Bjørn H Smevold
-- Å kunne ligge i en blomstereng en sommerdag og bare studere plantene mens jeg hører insekter som surrer forbi, det er lykke for meg, sier Bjørn H. Smevold. Foto: Anders Høilund

Bakkekløveren er Oslos fylkesblomst, botanikkens St. Hallvard, og den finnes bare på Hovedøya

Oslo er den hovedstaden i Europa med størst artsmangfold og flest utrydningstruede arter. Av planter er det registrert flest på Bygdøy. Men det er på Hovedøya, og bare der i hele landet, at Oslos fylkesblomst bakkekløveren vokser vilt.

Vi ble med naturforvalter Helene Lind Jensen til Hovedøya for å registrere arter. Med på turen var også botaniker Bjørn H. Smevold fra Norsk botanisk forening.

Et av målene for turen var å finne og registrere bakkekløver. Bakkekløveren er botanikkens St. Hallvard. Et symbol for hovedstaden.

Biologisk mangfold i byen

For å få en bedre oversikt over hvilke arter av planter og sopp som finnes i Oslo, har prosjektet «Biomangfold i byen» blitt startet. I prosjektet skal vanlige osloborgere bidra med å kartlegge artene i byen, såkalt «folkeforskning».

Prosjektet er et samarbeid mellom Sabima, Norsk Botanisk Forening, Norsk sopp- og nyttevekstforbund og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Prosjektet startet i mai og vil vare til november.

Helene Lind Jensen
Helene Lind Jensen i Sabima arbeider som koordinator for prosjektet Biomangfold i by. Her har en liten måler slått seg ned på hånden hennes. Foto: Per Ove Dahl

— NINA vil forsøke å sette opp et regnskap over hva Oslo-naturen er verdt. Fra naturen rundt oss får vi gratis tjenester som rent vann, flomvern og gratis pollinering, for å nevne noe. I tillegg kommer mulighetene til rekreasjon, forteller Helene Lind Jensen, naturforvalter og kartleggingskoordinator hos Sabima.

Et økosystemregnskap for Oslo-regionen vil være en del av et internasjonalt forskningsprosjekt om verdien av bynær natur. Som en del av forskningsprosjektet skal naturen i Oslo, og de arter som lever der kartlegges.

Arbeider for naturmangfold

Sabima er en miljøorganisasjon som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold, og som arbeider med å foreslå politiske løsninger og å spre kunnskap om samspillet i naturen.

Sabima er også en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Artsregistreringene som gjøres av frivillige i foreningene til Sabima, kommer blant annet kommunen til gode når de skal planlegge byggeprosjekter.

Jensen kaller jobben sin i Sabima for drømmejobben. Hun arbeider blant annet med å få flere personer til å registrere arter. Hver eneste registrering blir dokumentert med artsnavn fotografi og GPS-koordinater.

Observasjonene legges deretter inn i databasen Artsobservasjoner, hvor både profesjonelle og amatører kan registrere sine funn. Siden 2008 er det gjort 16 millioner observasjoner i Norge, og antallet øker hele tiden.

Mer press på naturressursene

Folketallet i Osloregionen stiger, og presset på naturressursene er større enn tidligere. Derfor blir registrering av arter viktigere, også for forvaltningen.

Hovedøya
En av Jensens oppgaver er å informere om artsmangfoldet. Her får Lingen Heimbeck og barnebarnet Thea Grepperud vite mer om dyre- og plantelivet på Hovedøya. Foto: Per Ove Dahl

— Vi ønsker å engasjere flest mulig i dette arbeidet. Vi har stått på stand på Ola Narr, og mange som gikk gjennom området daglig ble overrasket over hvor mange arter som finnes der, sier hun.

Hovedøya
Blomsterengene på Hovedøya er slik du trodde bare fantes i eventyrene. I henholdsvis rødt, hvitt og blått har vi blodstorkenebb, knollmjødurt og fagerklokke. Foto: Anders Høilund

Rundt St. Hans er blomsterengene på Hovedøya på sitt mest spektakulære, og ennå har vi ikke funnet bakkekløveren.

— Oslo-feltet, som området kalles av geologer, var en gang havbunn ved ekvator, og avleiringer fra koraller og andre sjølevende organismer har gjort grunnen kalkholdig. Kalkholdig jord gir gode forhold for veldig mange planter, sier botaniker Smevold.

— Kalkholdig berggrunn er også lett å bygge på, og det er ettertraktete tomter. Blant annet derfor er veldig mange av områdene hvor vi hadde stor artsrikdom forsvunnet, fyller Jensen inn.

villbie
Dette er en villbie. I motsetning til honningbiene lever disse insektene alene. Veldig mange villbiearter er rødlistet som utrydningstruede. Foto: Per Ove Dahl

Et rikt planteliv gir også et rikt insektliv og fugleliv. Det er viktig at det er en variasjon i floraen, slik at blomstringen blir fordelt utover våren, sommeren og høsten. Pollinerende insekter, som ikke bare er humler og bier, men også fluer, sommerfugler og biller finnes fra snøen går om våren, og nesten til snøen legger seg om høsten.

Bakkekløver
Bakkekløver, Oslos egen blomst, stikker seg obsternasig fram. Den vokser vilt bare her. Foto: Anders Høilund

Endelig Bakkekløver

Så roper Smevold fra ei eng litt lenger bort:

— Her er den, her står bakkekløveren, roper han.

Bakkekløveren vokser vilt bare på Hovedøya, og bare på spesielle steder der. Skulle denne enga blitt utbygd eller forandret, ville Oslos egen blomst forsvinne.

Smevold, som representerer Norsk Botanisk Forening, arbeider med å redde truede arter, og også bekjempe uønskede arter i norsk natur.

Foreningen har omtrent 1700 medlemmer, og medlemsmassen er økende.




Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.