Jobb: Produsent for =Oslospelet og Future Library
– Hvis jeg styrte Oslo, ville jeg gjort mer for å bekjempe utenforskap. Etter å ha jobbet med =Oslospelet, er jeg ekstra opptatt av at ingen skal falle utenfor. Når jeg ser folk i parken her på Grønland som trenger hjelp, kjenner jeg på det. Byen blir aldri helt god før den er god for alle.
– Vi må satse mer på forebygging – starte tidlig med trygge voksne og trygge steder. Jeg har alltid hatt et sterkt sosialt engasjement, også for dem som sliter med rus. Når folk har det vanskelig, må vi stille opp. Jeg har sett folk på fulle tribuner gråte under spelet. Det å skape noe som betyr noe for andre, betyr alt.
– Kunst og kultur spiller også en viktig rolle. Det gir håp, og hjelper oss å trene empati. Du kan ikke oppleve dette spelet uten å bli rørt. Når vi forstår andres liv, skjer det noe i oss.
– Jeg leser nyheter overalt, men jeg bruker ikke TikTok – selv om jeg har skjønt at det er der mye skjer. Det er jeg kanskje litt for gammel til, sier hun og ler.
– Jeg følger med på lokale medier som VårtOslo og Avisa Oslo, nasjonale som NRK, og også internasjonale nyheter – mest via nett og nyhetsfeeder. Jeg sluker det meste.
=Oslospelet er spilt ferdig, scenen rigget ned i Vaterlandsparken – men i parken sitter Anne Beate fortsatt midt i det som engasjerer henne.Foto: Vilde Schie Nyseth
– Hva er den viktigste saken for deg i valgkampen?
– I valgkampen er det klima og miljø som står meg nærmest. Alt kan bli bedre, men vi nordmenn må også våge å se oss selv utenfra. En god klima- og miljøpolitikk må få lov til å koste. Jeg kan gjøre mye som enkeltperson, men de reelle løsningene ligger i politiske beslutninger og strukturelle endringer.
– Fred er også viktig for meg – både i Ukraina, Midtøsten og steder som Sudan. Det skjer mye i verden nå, og vi må aldri la fredsarbeidet forsvinne, selv om fokuset i dag ofte ligger på forsvar.
– Hva er det viktigste eller mest dramatiske som har skjedd deg de siste fem årene?
– En av de viktigste tingene som har skjedd meg de siste fem årene, er at jeg har fått jobbe med «100-årsprosjektet» Future Library. Det er et praktisk utopiprosjekt som gir håp – og viser at ungdom ikke trenger å vente på et annet liv for å handle. Det kan brukes i byplanlegging, skoler og andre visjoner for samfunnet.
– Det handler om å gjøre utopien praktisk – å ha drømmer som kan gjennomføres her og nå. Det har jeg lært gjennom arbeidet med prosjektet, inspirert av Margaret Atwood.
