Åse Kleveland minnes Lillebjørn Nilsen: – Jeg tror han har trøstet mange

Denne uken gjestet tidligere venn og musikerkollega av Lillebjørn Nilsen, Åse Kleveland, VårtOslos podkast Oslopodden. I episoden deler hun sine minner om den folkekjære artisten og deres tid sammen.

Første gang Åse Kleveland så Lillebjørn Nilsen opptre var hun bare 15 år gammel. Det var en kveld på den legendariske viseklubben Dolphins, på begynnelsen av 1960-tallet. Der sto en ung, 16 år gammel Lillebjørn på scenen og fremførte sangene sine.

– Jeg tror jeg kan ha sagt hei eller noe lignende, men jeg var svært sjenert på den tiden, innrømmer Kleveland.

Ballade på nachspiel

Det tok flere år før de møttes igjen. Da hadde begge etablert seg som profilerte artister i Oslo-miljøet. Kleveland hadde tidligere bodd mye i utlandet, men flyttet nå til Oslo.

– Da traff vi hverandre igjen. Det var på begynnelsen av 1970-tallet, da bølgen med alle de store norske visesangerne slo til, minnes hun.

Sammen med Lars Klevstrand og Birgitte Grimstad startet Kleveland og Lillebjørn musikkgruppa Ballade på slutten av 70-tallet. Ideen om å spille sammen kom en sen kveld på nachspiel hvor de snakket om hvor ensomt musikerlivet kunne være.

– Det er ganske kjipt å være så alene som man er som musiker, særlig som visesanger. Vi øver alene, vi reiser alene, vi spiller alene, vi sitter ofte på hotellet alene.

– Og da endte den kvelden med at vi ble enige om at vi nå skulle lage to konserter. Og på de konsertene skulle vi bare finne akkurat de låtene vi liker aller best. Og mange av de ville være utenlandske. Også skulle vi ha det moro! Det var liksom greia.

– En utrolig fin tid

Fire Oslo-artister om Lillebjørn Nilsen: – Denne byen er Lillebjørns rike. Han er Oslo-poet nr. én, sier Jonas Alaska

Ballade fikk en enorm publikumssuksess med sine lekne og humoristiske omarbeidelser av kjente melodier med egne norske tekster. Kleveland beskriver det som en fantastisk tid hvor de reiste land og strand, med mange scenekvelder og mye moro.

– 70-tallet var jo kanskje for oss som levde da, en utrolig fin tid. Det var litt sånn... Ikke fullt så stresset som det er nå. Ikke like pusset som det er nå.

Alle i gruppa hadde ulike roller. Selv var hun turnéleder, Lars Klevstrand arrangerte låtene og Birgitte Grimstad var den som ordnet med alt mulig. Og Lillebjørn, han skrev tekstene.

– Det var sånn at Lillebjørn, etter at vi hadde kastet ball og fant en idé, så gikk han inn i et annet rom. Og så kom han ut igjen og hadde laget disse fantastiske låtene.

Mange husker nok fortsatt Ballade-hitter som «Katt og kaniner», «Hei Knut!» og «Dra med Krøderbanen».

– Et arbeidsjern

Kleveland husker Lillebjørn som en generøs, rolig og støttende venn som alltid hadde tid til å gi råd til andre musikere. Samtidig var han et arbeidsjern som satt og øvde mye. Når han oppdaget et nytt instrument eller en ny måte å spille på, øvde han ustoppelig til han behersket det.

Kjære og kjente ansikter fra musikk- og kulturlivet var i Lillebjørns begravelse. Se bildene

Hun husker spesielt godt en episode som beskriver hvor dyktig og generøs han var. Kleveland hadde strevet lenge med å oversette sangen “After Midnight” av J. J. Cale til norsk. Hun hadde prøvd på bokmål, og på nynorsk, men følte aldri at det ble riktig og at hun ikke fikk det til.

– Men så en sen kveld, på et nachspiel... Min leilighet var ofte brukt til nachspiel, sier hun mens hun ler.

– Så sier Lillebjørn at: Vet du, nå må du få deg en tekst til den låten din. Nå må vi bare bli ferdig med denne låta.

