsen. Men det er krevende. De ansatte kan dra hjem til sitt etter jobb. Vi pasienter står i våre trøblete liv 24/7.

Verden der ute fyker videre mens her inne står tiden på mange måter stille. Det er mye lidelse, mange som har det vondt. De ansatte trøster, lindrer og prøver å så en spire av håp.

Jeg VET at de ansatte virkelig har et ønske om at hver og en av oss skal få det bedre. De har valgt å jobbe med mennesker fordi de bryr seg om mennesker. Det skinner frem i klappet på skulderen, den varme tekoppen, det milde blikket, rausheten og smilene som, tross alvoret, sitter løst. Når alt føles mørkt, gløder den hvite uniformen.

Ikke for status og penger

De fleste av dem som velger å jobbe i psykisk helsevern gjør det hverken for status eller penger. De gjør det for å hjelpe, for å være et medmenneske og for å gå sammen med dem som trenger det, i de bratteste motbakker i ulendt terreng.

Mohammed (23) har mistet venner til rus: – De trenger hjelp, ikke straff

De ansatte har god mental kondisjon. Under taket på post 3, og bak postens fire vegger er det plass til alle følelser. Også hjelperne føler. Det vet jeg at de gjør.

Med hjertet utenpå uniformen

Jeg forstår hvor urettferdig det kan oppleves å motta kritikk for jobben som gjøres. Daglig står de ansatte i vanskelige avgjørelser. Å være trøst på den ene siden og tøff på den andre, det er en vanskelig balansegang.

Noen ganger er det nødvendig med bruk av tvang. Det er vanskelig for de som utøver den, men enda vanskeligere for de som utsettes for det. Mye av jobben handler om å forvalte makt på en så skånsom og menneskelig måte som mulig. Det handler også om å være til stede, være trygg, motivere, ta imot kjeft, og noen ganger trusler.

Etter 45 år selges Løkka-ikonet Scorpius: – Helsa sier stopp

Det betyr så mye når Mills sitter og nynner etter radioen når jeg har hviletid. Det roer systemet. Snuggles som har det beste smilet og den gode latteren, og som minner meg på reglene fordi det av og til er nødvendig. Og Ollie som jobber med absolutt hele seg og er empati med stor E. Det er Ebbis som er tålmodig, mild og genuin, og som alle er glad i. Mattie som tross sin unge alder tar alt på strak arm, som er nysgjerrig og omsorgsfull. Og psykologen som tar meg med ut på kafé uten å ha dårlig tid.

Det er mange, veldig mange, bra folk her på post 3, og mange som skulle vært nevnt. Det er ikke bare en jobb for dem. Alle jobber med hjertet – av og til med hjertet utenpå uniformen.

Får den beste omsorgen

Jeg ser hvor varsomt og omsorgsfullt de ansatte opptrer mot pasientene. Det er hun som ikke klarer å sitte stille og som prater konstant. Det er han som ikke har sovet på flere dager før han ble innlagt, og som nå nesten sovner på gulvet. Og det er hun som tror at maten er forgiftet og som ser edderkopper overalt.

Andrés (39) advarte mot en skjult voldtekts-epidemi blant skeive. – Straffefrihet for serieovergripere

Pasientene er mennesker som fortjener den beste omsorgen. Og den får de. Selv om det er travle dager, få ansatte, liten tid til pauser og høyt trykk på avdelingen. Livet på akuttpsykiatrisk står sjelden stille. De som jobber her må jobbe med hele seg. Og det gjør de.

Får latterkrampe sammen

Det er når du får latterkrampe sammen med kontaktpersonen din. Eller når du ikke trenger Sobril fordi du har gjort yoga sammen med sykepleieren. Og det er når man på hviletid sitter og øver tegnspråk med ergoterapeuten.

Det er også når kontakten din og du ligger med beina opp etter veggen, side om side, og rapper etter Karpe. Da glemmer man tiden litt. Man er bare to mennesker som digger de samme låtene.

Det er på tide å snakke varmt om noe som ikke så mange kjenner til og som mange assosierer med noe negativt. Ja visst er det mangler og det gjøres tidvis grove feil i psykisk helsevern. Ja visst er det mangel på plasser og mange som får for lite hjelp. Men de aller fleste ansatte gjør så godt de kan.

Ikke et glansbilde

Denne teksten er skrevet til alle dere der ute som lurer på hva som skjer på innsiden. Det er lov å be om hjelp når livet butter, men så er det jo ikke bare å søke hjelp – hjelpen må også være tilgjengelig.

Planer om å kutte 200 årsverk i Oslo universitetssykehus. – Vi mangler penger

Det er et større problem at folk ikke får hjelp, enn at hjelpen man får er dårlig. Mine erfaringer med post 3 på akuttpsykiatrisk Oslo universitetssykehus er ikke et glansbilde, ei heller en katastrofe.

Det er nyanser, og det er viktig kunnskap. Dette er ikke bare en hyllest til enkelte, men også en annerkjennelse til alle som jobber i psykisk helsevern.

Men i enden av regnbuen finner du altså post 3. Der alle gjør sitt beste for at jeg som pasient skal lide minst mulig, oppleve varme og raushet, om ikke helbredes, men oppleve lindring og tilfriskning. Og kjenne på verdighet og respekt. Det er gull, det.