Vidar Andreassen fra PHM Skadedyrkontroll har nylig sanert en leilighet i Gamle Oslo. Familien oppdaget først problemet etter å ha fått flere bitt om natten.Foto: Vilde Nyseth / Privat
Familiens møte med veggedyr endte opp med søvnløse netter og en stor, psykisk belastning: – Det føltes helt forferdelig. Det var et mareritt
Mor og datter merket først bitt, men forsto ikke hva som foregikk før de oppdaget de små insektene i sengen. Ifølge skadedyrtekniker Vidar Andreassen tar det ofte tid før folk innser at de har veggedyr, men med riktig behandling kan problemet løses.
I en leilighet i bydel Gamle Oslo har en mor og
hennes tenåringsdatter vært gjennom en krevende kamp mot veggedyr. De ønsker å
være anonyme, men deler sin historie for å belyse et problem som rammer flere
enn man tror.
Etter at familien oppdaget at bittene kom fra veggedyr, slet de med å sove om natten.Foto: Privat
– Det føltes helt forferdelig da vi så dem.
De var skikkelig ekle dyr. Æsj, det var et mareritt, sier moren.
Datteren var den første som oppdaget at noe
var galt.
– Hun fikk bitt som lignet myggstikk, men vi tenkte ikke så mye over
det i starten. Da jeg også begynte å få bitt, begynte vi å undersøke nærmere.
Til slutt så datteren min små dyr i sengen, og etter å ha lest om det på
nettet, forsto vi at det var veggedyr, forteller moren.
En
krevende prosess – men løsningen finnes
Mor og datter tok raskt kontakt med PHM
Skadedyrkontroll (tidligere Oslo Veggdyrkontroll AS)etter å ha innsett at de hadde veggedyr, flere måneder etter de
første bittmerkene. Ifølge daglig leder, Vidar Andreassen, er dette en typisk prosess.
– Kundene opplever ofte kløe og bitt som
ligner myggstikk før de forstår at det kan være veggedyr. Enkelte reagerer
heller ikke på bitt, eller det kan ta tid før de reagerer, sier han.
I Norge brukes ikke sprøytemidler mot
veggedyr, slik det fortsatt gjøres i mange andre land.
– Resistensen mot
kjemiske midler har blitt skyhøy, så det fungerer ikke lenger. Vi benytter i
stedet en kombinasjon av damp og tørkepulver bak lister og vegger, forklarer
Andreassen.
Vidar Andreassen demonstrerer hvordan han undersøker for skadedyr.Foto: Vilde Nyseth
Tørkepulver
virker ved å tørke ut veggedyrene. Siden det ikke inneholder gift, kan de
heller ikke utvikle resistens. I tillegg fryses større møbler, som senger og
sofaer, for å sikre at problemet elimineres.
– Saneringen er omfattende og ofte dyrere enn
for andre skadedyr, men suksessprosenten er svært høy i Norge. Vi klarer som
regel å bli kvitt problemet.
En psykisk
påkjenning i hverdagen
For mor og datter ble veggedyrene ikke bare
en fysisk plage, men også en stor psykisk belastning.
– Det var vanskelig å
sove, fordi vi visste at de kom frem om natten for å suge blod. Vi lå med
hettegensere, bukser og sokker i ukesvis for å beskytte oss. Jeg følte meg
konstant trøtt og sliten, sier moren.
Angsten for de små insektene preget
hverdagen.
– Det går veldig inn på psyken. Man blir litt rar av det. Man får
ikke sove ordentlig fordi man hele tiden tenker på de dyrene. Jeg klødde der
jeg trodde de hadde vært og følte meg rett og slett sliten, forteller hun.
Vidar bekrefter at veggedyr ofte påvirker
psyken til dem som rammes.
– Det er ofte tårer. Søvnmangel er et stort problem,
og mange utvikler en skrekk for å bli bitt. Selv om veggedyr ikke er farlige,
er det en ubehagelig tanke at de venter på at vi skal legge oss for å angripe,
sier han.
– Ikke noe folk legger ut på Facebook
Selv om mange er mye mer opplyst om
problemene med veggedyr, er det fortsatt mange som kvier seg for å snakke om
det.
