Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
De forlatte byggene i byen
Øst for Akerselva ligger bydelen der liv og røre bare er fornavnet. Her møtes langskjeggede menn med ølskummet stolt festet til knebelsbartene mens solide rockabilly-damer sprader nedover Thorvald Meyers gate i solsteiken, som om det var en catwalk.
Langs fortauet rusler selvlysende tenåringer i neonfargede jakker og tjukke joggesko mens forbipasserende frognerfruer skuer nysgjerrig inn i de kuriøse småbutikkene.
Ja, byens nest tettest befolkede bydel har de siste par årene rukket å bli et av Oslos hippeste oppholdssteder. Men imens ivrige gründersjeler og utålmodige konseptutviklere kniver over enhver ledig kvadratmeter, står det gigantiske sykehjemsbygget i Markveien 61 bare og støver.
Anja Holmgren, nestleder i Visit Løkka og eier og drifter av butikken Ask & Embla, mener byggets mange rom og etasjer burde omgjøres til et lokalt kulturhus.
– Selv om bydelen har veldig mye trafikk og aktivitet, har vi få tilbud retta mot ungdom. Vi som bydel kunne hatt utrolig stor nytte av et slags samfunnshus, en åpen møteplass for beboerne, sier hun.
Siden Thorvald Meyer kjøpte opp området i 1861, har bydelens innbyggere fått mange beboere. Men da antallet sykehjemsbeboere gikk ned i 2016, besluttet sykehjemsetaten at Grünerløkka sykehjem skulle legges ned. I 2018 flyttet bar- og scene-konseptet MIR inn i deler av første etasje.
Men den godt bevandrede Løkka-beboeren mener det er synd at tusenvis av de resterende kvadratmeterne får lov til å stå tomme.
– Grünerløkka er et eget lite samfunn, og ethvert samfunn trenger sin egen møteplass. Her kunne vi hatt generasjonstreff, ungdomsklubb, strikkekvelder, middagskvelder eller andre aktiviteter, sier Holmgren og puster små røykskyer ut i den kalde vinterlufta.
Da Grünerløkkas bygårder reiste seg på slutten av 1800-tallet, var bydelen et godt gammeldags arbeiderstrøk. Tross den synlige klassereisen, er derfor mange av leilighetene fortsatt små.
Holmgren mener derfor at ungdommene har et stort behov for møteplasser.
– Selv har jeg bodd på løkka siden jeg var 13, så jeg vet hvordan det er å være ungdom her. Mange bor trangt, så det å møtes hjemme hos hverandre er ikke alltid ideelt eller mulig.
At det som kjent ofte mangler ressurser til realisering, mener Holmgren er et slett argument.
– Å la så store arealer stå tomt, er dårlig langsiktig tenkning. Hvis politikerne ikke har tenkt å gjøre noe med bygget fordi det mangler ressurser, så er de nødt til å åpne opp for andre aktører. Det er nemlig mange som står klare til å bidra dersom man åpner opp for det, sier hun.
Ifølge Omsorgsbygg, vurderes det om lokalene skal tas i bruk som erstatningssykehjem.
– I perioden fra 2020 til 2023 skal 13 nye sykehjemsbygg åpnes, og mange uegnede bygg fases ut. Dette er et stort løft og det er nødvendig å bruke erstatningssykehjem underveis, skriver de i en e-post til VårtOslo.
Omsorgsbygg kan imidlertid informere om at eventuelt erstatningssykehjem ikke vil åpne før i 2021. At store deler av bygget derfor vil bli stående tomt, mener Holmgren er feil.
– Det er jo som kjent vanlig at privatpersoner som har tenkt å selge tomta si åpner opp for midlertidige leiekontrakter, sier hun og legger til:
– Lignende ting kunne man gjort her. Dersom sykehjemmet skal åpnes opp igjen om noen år, kunne man åpnet opp for midlertidig bruk i mellomtiden.
Ifølge Omsorgsbygg er det per idag mulig å leie lokalene i det svære sykehjemsbygget.
– Så lenge det ikke foreligger en bestilling om å rive/bygge nytt er det ingen ting som står i veien for utleie av hele eller deler av bygget.
På spørsmål om noen hittil har tatt kontakt med Omsorgsbygg for å be om å leie lokalene til annet bruk enn sykehjem, svarer boligforvalteren:
– Vi har mottatt en henvendelse om dette, men det er såpass tidlig at vi ikke ønsker å gå ut med hvem det er per i dag.
Les om flere av De forlatte byggene i byen