Skjærer lett hull i huden på badende – nå kan stillehavsøstersen bli til noe verdifullt

Nå vil Anne Jorunn Ravndal og hennes medarbeidere i Nosytten-nettverket (No17), et næringsnettverk som jobber med bærekraftig forretningsutvikling, utnytte stillehavsøstersen i ny næring.

– Vi så hvordan det har gått med kongekrabben i nord. Den ble først utelukkende sett på som et problem, men nå utnyttes denne ressursen kommersielt. Stillehavsøstersen har kommet for å bli. Vi blir ikke kvitt den. Jeg vil ikke anbefale noen å spise stillehavsøstersen fra indre Oslofjord, men vi kan benytte oss av kalken i skallet, sier Ravndal.

Brukte kongekrabbene som inspirasjon

Kjell Olav Rugset, gründer og daglig leder i MS Donna – et sirkulært matprosjekt som har jobbet med å utnytte kongekrabbeskall – tok initiativ til å se nærmere på stillehavsøstersen i Oslofjorden, sammen med Ravndal og Nosytten-nettverket. Målet var å undersøke om østersen kunne brukes til å utvikle nye produkter som mørtel, maling og andre materialer. Både kommunene Asker og Bærum var villige til å delta sammen med lokalt næringsliv, og arbeidet startet opp i 2023.

• Les også:  Naturvernforbundet utfordrer politikere med på rotur: – Vi er slett ikke fornøyde med bare et fiskeforbud i Oslofjorden

– Da vi forhørte oss med Oslo kommune, var det ikke nei i deres munn. Bymiljøetaten var kjappe til å legge til rette for høsting av stillehavsøsters. Jeg er faktisk litt imponert, sier Ravndal.

Folk til legevakten i badesesongen

Milde vintre og varme somre har gitt stillehavsøstersen gode vilkår for å spre seg i Oslofjorden. Skallet er skarpt og kan lett kutte gjennom huden. I badesesongen oppsøker i snitt elleve personer daglig legevakta i Oslo etter å ha tråkket på stillehavsøsters.

Å fjerne stillehavsøstersen har bare vært halve jobben for Ravndal og No17. Nesten like vanskelig har arbeidet med byråkratiet vært.

Da den innsamlede stillehavsøstersen skulle leveres til mottak, ble den av Mattilsynet klassifisert som spesialavfall som måtte behandles på en særskilt måte. Det kunne ha satt en stopper for hele ideen om å bruke østersen til noe nyttig – og gjort at den fortsatt bare ble sett på som en plagsom, invaderende art.

– Da vi først fikk samlet de riktige aktørene, og alle forstod hva vi ønsket å få til, gikk det greit, forteller Ravndal.

Målet var å etablere et mottak for stillehavsøsters i regionen. Så langt har de fått på plass to – ett i Drammen og ett i Asker – i samarbeid med avfallsselskapet Lindum.

– Stillehavsøstersen samles inn av frivillige, og det arrangeres dugnader på Hovedøya, Huk og Høvik, for å nevne noen steder.

• Les også:  Støtter stans i alt fiske i Oslofjorden, men får motbør: – Å sidestille en som fisker makrell til middag med fiskefartøy, blir feil

No17 har henvendt seg til næringslivet, og flere store bedrifter har stilt med mannskap til dugnader for å fjerne østers. Opptil 15 tonn stillehavsøsters har årlig blitt hentet ut ved disse dugnadene.

– Vi får den ikke bort, men vi kan bruke den til noe

– Vi må som samfunn bli flinkere til å se på lokale ressurser med nye øyne, sier Ravndal.

Stillehavsøstersen er et problem i fjorden, mener hun, men den kan også få en verdi dersom vi utnytter den riktig.

– Enten det gjelder havet eller landjorda, må vi være mer nysgjerrige på gjenbruk og sirkulære løsninger. Vi får ikke bort stillehavsøstersen, men vi kan sørge for at den gjør nytte for seg, i stedet for bare å være en plage.

– Og stillehavsøstersen er ikke alene. Det er flere arter på vei inn i Oslofjorden som vi også må se nærmere på.

Da Ravndal løftet ideen om å utnytte stillehavsøstersen til noe nyttig, fikk hun raskt støtte fra lokalpolitikere rundt indre Oslofjord. Stortingspolitikerne var mer tilbakeholdne. De ønsket mer informasjon før de lot seg overbevise.

Teppebelagte strender

– Vi brant kalken fra stillehavsøstersen og laget mørtel og maling. Produktene som utvinnes fra denne typen østers har vist seg spesielt godt egnet når gamle bygninger skal rehabiliteres, sier Ravndal.

Hun mener potensialet er stort, men at innsatsen fortsatt bremses av mangel på utstyr.

– Vi skulle ønske det ble forsket på og utviklet gode redskaper for å fjerne østers. I dag må alt gjøres manuelt, og østers sitter hardt på steiner og svaberg. En stillehavsøsters gyter inntil 200 millioner egg i løpet av en sesong, og da kan det bli enorme mengder. Noen steder i indre Oslofjord er det nesten teppelagt med stillehavsøsters.

Seks marinbiologer samstemte: Vil ikke spise fisk fra indre Oslofjord. – Jeg synes det er litt nasty