– Stakkars bydelspolitikere som må pløye seg igjennom. Halve budsjettoppsettet består av businesspråk

Etter å ha lest bydel Gamle Oslos fancy budsjettforslag ble jeg litt mindre klok, for halve budsjettoppsettet består av businesspråk. 

Blant ordene her er bærekraftige og miljøvennlige (eldre)tiltak, brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, fremtidsrettet oppsidepotensial, strukturert tilnærming til ny metodikk, fremtidsrettede IT-løsninger og ansattmedvirkning.

Stakkars bydelspolitikere som skal pløye seg gjennom dette på en uke. Alle viktige data er gjemt bort i en haug med floskler.

Gir dårlig oversikt

Men å stille opp alle funksjonsområdene med antall ansatte på hver avdeling, oppgaver de skal løse og om oppgaven er lovpålagt eller ikke, gjør de ikke. Det kommer kanskje i årsmeldingen som skal vedtas på nyåret.

Pluss

Har ikke senger nok. Flere må sove ute i kulda: - Vi er daglig bekymret om folk overlever, sier Kirkens Bymisjon

Den er litt mer strukturert med mengder, antall ansatte og funksjonsområder, men selv ikke denne gir full informasjon om lovverket som styrer tjenestene og hvilke tjenester som er lovpålagt og hvilke som ikke er det.

Årsmeldingen kommer uansett ETTER budsjettvedtaket, så bydelspolitikerne har da årsmeldingen fra året før som veiledning til forslaget til bydelsbudsjett.

Et ujevnt forhold

Noen felles mal og regler budsjettoppsettet til bydelsutvalgene ser ikke ut til å finnes, og det er i så fall beklagelig. Da overlates innsynet i bydelens drift ikke til de bydelspolitikere vi innbyggere valgte.

Også bydelsreglementet er svært overordnet og lite detaljert når det gjelder bydelspolitikernes muligheter for styring og kontroll. Det meste overlates til bydelens administrasjon å bestemme og da blir styrkeforholdet mellom bydelspolitikere og bydelsadministrasjon et ujevnt forhold hvor administrasjonen går av med seieren stort sett hele tiden.

Pengene skal dekke mye

Rundt en tredjedel av Oslo kommunes totalbudsjett på rundt 98,7 milliarder (driftsbudsjett på 69,2 milliarder kroner) er fordelt som budsjettposter som tildeles de 15 bydelene. Min bydel Gamle Oslo får cirka 2,5 milliarder kroner.

Det skal dekke kommunehelsetjenesten som i hovedsak er: sosiale støtteordninger, tjenester for eldre, barnevern, barnehager dessuten økonomisk sosialhjelp og kommunale boliger og tjenester for ungdom.

I tillegg støtte til særlig utsatte grupper av befolkningen, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Noen bydeler har også fått ansvar for noen lokale parker, og alle bydeler skal uttale seg om alle saker i bydelen som bystyret har vedtaksmyndighet på.

40 avganger innstilt i morgenrushet fordi elbussene ikke takler kulda: – Holder ikke på strømmen

Dårlig forberedt for jobben

Cirka ti omfattende lovverk vedtatt av Stortinget regulerer kommunens eller bydelens tjenester og dennes innhold, kvalitet og mengde (såkalte lovpålagte tjenester). Det er Stortinget som regulerer mesteparten av det bydelen leverer når det gjelder kvalitet og innhold. I tillegg kommer forskrifter til disse lovene og vedtak i bystyret og pålegg fra byrådet.

De som velges til kommunepolitikere er vanlige mennesker oppnevnt av partiene som på deltid og ved siden av full jobb skal styre kommunen og bydelen. Mange av de valgte har ingen spesiell utdannelse for dette.

Derfor burde bydelsbudsjettforslaget vært mer spesifisert på tjenesteområder, hvilket lovverk som regulerer innholdet i tjenesten og mer spesifiserte oppsett over antall ansatte, ansvarsområder og tjenesteinnhold.

Floskler og generelt språk

Dette for at bydelspolitikerne skal få innsikt i omprioriteringene på det foreslåtte budsjettet, gjerne slik at velgerne kjenner igjen bydelens prioriteringer etter hvilket parti de stemte på.

Men slik går det ikke når alle data i budsjettfremlegget fra bydelsdirektøren er gjemt bort i floskler og generelt språk som ikke gir innsikt.

Pluss

Piletrærne i Olafiagangen på Grønland er kappet på midten: – Jeg fikk lettere sjokk

Mer uforståelig enn noensinne

I min periode som bydelspolitiker i bydel Gamle Oslo ble derfor bydelsbudsjettene i valgperiodene 2001-2005 og 2015-2019 vedtatt til 98 prosent av foreslått budsjett. Lite og ingenting av partienes særstandpunkter ble vedtatt, fordi budsjettforslaget var uforståelig og ga liten innsikt i bydelens tjenesteområder.

Årets budsjettforslag for bydel Gamle Oslo er mer uforståelig enn noen gang før.

Det trengs sårt et mer detaljert bydelsreglement som pålegger administrasjonen å vise i rapporteringer og budsjettforslag antall ansatte i Kostra-funksjonsområdene og underliggende avdelinger, ansvarsinnholdet, lovverket som omfatter tjenesten, strategier og forbedringspotensial. Årets budsjettforslag ga ikke det innsynet.

NB: Jeg har ikke lest igjennom de 14 andre bydelenes budsjettforslag.