– Å alltid være blakk, er det verste. Men i den alderen jeg er nå, verdsetter jeg frihet over penger

58-åringen, bosatt i bydel Stovner, er redesigner i eget firma, Simlen Design, som holder til på Startblokka på Linderud i bydel Bjerke. 

I redesign benytter man seg av brukte tekstiler for å lage plagg. Dette er også en bærekraftig måte å produsere klær på. 

­– Hvor lenge har du jobbet som redesigner?  

– Jeg har sydd og drevet med redesign hele livet på hobbybasis, men det var først i juni i fjor at redesign ble jobben min. 

– Bedriften min, Simlen Design, opprettet jeg allerede i 2000 da jeg sa opp min jobb som regnskapsfører og begynte for meg selv. Gjennom årene har Simlen Design vært Norges første nettbutikk for materialer til scrapbooking samt rommet spennet fra webdesign, grafisk design, galleri og mye annet som jeg har drevet med.

­– Hva fikk deg til å velge dette yrket?

– Før pandemien jobbet jeg på Oslo Yoga på Sagene som vaktmester. Da yogastudioet stengte ned midlertidig under pandemien, ble jeg arbeidsledig. To uker senere ble jeg diagnostisert med kreft. 

– Etter kreften fikk jeg fatigue og da jeg begynte å jobbe igjen etter behandling, merket jeg fort at jeg ikke lenger hadde nok energi til å jobbe som vaktmester. Dermed ble jeg nødt til å finne på noe annet – og det ble naturligvis å drive med søm og redesign på fulltid.

­– Hvordan var veien frem til å være redesigner for deg?

– Jeg har jo vært kreativ hele livet, men har stort sett livnært meg av andre ting. Jeg har bakgrunn i webdesign og grafisk design. 

Da Hanne (39) fikk kreftdiagnosen, satte hun seg et mål – nå går det i oppfyllelse

– Da jeg fikk kreft for to år siden, fikk jeg støtte til ett års utdanning fra NAV og begynte å studere søm og design på Folkeuniversitet i Nydalen. Utenom det er jeg selvlært, og jeg lener meg mye på kreativiteten min.

­– Hvordan ser en vanlig arbeidshverdag ut for deg?

– Det varierer veldig. I går jobbet jeg med fuskepels til en krage, da var det masse pels utover hele gulvet her. En annen dag kan det være en veske eller jakke jeg jobber med.

– Jeg jobber i intervaller; jobber litt, hviler litt, jobber litt. Jeg må ofte ha pauser på grunn av min fatigue. Jeg jobber syv dager i uken, men ikke så mye om gangen. I helgene passer jeg på å ta det ekstra rolig, men jeg er stort sett innom studioet hver dag. Dette er også mitt fristed.

– Innimellom drar jeg til markedet på Blå ved Akerselva og selger plaggene mine der. Jeg har også en del faste kunder som stadig vekk har noe som skal repareres. Jeg driver ikke så mye med reparasjon lenger, men gjør ofte et unntak for mine stamkunder.

– Nå er det hovedsakelig redesign jeg driver med, men jeg har noen kunder som ønsker seg spesifikke plagg, og som selv tar med seg det stoffet de ønsker at jeg skal bruke. Da er det snakk om nye materialer. Disse oppdragene tar jeg på meg for å tjene penger, for redesign tjener man ikke noe særlig på.

– Ellers så lager jeg plagg utenom bestilling, ut av det jeg har tilgjengelig av donasjoner og lignende. Kunder kan komme innom å kjøpe om det er noe de liker. Hvis jeg ikke får solgt ett plagg innen seks måneder, syr jeg det om til noe annet.

­– Kan du nevne noe om din arbeidshverdag som redesigner, som du tror mange ikke kjenner til eller vet om?

– Folk lurer på hvorfor redesignede klær er så dyre. Mye av tekstilene kommer fra donasjoner. Donasjonene må først vaskes og renses, så må det klippes og presses, så det er en prosess som tar tid! Mange folk tenker ikke over at disse klærne er laget for hånd og at det ligger mye tid bak arbeidet.

­– Hva inspireres du mest av i jobben din?

– Alle mulighetene! Og det å forsøke å få folk til å forstå at man er nødt til å tenke annerledes enn før når det gjelder forbruket vårt. Vi kan ikke bare fortsette å kjøpe nytt hele tiden, slik verden er nå. 