Da hadde han, sammen med Ole Paus og Finn Kalvik, satt seg ned, oversatt teksten og så kom de tilbake med den enda litt senere på natta.

– “Her har vi låta!”

– Det er en ro omkring Lillebjørn

Ved spørsmål om hvorfor hun tror Lillebjørn ble så folkekjær, er hun ikke i tvil.

– Fordi han helt åpenbart forsto mye om menneskene. Det var en varme i det han formidlet.

Hun trekker frem evnen Lillebjørn hadde til å treffe så mange ulike typer mennesker med sangene sine.

Viser folk rundt i Lillebjørns Oslo: – Med poetisk glød hadde han innsikt i og kjærlighet til menneskene og byen

– Han kunne skrive både lekne tekster som ungene synes var fantastiske, men også alt mulig annet.

– Stilleste Gutt, det er jo en utrolig var og fin låt. Men det er aldri sentimentalt. Aldri, minnes hun.

Lillebjørn Nilsen hadde et enormt repertoar som gjorde at både små og store kunne finne noe å relatere til. Samtidig beholdt tekstene en dybde, ifølge Kleveland.

Hun forteller om hans mange talenter innenfor både sangskriving, instrumentkunnskap og produksjon, og tror kombinasjonen av dette gjorde at han traff folks følelser.

– Jeg tror han har trøstet mange.

Etter terrorangrepet 22. juli, sang Lillebjørn Nilsen «Barn av regnbuen» på Youngstorget for 40 000 mennesker.

Selv var hun på jobb i Sverige den dagen.

– Ja, altså Jeg var da ikke der, og det er jeg fryktelig lei for. Men det man kan se, det er hvilken betydning det hadde for både små og store. Selv de som ikke var der, men som fikk det på fjernsyn og nyheter og i det hele tatt.

Jonas Alaska gir ut Lillebjørn-låten som gikk viralt

– Og det du kan se der som er veldig interessant, det er jo da den ... Det er en ro omkring Lillebjørn.

Lillebjørns opptreden samlet mange mennesker etter terrorangrepet, og han har selv sagt i dokumentaren om ham, “Stilleste gutt” som kom ut på NRK i 2022, at han fant ut at hans rolle var å trøste folk.

– Ja, og det tror jeg i stor grad også han gjorde, sier Kleveland.

Lillebjørns arv

– Hva tenker du at vi sitter igjen med nå etter Lillebjørn? Hans arv?

– Det han har gjort er jo å gi oss et bidrag som både er helt spesielt, rent sånn litterært. Altså når det gjelder språket, når det gjelder historiene, alt dette. På den andre siden er det veldig unike melodier.

– Så har han dessuten vært en fremragende instrumentalist. Og grunnen til det er at han var et arbeidsjern. Når han bestemte seg for eller kom over noe, det kunne være en eller annen form for instrument, da bare satte han seg ned. Så øvde han. Og øvde, øvde, øvde, øvde. Så hadde han liksom samlet det.

Lillebjørn skrev tekster, melodier, han tegnet og produserte.

Lillebjørns beste venn: – Rett før jul ble mitt siste møte med han. Igjen berikende samtaler til langt på natt

– Han har helheten, påpeker Kleveland.

Selv synes hun det er vanskelig å trekke frem kun én av Lillebjøns sanger. Likevel er det én sang hun alltid kommer tilbake til. «Danse ikke gråte nå».

Noe av grunnen er historien bak hvordan sangen ble til.

– Det synes jeg er en sånn fantastisk historie. Han gikk jo fremdeles på folkeskolen, og så skulle de skrive en stil. Og skulle forsøke å beskrive hva som lå bak dette her.

Og han lette og lette etter dette diktet, som alle skulle hente. Og han synes ikke han fant noe. Så da skrev han et dikt selv, som han satte til en melodi.

– Og det å tenke seg at en 13-14-åring på Ila skole skrev dette. Det er nesten skummelt å tenke på.

Ekstra sterk og sår blir sangen når man ser på de fem siste ordene i teksten, sier Kleveland.

Danse, ikke gråte nå.

Denne jorda skal bli din grav.

Hør hele episoden med Åse Kleveland HER, på Spotify eller Apple Podcast.