Advarer om at krisen i Søndre Nordstrand kan bli verre: - Må nedjustere lovpålagte tjenester
Kriserammede bydel Søndre Nordstrand har allerede barbert vekk 80 årsverk. Nå advarer bydelsdirektøren om alvorlige konsekvenser dersom nye sparekutt vedtas.
Krise i Søndre Nordstrand: Lovpålagte tjenester truet
Kriserammede bydel Søndre Nordstrand har fjernet 80 årsverk etter budsjettkutt.
Videre kutt kan true lovpålagte tjenester, advarer bydelsdirektøren.
Kraftig økning av utgifter til sosialhjelp forverrer bydelens økonomiske situasjon.
Kommunens nye rammeavtaler øker kostnadene, og risikoen for tjenestesvikt i bydelen er betydelig.
I fjor ble det bråk da Høyre/Venstre-byrådet både kuttet i bevilgninger til bydel Søndre Nordstrand og samtidig krevde at et oppsamlet merforbruk på over 140 millioner kroner skulle spares inn.
Rødgrønne bydelspolitikere protesterte kraftig. Det samme gjorde den rødgrønne opposisjonen i bystyret.
Det førte til at bydel Søndre Nordstrand iløpet av 2025 kuttet rundt 80 årsverk.
Annonse
Med andre ord er det gjennomført en omfattende nedbemanning av kommunale stillinger i den kriserammede bydelen.
Antall fjernede årsverk kommer frem i et notat fra bydelsdirektør Ayub Mohammad Tughra.
Der står det at antallet kommunale stillinger i Søndre Nordstrand gått fra 1020 faste årsverk i 2024 til cirka 940 årsverk i 2025.
- Begrensede muligheter
Dermed har bydelen nærmet seg en grense for hvor mange flere stillinger det er mulig å fjerne, skriver Tughra i en konsekvensanalyse av byrådets budsjettforslag for 2026.
- Av totalt 940 årsverk knytter 340 årsverk seg til barnehageområdet, som er styrt av normtall og ikke kan reduseres uten at barnetallet går ned tilsvarende, skriver bydelsdirektøren.
Beboere fra Søndre Nordstrand gikk i fakkeltog mot de borgerliges budsjettvedtak i bystyret i fjor.Foto: Arnsten Linstad
Så kommer han med en alvorlig advarsel om hva som kan skje i Søndre Nordstrand dersom byrådets videre kutt i 2026 vedtas. Bydelsdirektøren mener lovpålagte tjenester må reduseres dersom kuttkravene skal nås.
Hva skjer hvis innbyggere ikke får lovpålagte tjenester?
Pålegg om retting av lovbrudd fra staten, som for eksempel fra Statsforvalteren.
Tvangsmulkt, som kan være engangs- eller løpende gebyrer som skal presse kommunen til å rette forholdene.
Bortfall av statlige tilskudd inntil kommunen etterlever kravene.
Statlig overtakelse eller kontroll, der kommunen fratas myndighet til bestemte disposisjoner.
I alvorlige tilfeller kan tilsynsmyndigheten selv gripe direkte inn, inkludert fysisk stenging av kommunale institusjoner.
Kommuner kan også bli politianmeldt og deretter straffet for lovbrudd.
- Med en så lav bemanning i forhold til antall innbyggere vil innsparingsmulighetene for 2026 begrense seg vesentlig, skriver Ayub Mohammad Tughra.
- Grunnet den økonomiske situasjonen må bydelen omstille, men også nedjustere aktiviteten innenfor både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester, skriver bydelsdirektøren.
Lovpålagte tjenester
Dette er de viktigste lovpålagte tjenestene Oslos bydeler er pliktig å tilby sine innbyggere:
Helse- og omsorgstjenester: Dette dekker helsestasjoner, skolehelsetjenester, hjemmebaserte tjenester, sykehjem, og pleie- og omsorgstjenester. Bydelene er forpliktet til å tilby helsetjenester for alle aldersgrupper, og sørge for nødvendig behandling og forebygging.
Barnevern: Bydelene har plikt til å sikre barn og unge et trygt oppvekstmiljø, gjennom oppfølging, undersøkelser, og eventuelle tiltak for å forhindre omsorgssvikt og beskytte barn i fosterhjem eller i vanskelige situasjoner.
