27.000 mennesker bor på Frogner og Bygdøy, med kun to tilfluktsrom. – Jeg, og mange med meg, er redde, sier Ingebjørg

– Krigen i Ukraina skaper utrygghet og frykt. Jeg, og mange med meg, er redde. Man stiller seg mange spørsmål. Det mest nærliggende er, hvor er nærmeste tilfluktsrom? sier Ingebjørg Wesche.

– Etter hva jeg vet, er det få bygårder som har tilfluktsrom i kjelleren. Kartet over registrerte tilfluktsrom, som er tilgjengelig på nettet, viser at det finnes kun to registrerte offentlig tilfluktsrom på Frogner. De har adressene Nobels gate 30, med 385 plasser, og Frederik Stangs gate 37, med 250 plasser. Altså ved Frognerparken og ved Frogner kirke.

Ingebjørg har lett etter skiltet «Tilfluktsrom» Frederiks Stangs gate 37, men finner det ikke.

– Det er bekymringsfullt

De offentlige tilfluktsrommene forvaltes og drives av Oslo kommune og Sivilforsvaret, står det på Oslo kommunes hjemmesider. I en krisesituasjon har Sivilforsvaret, i løpet av 72 timer, ansvaret for klargjøring av tilfluktsrommet.

Ingebjørg tviler på at de private tilfluktsrommene i en krisesituasjon vil være åpne for andre enn de som oppholder seg fast på stedet, altså for de som bor eller oppholder seg fast i borettslaget, hotellet og kontoret.

– På bakgrunn av krigen i Ukraina og den spente verdenssituasjonen, må beredskapsetaten i Oslo kommune, ta tak i saken. De har allerede hatt god tid på seg til å gjøre noe. Det er bekymringsfullt at Frogner bydel med et innbyggertall på ca. 60.000 ikke har tilfluktsrom på dagsorden. Det er bedre å være føre var enn etter snar, mener Ingebjørg.

– Tar folks uro på alvor

Beredskapsetaten i Oslo kommune har merket økt bekymring fra oslofolk knyttet til tilfluktsrommene etter krigen i Ukraina.

– Vi har besvart veldig mange innbyggere siden Ukraina-krigen begynte og tar folks uro på alvor. Krigen der er nok den viktigste drivkraften bak bekymringen knyttet til tilfluktsrom, sier avdelingssjef i beredskapsetaten, Sverre Bakkeli.

Han forteller at tilfluktsrom deles inn i to typer: Offentlige og private. Offentlige tilfluktsrom har aldri vært ment å dekke behovet for folk som er hjemme eller på jobb, men er ment å være et mulig tilfluktssted for personer som beveger seg fra et sted til et annet, hvis det skulle komme et luftangrep under en krig.

Derfor befinner mange av tilfluktsrommene seg fra gammelt av i sentrum. Totalt er det plass til rundt 60.000 personer i de offentlige tilfluktsrommene i Oslo. For den store massen av folk, skal de rundt 2800 private tilfluktsrommene i byen dekke behovet.

– Mange vil selvevakuere

– Hvis Norge blir involvert i krig, forventer vi at mange vil selvevakuere til mindre steder utenfor byen. Det vil øke dekningsgraden på de eksisterende tilfluktsrommene, fordi det vil bli færre mennesker i byen, sier Bakkeli.

Han påpeker at det er viktig å være klar over forskjellen på tilfluktsrom og dekningsrom. Sistnevnte har mindre beskyttelseskrav enn et offentlig tilfluktsrom, og kan for eksempel være kjellere eller T-banen.

Men også dekningsrom kan gi dekning mot splinter og granater.

– Urealistisk å romme alle

Dagens tilfluktsrom stammer fra tiden etter andre verdenskrig og frem til 90-tallet, da byggingen av nye tilfluktsrom stoppet opp.

– Det er urealistisk å tro at vi skal ha dekning for opptil 700.000 mennesker i Oslo. Det har det heller aldri vært et krav om. Det finnes ikke nasjonale krav om antallet tilfluktsrom i en kommune eller hvor mange mennesker som skal ha plass der. Det finnes nok mange soner som er udekket av offentlige tilfluktsrom.

Oslo kommune bygger ikke tilfluktsrom

– Men hva om de private tilfluktsrommene ikke er åpne for andre enn de som bor i det aktuelle bygget?

– Dette er det ikke Oslo kommune som styrer, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Oslo kommune kan ikke alene bestemme seg for å bygge nye tilfluktsrom. Vi kan foreslå det, men endelig avgjørelse om bygging av nye tilfluktsrom ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det siste offentlige tilfluktsrommet som ble bygget var i 1996-97, i sentrum, ifølge Bakkeli. Han påpeker at utbyggingen av tilfluktsrom er noe som har utviklet seg over mange år, under ulike regjeringer og Oslo-byråd.

Han oppga at maleriene kom fra velrenommerte kunstnere, men malte bildene selv og tjente godt

Ny vurdering ventes

Til sommeren skal en ny statlig rapport adressere landets totalforsvarskonsept, inkludert tilfluktsrom. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har arbeidet i flere år med hvordan et nasjonalt konsept for sikre soner for sivilbefolkningen skal være, og vi kan nok forvente at vi vil få nye føringer. på hvor mange tilfluktsrom vi skal ha og hvordan disse skal konstrueres.

– Hadde det ikke vært for Ukraina-krigen, ville diskusjonen mest sannsynlig nå handlet om å avvikle tilfluktsrommene, ikke om å bygge nye. Jeg tror ikke det vil bli bygd så mange nye tilfluktsrom, men følger med spenning med på hva Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foreslår.