Tom Gjellum og beboerrådet i Boligbygg vil ha en bedre utvelgelse av hvor personer med rus- og psykiatriproblemer plasseres i Oslos kommunale boliger.Foto: Tomas Stasevicius
Tom og andre beboere i byens kommunale boliger vil ha bedre spredning av beboere med rus- og psykiatriproblemer
Det å blande rusbrukere inn i kommunale boliggårder byr ofte på store utfordringer både for rusbrukerne og resten av beboerne. Nå vil Beboerrådet i boligbygg ha en gjennomgang av praksisen med hvor rusmisbrukere får leilighet.
Bomiljøet i Oslos kommunale gårder og blokker er stadig et hett tema. Den klart mest diskuterte utfordringen, ved siden av hva beboerne skal betale i husleie, er spørsmål om bomiljø.
Byens 11.000 kommunale boliger, som huser vel 25.000 mennesker, favner bredt når det gjelder beboerkategorier. En blokk med kommunale leiligheter kan inneholde alt fra barnefamilier til beboere med hard rusproblematikk og store psykiske rusproblemer. Dette fører ofte til et bomiljø hvor enkelte føler seg utrygge.
Spesielt beboere med sammensatte rusproblemer skaper ofte store problemer for andre beboeres bomiljø.
Siden september i 2019 har beboerne i Oslos kommunale boliger fått sin egen stemme gjennom Beboerrådet i Boligbygg. Nå ber rådet, som et innspill til kommunens boligbehovsplan, om at kommunen på nytt ser på hvordan beboere med sammensatte rusproblemer bosettes rundt om i byen.
Gjellum forteller at beboere med tunge rusproblemer ofte kan skape et utrivelig og skremmende bomiljø med både kjøp og salg av narkotika, vold, trusler og utagerende adferd midt i et miljø hvor det blant annet bor barnefamilier. I tillegg kan det komme uheldige reaksjoner mot beboere med slike problemer fra andre beboere.
– Ofte er det ikke bra for noen parter at folk med tung og sammensatt rusproblematikk bor i kommunale boliger. Hvis disse personene bosettes i et bomiljø hvor folk er sterkt skeptiske til dem, kan uheldige episoder oppstå, for eksempel voldshendelser, sier nestleder i beboerrådet, Tom Gjellum, til VårtOslo.
Ikke sjelden rapporteres det om voldshendelser i tilknytning til kommunale leiligheter. Trusler med kniv eller skytevåpen er heller ikke uvanlig. I ett tilfelle Gjellum selv kjenner til, måtte det syv politipatruljer og tre ambulanser til for å rydde opp i uønsket situasjon rundt en beboer i en kommunal bolig.
Tom Gjellum og resten av beboerrådet har brukt mye tid og energi på å utforme sine innspill til den kommunale boligbehovsplanen som kommer opp til behandling i bystyret i løpet av våren.Tomas Stasevicius
– Barn og unge voksne må skjermes mot aktiv rus i sitt bomiljø, også i kommunale gårder. I framtiden bør det kartlegges grundig hvilke blokker og gårder som har et sunt bomiljø, for personer med sammensatte rusproblemer. I tillegg må oppfølgingen av målgruppen være omfattende nok, mener Gjellum.
I dag er det boligkontorene i byens 15 bydeler som er ansvarlige for tildelingen av kommunale boliger til søkere som trenger dem. Boligbygg står bare som eier av boligmassen.
– Kompetansen på hvordan folk med rusproblematikk plasseres er veldig forskjellig fra bydel til bydel. Det er viktig at kompetansen ute i bydelene styrkes, slik at vi kan få en bedre gjennomgang av hvor slike beboere blir tildelt leilighet, mener Gjellum og beboerrådet.
Dårlig oppfølging av beboere med rusproblemer kan føre til lav bomestring og et dårlig bomiljø for andre beboere i den kommunale leiegården. Beboerrådet i Boligbygg etterlyser derfor en bedre daglig oppfølging fra boligkontoret i bydelene.
– Det er ikke bare å finne en leilighet til mange av dem som sliter med rusproblemer. Det er like viktig å følge opp hvordan de fungerer i hverdagen og i bofellesskapet. Her har mange bydeler veldig mye å gå på før de kan si at de gjør en god innsats, mener han.
Beboerrådet er også svært kritiske til at lite gjøres for å hindre den store utskiftingen av beboere i kommunale leiligheter.
— Fra et beboerperspektiv er høy gjennomstrømming en direkte årsak til dårlig bomiljø. Særlig når beboeren er en ressurs for bomiljøet, skriver rådet i sin høringsuttalelse til boligbehovsplanen.
Selv mener nestleder Gjellum at «gjennomtrekken» ofte dreier seg om ulovlig framleie.
Den stadige utskiftingen av beboere i kommunale boliger, som her i Neuberggata på Majorstua, skaper problemer for bomiljøet i gårdene.Foto: Google maps
– Ulovlig framleie er et stort problem og skaper en stor gjennomstrømming. Bor du i kommunal bolig skal framleie godkjennes, men det er veldig mange som ikke bryr seg om dette. Dette er et problem Boligbygg har dårlige virkemidler mot, mener han.
– Lytter ikke til beboerne
Tom Gjellum håper nå at Beboerrådets bekymringer kan bli en viktig del av behandlingen når boligbehovsplanen kommer opp til behandling i bystyret i løpet av året.
– Etter at beboerrådet ble opprettet i 2019, føler vi ikke at vi har fått alt for mye mer å si enn før. Det er liten interesse for å høre på beboerne og deres ønsker, mener Tom.
Boligbehovsplanen er nå til behandling i byrådet og vil bli lagt fram for bystyret i løpet av året.
