Han var den største og viktigste for Ap i flere tiår. Nå kan hytta hans i Maridalen bli fredet

Da kleivene opp til hytta i Sollerudskogen i Bærum ble for bratte for den aldrende Martin Tranmæl, mente partifeller at Ap-høvdingen måtte få en hytte nærmere Oslo i 70-årsgave.

• Les også: På Vippetangen har det vært fiskemarked i snart 120 år. Nå kan Fiskehallen få 50 nye år

Viktig møteplass for Ap-eliten

Med Einar og Werna Gerhardsen som pådrivere sammen med Haakon Lie, LO-leder Konrad Nordahl og Jens Christian Hauge, ble det besluttet at Arbeiderpartiet og LO skulle bygge en ny hytte til Martin Tranmæl i Maridalen.

På Kroken i Maridalen ble det reist en ny laftet hytte. tegnet av en av etterkrigtidens store arkitekter, Knut Knutsen.

Knutsen har blant annet også tegnet to av byggene som flankerer Youngstorget - Folkets Hus og Venstres Hus.

Martinhytta ble reist i 1952 og overlevert Tranmæl i januar året etter. Han brukte hytta på Kroken ved Vaggestein flittig i årene som fulgte, og den var en viktig møteplass for partieliten frem til Ap-høvdingens død i 1967.

Sverre og Lise har bilabonnement: Bytter mellom stor og liten bil ved behov

Står på kommunal grunn, men eies trolig av Ap

— Hytta står på kommunal grunn, men eies mest sannsynlig av Arbeiderpartiet. Eierforholdene er imidlertid noe uklare, skriver Byantikvaren i en sak der bygningen og eiendommen registreres i et kulturminneskjema.

Det innebærer at en verneprosess er startet og at Martinhytta kan bli ført opp på Byantikvarens gule liste. På sikt kan verneprosessen ende med en fredning av hytta og eiendommen på Kroken.

Ifølge Maridalens Venner ble hytta formelt overført til en stiftelse i Tranmæls levetid. Men den gamle sosialisten hadde bruksrett frem til sin død.

Nå står Martinhytta på kommunal grunn, mens selve bygningen altså trolig eies av Arbeiderpartiet.

— Formålet med å føre Martinhytta på gul liste, er å bevare en fritidsbolig tegnet av Knut Knutsen, og spesialtegnet for og brukt av Martin Tranmæl, en av arbeiderbevegelsens fremste ledere på 1900-tallet, skriver Byantikvaren.

— Dette i seg selv er med på å gi hytta svært høy kulturminneverdi, heter det i kulturminneskjemaet.

— Hytta har klare kvaliteter

Tranmæl hadde aldri formannsvervet i Arbeiderpartiet, men ansees likevel som partiets reelle leder gjennom hele mellomkrigstiden.

Han satt motvillig på Stortinget fra 1925 til 1927, men det var Youngstorget med partiapparatet som var og ble Tranmæls maktbase, også etter andre verdenskrig.

Som redaktør i partiavisen Arbeiderbladet og sentralstyremedlem i Ap fra 1918 til 1963 preget Tranmæl norsk arbeiderbevegelse og politikk i fem tiår.

Dette blir som nevnt poengtert av Byantikvaren, men det er også arkitektoniske grunner til at vernearbeidet med Martinhytta settes i gang.

— Hytta har klare objektkvaliteter og en interessant og moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken, skriver Byantikvaren.

— Hytta har ingen åpenbare svakheter og er godt egnet for videre bruk og til formidling av både arbeiderbevegelsens historie, men også friluftslivets økte betydning og hyttelivets fremvekst etter krigen, heter det i oppføringen til kulturminneskjema.

— Hytta fremstår som svært opprinnelig, både i eksteriør og interiør. Den ligger plassert i skogbrynet og er synlig over åpne enger og jorder i forkant, og bidrar til områdets miljøkvaliteter, heter det i Byantikvarens begrunnelse.