– Dette er ikke noe folk legger ut på Facebook. Det er vanskelig å få folk
til å innrømme at de har hatt veggedyr, og mange utleiere vil helst løse
problemet i stillhet, sier Vidar Andreassen.
Han understreker at veggedyr ikke har noe med
hygiene å gjøre.
– Det er blod de lever av, ikke matrester. Vi finner dem i
alle typer boliger, fra hospitser til de fineste hotellene. De bryr seg ikke om
en pizzabit under sengen.
Skam kan være en stor utfordring, spesielt i
bygårder med større utbrudd.
– Hvis det er noen leiligheter vi ikke får tilgang
til, kan det hindre saneringen. Noen tar kanskje ikke kontakt fordi de har
andre problemer i tillegg eller er redde for kostnadene. Noen ganger er det
kanskje leiligheten der problemet startet, forklarer Vidar.
I Norge finnes det heldigvis løsninger.
–
Ingen skal måtte leve med veggedyr. Hvis man ikke har råd til behandling, kan
NAV, gårdeier eller borettslaget hjelpe. På et tidspunkt blir leiligheten
ubeboelig, og da må noe gjøres, sier han.
Veggedyr: Fra 1930-tallets storplage til dagens økende utfordring
Ifølge Vidar har veggedyr en lang historie i Oslo.
– På 1930-tallet var
situasjonen helt forferdelig. Nesten annenhver leilighet var rammet, og det var
så ille at folk ofte måtte fremlegge en attest som bekreftet at de ikke hadde
veggedyr i den forrige leiligheten før de fikk flytte inn i en ny, forteller
han.
Et Aftenposten-utdrag fra 1933 viser at veggedyr var utbredt, både i gamle gårder og i nye bygg på Vestkanten.Foto: Aftenposten / Nasjonalbiblioteket
Problemet ble nesten utryddet på 1950-tallet, da kraftige sprøytemidler tok
knekken på veggedyrene.
– På 1990-tallet var veggedyr sjeldne i Norge, vi hadde kanskje noen få
oppdrag i året, ofte på vandrerhjem. Men for 10–15 år siden begynte problemet å
vokse igjen.
Kan bli med hjem i bagasjen
Det er svært sjelden at veggedyr smitter fra personer, og tilfeller av
veggedyr på kontorer og offentlige plasser i Norge er ekstremt få. Vidar peker derimot på økt reisevirksomhet som en viktig årsak til spredningen.
– Nordmenn er blant de mest reiseglade i verden, og det øker risikoen for å
ta med veggedyr hjem. På det verste har vi hatt 5–10 saneringer om dagen, sier
han.
Koronapandemien ga en midlertidig pause i problemet, da reiseaktiviteten
stanset opp, og han tror det har vært en liten nedgang i 2024 på grunn av økte
reiseutgifter.
– Likevel er veggedyr fortsatt et
verdensproblem, og man kan være uheldig hvis man reiser mye.
– Ikke nøl med å si ifra
Vidar anbefaler flere enkle tiltak for å
unngå å få med seg veggedyr hjem når man er ute og reiser.
– Når
du ankommer et hotellrom, ta en titt etter tegn på veggedyr. Bruk telefonens
lommelykt for å lyse under sengen, og sjekk sømmer og sprekker i madrassen
etter små dyr eller svarte prikker, sier han.
Hvis du finner tegn til veggedyr, er det
viktig å varsle resepsjonen og be om et nytt rom.
– Ikke nøl med å si ifra. Det
er mye lettere å unngå problemet enn å håndtere det senere, legger han til.
Vidar har også råd for håndtering av bagasje.
– Ikke åpne kofferten på sengen eller spre klærne rundt i rommet. Bruk stativet
som ofte er tilgjengelig på hotellrommet. Hvis du mistenker veggedyr, og ikke
har sett noen mygg, kan du fryse bagasjen når du kommer hjem, som en ekstra
sikkerhet, sier han.
Slike forholdsregler kan redusere risikoen
for å få med seg veggedyr hjem etter en reise.
– Det handler om små tiltak som
kan spare deg for store problemer senere, avslutter Vidar.