– Derfor har jeg organisert en workshop for redesign som jeg skal holde i november. Jeg elsker å undervise og har tidligere jobbet som ridelærer, så jeg gleder meg veldig til å få ta på meg «lærerhatten» igjen. 

Nydalen Fabrikker skal bli landets senter for gjenbruk: – Det kreves en reindustrialisering av Norge, og den reisen starter vi her

– Jeg har fått støtte fra Startfondet som holder til her i Startblokka, til å holde workshopen. Den skal være for folk som er genuint interesserte i å lære seg faget redesign. 

– Selv har jeg lært på den harde måten hva man bør og ikke bør gjøre i redesign, siden jeg hovedsakelig er selvlært. Dermed ønsker jeg å hjelpe andre – og ikke minst så håper jeg at interessen for redesign blir større blant ungdom.

– Når jeg redesigner, tar jeg alltid utgangspunkt i at plaggene skal kunne vare en god stund. Derfor bruker jeg mye gardin- og møbelstoffer fordi dette er materialer som man kan lage kvalitetsplagg av – kvalitetsplagg som er unike.

– For eksempel så har jeg laget et par tøffe bukser av noen eksklusive gardiner med fasantrykk på som er fra Storbritannia. Buksene fikk jeg solgt til en britisk dame. Jeg har også laget et tøft mopedsete til en ungdom. Jeg håper han blir fornøyd!

­– Hva er det beste med jobben din?

– Det må være friheten til å være sin egen sjef. Det er ikke noen som puster deg i nakken når du arbeider. Jeg kan jobbe så mye eller så lite som jeg klarer.

– Jeg er særlig glad i å lage jakker og vesker. Jeg bare begynner et sted og ser hva det blir til etter hvert som jeg jobber med stoffet. Jeg observerer alltid folk når jeg er ute på gaten eller sitter på kafe. Hvis jeg ser et antrekk som er unikt, kan jeg bli inspirert av det. 

– Særlig i det skeive miljøet, hvor folk faktisk tør å skille seg ut, kan man få masse ideer og se mye fint. Jeg kan også bli inspirert av det jeg ser på film. Hvis jeg ser et antrekk som fanger min oppmerksomhet, setter jeg filmen på pause og tar et bilde av det.

­– Hva er det verste med jobben din?

– Å alltid være blakk! Om du ønsker å leve et fritt liv, må du leve nøkternt. Men i den alderen jeg er i nå, så verdsetter jeg frihet over penger. 

Som minstepensjonist kjenner Marit (84) på dyrtiden: – Jævlig høye priser

– Jeg tror at den yngre generasjonen vil ha bedre betingelser om de jobber med redesign enn det jeg har nå. Slik ting er nå, når man kan kjøpe en bukse til to hundre kroner på Hennes og Mauritz, har jeg ikke sjanse til å konkurrere med de store kjedebutikkene og klesleverandørene. 

– Min styrke er at plaggene som jeg lager er unike. Jeg håper det blir stadig flere som ønsker seg unike klær!

­– Hva overrasket deg mest når du startet som redesigner?

– Dette er for så vidt ikke noe som overrasket meg, men det at folk ikke ser verdien i redesignede klær. 

– Da jeg gikk på søm- og designskolen på Folkeuniversitet, var mine lærere ikke særlig fornøyde da jeg fortalte dem at jeg ville lage alle plaggene mine av brukte tekstiler. De var skeptiske, men lot meg til slutt få gjøre det slik jeg ville. Jeg hadde uansett ikke råd til å kjøpe nye materialer! 

– Det var ikke før jeg fikk solgt en parkas som jeg hadde redesignet at de innrømmet at redesign kunne være noe annet enn søppel.

– Det som er bra med søm- og designskolen er at der lærer man å sy fra grunnen av. Jeg som opprinnelig er selvlært fikk muligheten til å forkaste tungvinte måter å sy på som jeg hadde lært på egenhånd. 

– Det jeg var mest interessert i å lære, var å konstruere mønster, og å lære seg alle de lure knepene som man ikke nødvendigvis finner ut av som selvlært. Jeg kunne jo allerede sy da jeg begynte på kurset, men kurset ga meg muligheten til å bli enda bedre.

­– Hvordan ser morgenen eller tiden før du går på jobb ut for deg?

– Kaffe, vann, snus og Facebook. Jeg spiser først når jeg kommer på jobb. Jeg klarer ikke å spise så tidlig på morgenen. Og så må jeg lytte til radio. Radioen står på hele tiden hos meg, også når jeg jobber. 

