— Det kan bli både tett og fantastisk i villastrøkene, mener Rådet for byarkitektur

Oslo kommune har en småhusplan som skal sørge for en god strategi for fortetting av de områdene i byen som tradisjonelt har vært villastrøk. To eksempler er villastrøkene på Grefsen og Smestad, hvor det var harde tak og stort innbyggerengasjement for noen år siden.

Det har pågått viktige debatter mellom byrådet og innbyggerne i villastrøk om hvordan fortetting i disse områdene skal foregå.

• Les også: Byrådet åpner for å myke opp leilighetsnormen. Er bekymret for boligprisgaloppen

Småhusplanen revideres

Nå tar Byrådet initiativet til en ny diskusjon om småhusområdene. I midten av februar kom nyheten om at Byrådet vil revidere Småhusplanen, som omfatter drøyt 29.000 eiendommer og de fleste småhusstrøkene i byen.

Rådet for byarkitektur har skrevet et debattinnlegg hvor de tar til orde for en helt ny måte å planlegge disse områdene på.

Dette rådet oppnevnes av byrådet og uttaler seg om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende. Rådet har seks medlemmer: to arkitekter, en landskapsarkitekt og tre øvrige medlemmer.

— Det må bli en positiv tetthet

VårtOslo tok en prat med rådets leder, arkitekt Tanja Lie og et av medlemmene i rådet, arkitekt og boligutvikler Bjørnar Johnsen.

— Hva ønsker dere at Småhusplanen skal bli?

— Småhusplanen må bli et verktøy som gjør det mulig å lage områder med boligtyper Oslo ikke har fra før. Det må bli tettere i villaområdene, men det må bli en positiv tetthet, sier Tanja Lie.

— Ikke tett nok

Rådet for byarkitektur mener forsøket på å fortette småhusområdene er delvis mislykket. Tradisjonsrike villaområder bygges ned, men det som kommer i stedet er verken tett eller bymessig nok, mener rådet. Konsekvensen er at områdene ikke bidrar til boligforsyningen i særlig grad. Rådet etterlyser politisk nytenkning.

— Det skal bli tettere, men det bør jo helst bli tett og fantastisk, og ikke bare mye tettere og mer av det samme, sier Lie.

— Man kan gjøre en mellomting og lage en tett, lav bebyggelse, sier Johnsen.

Han mener det bygges for mye som er veldig likt, og at Oslo har nok små boligblokker. Man må gjøre andre ting i småhusområdene enn rive eneboliger for å lage syv etasjes blokker, mener han:

— Arkitekturen inneholder et mye større mangfold av boligtyper enn som så. I en småhusplan må vi legge opp til et spenn med alt fra eneboliger, atriumshus, via rekkehus, og opp til mindre boligbygg på tre til fire etasjer, sier Bjørnar.

— Vålerenga er et interessant område

— Har dere gode eksempler på bebyggelsestyper som illustrerer dette?

— Atriumshusene i Heggelibakken er et godt eksempel på tett-lav-bebyggelse, som faktisk ikke er mulig innenfor dagens regulering. Vålerenga er et interessant område som er utviklet over tid. Ellers vet de fleste om fine boområder med lave trehus som har opplagte kvaliteter. Tenk på Sørlandsbyene som jo er lave og tette, med mye halvoffentlige og offentlige byrom, sier Tanja.

— En by som Kragerø, hvor jeg vokste opp, er veldig tett og har masse variasjon i materialer, hustyper og byggeteknikker. Og bebyggelsen går helt ut i gata, legger Bjørnar til.

— Det er egentlig veldig urbant. Med såpass tette strukturer får man offentlige gater og torg litt som i de gamle middelalderbyene i Sør-Europa, sier han.

— Et annet godt eksempel er Lindern på St. Hanshaugen. Det er tett og lav hageby. Det samme er Ullevål hageby, Lille Tøyen og Grønvold hageby på Helsfyr, sier Bjørnar. — Det er en mellomting mellom forstad og by, slik de jo var opprinnelig, da de ble bygget.

— Mer offentlige møteplasser

I innspillet til småhusplanen skriver Rådet for byarkitektur at det må planlegges flere småparker, møteplasser og offentlige strukturer i småhusområdene. De mener det er mulig å få til dersom tomteeierne går sammen og gir litt av tomtene sine til fellesskapet, mot at de får noe igjen for det. Enten i form av utvidet byggetillatelse, endrete krav til avstand til nabotomt eller andre bestemmelser. Det er en vanlig måte å planlegge på i urbane sentrumsområder som bygges ut.

Urbant jordskifte

— Vi må utfordre eiendomsstrukturen og ta i bruk de klassiske verktøyene for planlegging. Man må for eksempel jobbe med gatestrukturene og mellomrommene mellom bebyggelsen. Litt på samme måte som man gjør i tett by, sier Tanja.

— Vi er i gang med å regulere et kvartal i Moss og der legger vi inn en bestemmelse om såkalt urbant jordskifte. I en sånn prosess må alle gi fra seg noe til fellesområder, og så blir man enig om kompensasjon i fellesskap. Alle tomteeierne i kvartalet sikres en rettferdig og rettmessig del av helheten, sier Bjørnar.

Han mener det å legge vekt på felles områder, offentlige rom og møteplasser blir litt som å ha en strandlov i villaland.

— Man må sikre folk flests rettigheter til å kunne gå en snarvei eller sette seg ned i et offentlig rom og treffe hverandre, sier rådsmedlemmet. — Vi ser spiren til det flere steder, og det må bli mer av det.