Vannekspert: – Å få Hovinbekken fram i dagen har vært vellykket, men det er ikke alt som bra her. Vi kan gjøre det enda bedre

Bekkeåpningen har ikke bare fått vannet tilbake i dagen, den har også fått dyre- og fuglelivet til å bli rikere. 

Naboene til Hovinbekken vet også å benytte seg av oasen mellom Hasle og Ensjø: Jogging, løping, turgåing og hundelufting, fluefiske og fugletitting. Den åpne bekken har gitt bydelen mer liv enn det som lever i vannet og vannkanten.

•  Les også: – Enhver grønn flekk langs et vassdrag lokker til seg utbyggere med penger i øynene

Oppe i Bjerkedalen ved Risløkka går leilighetene som ligger nærmest parken og bekken for en høyere pris enn de andre leilighetene i samme borettslag.

– På tide med folkeopplysning

Hovinbekkens venner hadde fått med seg avdelingsdirektør i avdeling for natur og forurensning i bymiljøetaten, Terje Laskemoen til en vandring langs Hovinbekken fra Tennishallen på Hasle til Ensjø torg. 

30-40 naboer og interesserte slo følge nedover vassdraget for å høre på hva kunnskapsrike Laskemoen hadde å fortelle om Hovinbekken.

– Anlegget her har vært åpent i snart ti år. I løpet av de årene har det flyttet inn flere tusen mennesker i nabolagene. Da syntes jeg det var på tide med litt folkeopplysning. Det er helt sikkert mange som ikke vet så mye om Hovinbekken, og arbeidet som ligger bak den åpne bekken, sier Sidsel Andersen, leder for Hovinbekkens venner og en av arkitektene bak utformingen av Bjerkedalen park.

Den fæle Stanken forsvant

– Hovinbekken var, som alle de andre vassdragene i byen, en del av kloakknettet. Vannet var helseskadelig og stinket fælt. Ved å legge bekkene i rør, fikk byen mer plass til å ekspandere, samtidig som den fæle stanken forsvant, sier Laskemoen.

Laskemoen ramser opp de positive konsekvensene av at vi nå har fått bekken opp i dagen igjen: For eksempel bedre og sikrere vannbehandling, bedre klimatilpasning og fine rekreasjonsmuligheter for folk.

Ørreten er på plass

Under ekstremværene Hans og Grete i august 2023, ble ingen kjellere fylt av vann fra Hovinbekken. Tidligere, da bekken gikk i rør, kunne det hende at rørene ikke hadde kapasitet nok til å ta unna alt vannet, som da flommet over og gjerne fant veien inn i en kjeller.

– Jeg har ikke bodd her så lenge, men jeg og samboeren min bruker området ofte. Vi går tur langs bekken, og nå ville vi gjerne få vite mer om den, sier Ragnhild Garstad (34)

Hovinbekken går nå nesten hele veien fra Lillomarka og ned til Gamlebyen. Bekken er gjenkonstruert for at dens naturlige beboer, ørreten skal trives. Plantene langs bredden er stedegne og valgt ut som spesielt egnede for å rense vannet. Ørreten kom på plass allerede første dagen vannet flommet nedover det nye bekkeløpet fra Økern.

Anbefaler ikke å spise fisken

Flere av dagens vandrere langs Hovinbekken følger med på ørretene i vannet, og kan fortelle at det finnes stor ørret i noen av kulpene, men at matverdien er nærmest lik null.

– Norsk institutt for vannforskning har undersøkt fisken. Den inneholder like lite kvikksølv som fisken på Hardangervidda, men tungmetaller fra trafikken gjør at vi ikke anbefaler å spise fisk herfra, forteller Laskemoen.

– Når vi får vannet opp i dagen, vil sollys og oksygen drepe e-koli bakteriene. Men vannet har ikke badevannskvalitet, og mating av fugler forurenser også vannet. Vannfuglene trenger ikke at vi mater dem med brød, sier Laskemoen.

Svanedramatikk

Fuglelivet ved vassdraget får mye oppmerksomhet. Spesielt svaneparet som hekker ved Teglverket skole. Hannen har besøkt nabosvanene i Hovindammen, og det ryktes om et slagsmål på liv og død. Skulle hovinbekksvanene ta ungene sine til Hovindammen, som i fjor, kan det ende med at en familie blir fordrevet.

• Les også: Enda flere forsinkelser ved utbyggingen på Ensjø

Stokkender er den vanligste vannfuglen i området, men sothøne og sivhøne er også vanlige, og har unger i disse dager. Andre andefugler som er observert ved Hovinbekken er brunnakke, toppand, kvinand og stjertand. På vinteren er Norges nasjonalfugl fossekallen, en vanlig gjest.

Etter at forsamlingen har krysset Grenseveien, tar Øyvind Ensby ordet, og påpeker at det opprinnelige bekkeløpet lå nærmere Gladengveien. Ensby, født i 1946, er en av de som fortsatt husker den leirete og forurensede bekken fra den tiden.

– Vi var nøye på å skille

Laskemoen forteller at den nye bekken stort sett følger det opprinnelige bekkeløpet, men at ny infrastruktur har gjort at den ligger litt utenom noen steder. Den opprinnelige bekken lå dessuten seks meter lavere i terrenget.

– Jeg husker jo hvordan det var. Jeg er oppvokst i St. Jørgens vei på Hovin. På den tiden var vi nøye meg å skille mellom Hovin, Valle og Lilleberg. Navnet Valle-Hovin er noe nymotens greier, sier han. 

– Ikke alt vi kan skryte av

– Dette er en vellykket bekkeåpning, men vi kan ikke bare skryte av oss selv. Det er ting vi ikke hadde forutsett. Vi har fått for liten kantsone for bekken noen steder. Nedover Gladengveien skal det være plass til biler og sykler, og restaurantene ønsket plass til uteservering. Her fungerer bekken dårligere. Veistøv og strøsand havner alt for lett rett i bekken, forteller Laskemoen.

• Les også:  Rapport om vannkvaliteten i Hovinbekken friskmelder verken vannet eller fisken

Han forteller også at det tok lenger tid enn forventet før plantelivet i bekken satte seg skikkelig. Plantene er med på å rense vannet.

– Det har vært mye uro på Ensjø over at parkdragene ned hit ikke har blitt ferdige. Nå er det rolig på den fronten. Det var veldig interessant å få vite at leilighetene som lå inntil bekken i Bjerkedalen går for den høyeste prisen der oppe. Det burde vært kommunisert mer, sier mannen bak Ensjø Aktuell Informasjon, Per Øivind Eriksen.