­– Hva gjør du for å koble av etter en stressende dag på jobb?

– Jeg tar meg et glass rødvin og håper at jeg får sove godt. Jeg har ADHD og da er det ikke alltid så lett å få seg en god natts søvn. 

– Men de fleste gode ideene mine kommer enten rett før jeg sovner eller idet jeg er i ferd med å våkne. Jeg har ved flere anledninger funnet ut av hvordan jeg skal fikse et plagg som jeg sliter med når jeg delvis sover. Da husker jeg det neste morgen og drar til jobb for å fikse prosjektet mitt. 

­– Hvor lett opplever du at det er å balansere jobb og privatliv, hobbyer og fritid?

– Det finnes ikke noe skille mellom jobb og fritid for meg. Jobben er min største lidenskap og hobby.

Innenfor holdt likestillingsministeren tale – på utsiden forsøkte en mann å brenne regnbueflagget

­– Hva er det vanskeligste du har opplevd i jobben?

– Det var å sy plagg for klesdesigner og talsmann for HIV-positive i Norge, Jens Harald Eliassen, til årets Wunderkammer-utstilling. Wunderkammer er en del av Pride Art. De har utstillinger året rundt over hele landet.

– I sommer stilte jeg for første gang ut et kostyme på en Pride Art-utstilling, i Sofienberg kirke. Jeg har alltid sett på meg selv mer som en håndverker enn en kunstner, men utstillingen i Sofienberg kirke var åpen for alle som ville bidra, og da slengte jeg meg med. 

– Jeg fikk masse skryt for fantasykostymet som jeg hadde på utstilling. Der fikk også Jens Harald øye på det og ble såpass imponert av håndarbeidet mitt at han ringte meg og spurte om jeg ville sy for ham på Wunderkammer.

– Det var første gangen jeg sydde noe som var designet av noen andre, og da av selveste Jens Harald Eliassen! Plaggene er rekonstruksjoner av antrekk som han selv designet på 80-tallet. 

– Jeg sydde en jakke, en kjole og en skjorte. Klærne ble sydd i ull. Han hadde ikke mønster til skjorten og jakken, så jeg måtte rekonstruere ut ifra tegninger. Skjorten skulle etterligne en bunadsskjorte, så da måtte jeg attpåtil lære meg hvordan man syr det.

– Det tok meg tre uker å lage mønster til jakken, og jeg sydde fire slike jakker til sammen. Det har vært mye nytt å lære og masse arbeid, men utrolig lærerikt.

­– Har du ett favorittminne fra din tid som redesigner?

– Det må være åpningen av Wunderkammer på DOGA (Stiftelsen Design og Arkitektur Norge), fredag 6. oktober. Det var utrolig gøy å få være med på, og det lever friskt i minnet mitt. Jeg jobbet iherdig med å bli ferdig med plaggene til Jens Harald i tide. Jeg kom helt i mål på torsdag morgen, en dag før åpningen av utstillingen. Da utstillingen startet, var jeg sliten, men det var en fantastisk kveld!

Oslo-bygg trekkes frem som landets fremste, snart bygges det mer i samme stil: – Forbilledlige

­– Er det noe du er ekstra stolt over å ha fått til i jobben din?

– Jeg må svare å få utstilt på Wunderkammer igjen, jeg! Det å ha fått lov til å gjøre det arbeidet – og så mye som jeg lærte av det underveis – har vært utrolig givende. Ikke minst har det vært stor stas å få sy for en anerkjent designer som Jens Harald.

­– Hva er det viktigste du har lært som redesigner?

– Hvilke stoffer man ikke skal sette sammen. For eksempel funker det ikke når man kombinerer stivt og mykt stoff. Da vil klærne folde seg på en rar måte. 

– Jeg skal undervise i dette på workshopen min i november. Man lærer jo mest av sine feil, og jeg vil dele mine erfaringer med andre.

­– Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe som redesigner?

– Vær tålmodig. Vit at dette ikke er et yrke man tjener seg søkkrik på, men gjør det fordi du bidrar til å redde verden. Vi kan ikke bare kjøpe nytt hele tiden. Åpne øynene og se hva ting kan brukes til. Det meste kan brukes til noe.

Lina (36) tror det er en ny trend å kjøpe brudekjolen brukt: – Brudekjoler blir jo ikke utslitt, akkurat