Barnehager: Kommunen må sørge for barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, og ha tilsyn med både kommunale og private barnehager. Dette inkluderer også rett til spesialpedagogisk hjelp for barn med funksjonsnedsettelser.
Sosiale tjenester: Dette omfatter økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, boligtiltak, aktivitets- og kvalifiseringsprogram, samt tiltak for å fremme sosial inkludering og forebygge utenforskap.
- Flest ressurskrevende
Ifølge bydelsdirektør Ayub Mohammad Tughra har Søndre Nordstrand de siste årene hatt en stor økning innenfor områdene økonomisk sosialhjelp og helse- og omsorgstjenester, spesielt innenfor habiliteringsområdet.
Habiliteringstjenester i Oslos bydeler er helse- og omsorgstjenester for personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.
- Andelen ressurskrevende brukere av habiliteringstjenester i bydel Søndre Nordstrand er høy, mer enn dobbelt av gjennomsnittet i Oslo, skriver Tughra.
Bydelsdirektøren påpeker at Søndre Nordstrand har rundt 100 personer med utviklingshemming som er hjemmeboende og de fleste er over 30 år.
- Bydel Søndre Nordstrand er den bydelen som har flest ressurskrevende brukere - ca. 210 prosent av gjennomsnittet i Oslo kommune justert for antall innbyggere, skriver han.
- I tillegg til at tjenesten er kostnadskrevende i seg selv, så er dette også tjenestemottakere som trenger tilbud fra bydelen og øvrige helse- og omsorgstjenester over en veldig lang periode, det vil si gjennom store deler av livet, skriver Tughra.
Bydelsdirektør Ayub Mohammad Tughra peker på ett av områdene som er blitt forverret år etter år: Bydelens økende utgifter til sosialhjelp.
Fakta om bydel Søndre Nordstrand
Bydelen har per 1. januar 2025 hadde bydelen 39.297 innbyggere. Med andre ord mer enn dobbelt så mange innbyggere som gjennomsnittet i norske kommuner.
Består av delbydelene Holmlia, Mortensrud, Bjørndal, Hauketo, Prinsdal, Klemetsrud, Dal/Brenna, Grønmo og det planlagte boligområdet Gjersrud-Stensrud..
Bydel Søndre Nordstrand er Oslos største bydel i areal med 18,4 km²
Søndre Nordstrand har en unik befolkningssammensetning med en høy andel minoritetsinnbyggere, der over 50 prosent har innvandrerbakgrunn.
Innbyggernes utdanningsnivå er noe lavere enn snittet i Oslo
Bydelens logo er en steinbro som symboliserer brobygging mellom kulturer, inspirert av Ljabru steinbro
I inneværende år ligger merforbruket til økonomisk sosialhjelp i Søndre Nordstrand an til å bli mellom 30 og 40 millioner kroner mer enn den tildelte rammen vedtatt av bystyret.
- Bydelen har i perioden 2021 til prognose for 2025 hatt en økning i økonomisk sosialhjelp på 119,5 millioner kroner, skriver bydelsdirektøren.
I likhet med alle bydeler er også Søndre Nordstrand bundet av Oslo kommunes inngått rammeavtaler med ulike eksterne leverandører av varer og tjenester.
Dyrere rammeavtaler
- I tillegg til en allerede krevende økonomisk situasjon øker kostnadene ytterligere grunnet nye rammeavtaler, skriver Tughra.
- Bydelene samlet har meldt en kostnadsøkning på 100 millioner kroner, hvorav bydel Søndre Nordstrand får en økning på 22,4 mill. kroner (22% av totalen), heter det i bydelsdirektørens konsekvensanalyse.
De mest alvorlige konsekvensene for bydel Søndre Nordstrand gjelder altså helse- og omsorgstjenestene til innbyggere med store bistandsbehov, der risikoen for tjenestesvikt og brudd på lovpålagte krav er betydelig.
Men også rusomsorg rammes dersom byrådets budsjettforslag vedtas, mener bydelsdirektøren.
- Dette kommer i tillegg til store rammekutt. Totalt anslås det et merforbruk innenfor helse- og omsorgsområdet, inkludert rus, tilsvarende cirka 100 til 110 millioner kroner, skriver Tughra.
