Nina og Bjørn reagerer på det grelle led-lyset som skinner inn i leiligheten deres. – Vi bor her og vil gjerne bli boende

Nina Gulbrandsen (61) plages av lysforurensning fra firmaskiltet over veien fra leiligheten sin i Hoffsveien, like nedenfor Smestad-dammen. Flere firmaer har holdt til her i over 20 år og hatt lysende skilt med firmanavn på fasaden. Men etter hvert har skiltene blitt stadig mer lyssterke. De lar også lyset stå på lenger om kveldene.

– I 2020 flyttet AniCura dyresykehus Oslo inn og satte opp et nytt skilt med en skikkelig stor logo, forteller hun. – Skiltet var mer lyssterkt enn tidligere skilt og lyser opp leiligheten vår.

– AniCura er opptatt av dyrevelferd, men ikke av velferden til menneskene rundt dem. Vi mener at begge deler kan ivaretas med å slå av eller erstatte dagens skilt med mindre bokstaver, indirekte lys og lavere lysstyrke, sier Amundsen.

Man venner seg ikke til det

Etter henvendelse fra oss slo AniCura av lyset i en del av logoen. Det hjalp, men fortsatt er det hvite LED-lyset fra det meste av lysreklamen veldig sjenerende, forteller hun.

Ifølge Gulbrandsen holder AniCura åpent til kl. 20.00. De argumenterer med at de av hensyn til sine kunder, som ofte er stressede og fortvilede pårørende til syke dyr, trenger å ha lys i firmaskiltet i åpningstiden.

– Men skiltene lyser så kraftig at man kan se dem gjennom stua, gangen og kjøkkenet hvis man står på andre siden av husene våre. Jeg trodde jeg kunne venne meg til lyset og har virkelig forsøkt.

Gulbrandsen sier hun flere ganger har bedt pent om at de reduserer lysstyrken på skiltene, på vegne av seg selv og sine naboer.

– Vi bor her og vil gjerne bli boende, men ønsker ikke å måtte ha gardiner og persienner nede etter mørkets frembrudd for ikke å bli blendet av deres lys.

Hvitt LED-lys

Styreleder i borettslaget, Bjørn Kongsgård, sier at de næringsrivende har rett til å belyse sine firmalogoer.

– Men belysningen her er veldig plagsom. Det største problemet er at lyset er stort og det er helt hvitt (LED). Det var ikke slik for 20 år siden. Vanlige lys er mer avdempede og duse i forhold til det forferdelige hvite LED-lyset, sier Kongsgård.

– De har gått med på å slå av lysene på et gitt tidspunkt om kveldene og i helgene, samt i julen og i påsken. Så vi har oppnådd noe gjennom kommunikasjon med de ansvarlige. Alle tre lysene blir nå slått av klokken 20 hver kveld.

– Vi bor på vestkanten og har nok til salt i grøten, så i det perspektivet er dette en liten sak, men det er frustrerende å oppleve at det er de sterkeste som bestemmer. De sier at de MÅ ha dette skiltet, men de MÅ ikke ha det. De kunne gjort dette mye mer diskret og likevel beholdt effekten de er ute etter, sier Amundsen.

Vi har vært imøtekommende

Karianne Aarmo, administrasjonssjef i AniCura dyresykehus Oslo, sier til VårtOslo at de er en av flere leietakere i bygget og dermed bare en av bedriftene som profilerer seg på samme vegg. De ønsker derfor å henvise til huseier/utleier om dette.

Erik Frogndahl, eiendomssjef i utleieren Klaveness Marine, sier at man også her må forstå at det er to sider av en sak:

– Jeg forstår naboene når de sier at det er plagsomt med lys mot leiligheten. Men lysene er definitivt ikke noe verre enn det man finner veldig mange andre steder i byen. Og de er lovlige i henhold til dagens bestemmelser.

Frogndahl sier at deres leietakere, som andre næringsdrivende, har et behov for å profilere seg på en best mulig måte.

– Vi har de siste årene vært veldig imøtekommende overfor naboenes ønsker. Vi har slått av den mest lyssterke delen av den største logoen, vi slår av lysene etter klokken 20 om kvelden, og vi slår av lysene i høytider.

– Men det er et uendelig mas fra dette sameiet. De skal mene noe om alt, fra vedlikehold av eiendommen vår til hvordan vi gruser veiene rundt her og til detaljer ved parken oppe i gaten her.

Frogndahl sier at de eksisterende lyskassene ikke er tilrettelagt for dimming. Skal de gjøre noe, må de kjøpe nye lysskilt.

– Vi må sette en stopper for dette nå. Vi har vært imøtekommende og strukket oss langt, og vi synes det er helt urimelig å henge ut oss i en by som flommer over av lys over alt, fra mye større lysreklamer enn våre, fra gatebelysning og fra idrettsanlegg.

– Lysforurensning et omfattende problem

Vegard Rekaa representerer organisasjonen Bevar Mørket. Organisasjonen jobber for å dele kunnskap og informasjon om lysforurensing. Høsten 2020 forfattet de en veileder som er ment til bruk av kommuner og utbyggere. Veilederen gir informasjon om hvordan man med enkle grep kan planlegge nye lysanlegg, slik at de blir mindre sjenerende overfor omgivelsene og hvordan man kan tilpasse eldre anlegg til å bli mindre lysforurensende.

– Vi har fått veldig god respons på denne, sier Rekaa.

Han sier at lysforurensning er et stort problem mange steder hvor det er menneskelig aktivitet.

– Det finnes ikke byer hvor dette ikke er et stort problem for mange, men noen byer, som Trondheim og Stavanger, tar tydelige grep.

Utdaterte regler

Rekaa sier at de jobber langs tre veier for å bidra til mindre lysforurensning.

– For det første oppfordrer vi folk som blir plaget av plagsomt lys om å henvende seg til virksomheten, butikken eller kommunen. Ofte gjøres det da tilpasninger, slik at lyset sjenerer mindre.

Rekaa forteller at de også oppfordrer kommuner til å lage en norm for lys, inkludert næringslivsreklame. Her står kommunen fritt. Det er ingenting i gjeldende lovgivning som begrenser kommunens muligheter. Det er imidlertid store variasjoner fra kommune til kommune om hvilke regler de har og hvordan regelverket følges opp.

– Når det gjelder Oslo så kjenner jeg ikke til planer eller tiltak. Så vidt jeg kjenner til har ikke bystyret dette på sin agenda.

Oslo kommune har en egen skilt- og reklameplan fra 2004, med justeringer i 2013. Det er ikke konkrete regler i denne som omhandler lysstyrke på skilt eller tiltak mot lysforurensning. Planen forvaltes av plan- og bygningsetaten.

Ifølge Rekaa er ikke dagens lovverk tydelig nok mot de økende utfordringene som har kommet med lysforurensning de siste årene. De mener også at lovverket kan bli tydeligere og jobber derfor inn mot statlige myndigheter. De mener blant annet at man kan definere regler for ulike områder og/eller veier i tettbygde strøk, med regler for hvilke lys og lysstyrke som kan brukes. Det vil være lettere for alle dersom man har nasjonale regler.

– I byer og tettsteder er det mange som opplever sjenerende lys fra idrettsanlegg. Da må man gå i dialog med kommunen for å regulere når lysene kan stå på.

Blir du også plaget av lys der du bor eller ferdes? Skriv om det på vår facebookside, og kanskje vi kontakter deg.