Hyllet Freias «ramadansjokolade». Det ble ikke godt mottatt av alle: – Tusenvis av muslimer sørger for å holde hjulene i gang i Oslo

– Jeg fant meg en stor melkesjokoladeplate i butikken og så plutselig at innpakningen var annerledes enn den pleide. Jeg ble litt overrasket, men samtidig glad, forteller programleder, journalist og tidligere NRK-profil Noman Mubashir (51) til VårtOslo.

På Freias velkjente, gule innpakning på signatursjokoladen til sjokoladeprodusenten fra Rodeløkka, sto slagordet «Et lite stykke Norge» – ledsaget av «Den som inviterte til Eid» og «Den som lagde iftar». I noe mindre skrift sto det også «Den som faster for første gang» og «Den som sov til solnedgang».

I forbindelse med en reklamekampanje fra selskapet har nemlig den klassiske melkesjokoladen fått ramadaninnpakning.

– Aldri fått så mye respons

– Jeg tenkte at dette var veldig flott og inkluderende gjort av Freia, som viser at de tenker på muslimer i fastemåneden ramadan. I butikken tok jeg et bilde av sjokoladen og la det egentlig litt til side, før jeg kom på at jeg kanskje skulle dele et innlegg der jeg uttrykte det jeg tenkte om kampanjen til andre også, sier Mubashir.

– Det gjorde jeg, først på LinkedIn, og etter hvert på Facebook – da tok det helt av, forteller han og legger til:

– Jeg har aldri fått så mye respons på et innlegg noen gang faktisk. Da jeg gikk inn og sjekket rekkeviddestatistikken, så hadde posten nådd omtrent en halv million mennesker.

– Da unngår jeg hatet

Det tok imidlertid ikke lang tid før kritikerne meldte seg.

– Så skjønner jeg at posten min etter hvert ble delt på en del plattformer der folk ikke var så begeistret for verken for denne sjokoladeinnpakningen eller islam generelt og ga tydelig uttrykk for det – gjerne på nedsettende vis med en rasistisk undertone, sier Mubashir.

– Jeg latet som om jeg var som de andre guttene, men jeg løy

Selv fikk han for det meste positive reaksjoner i egne kanaler, men understreker samtidig at det også kun er de som følger ham på sosiale medier som har anledning til å kommentere innleggene han deler.

– Jeg har ikke «veggen» på mine sosiale medier åpen for alle, og søppelposten min sjekker jeg ikke – da klarer jeg å unngå en del av hatet, så får de som vil skrive rasistiske kommentarer holde det til egne eller andre plattformer.

– Har ikke tenkt til å dra noe sted

Etter noen dager delte det konservative nettstedet Document.no en video i sosiale medier med henvisning til Mubashirs innlegg, som gikk viralt og ble innledet med følgende melding: «Nei, Noman – muslimer er ikke et lite stykke Norge».

«Islam har ikke vært med å forme Norge», het det blant annet i fortsettelsen.

– Jeg ble litt satt ut, men samtidig ikke overrasket. At noen mener at muslimer ikke kan være «et lite stykke Norge», gjør meg trist, sier han.

– Religiøse minoriteter skal få kunne ta like stor plass som andre. Det samme gjelder pride – det er ikke så lenge til det er juni og pridemåned igjen. Generelt er inkludering ekstremt viktig, understreker Mubashir, som selv ved flere anledninger har vært åpen om at han tilhører flere minoriteter som homofil muslim med pakistansk bakgrunn i Norge.

– Jeg har ikke tenkt til å dra noe sted, konstaterer han, med henvisning til dem som mener at muslimer ikke har noen plass her i landet.

– Burde ikke være livets store krise

– Ramadantema på melkesjokoladen burde ikke være livets store krise for noen og skape slike voldsomme reaksjoner, mener Mubashir.

– Det gjør meg lei meg at noen bruker så mye tid og energi på å være negative mot inkluderende tiltak, i stedet for å se hverandre som medmennesker og bygge hverandre opp, utdyper han.

– Når noen spør: «Hva bidrar muslimer med i Norge?», ønsker de bare å skape splid. Det er tusenvis av muslimer som sørger for å holde hjulene i gang i samfunnet hver eneste dag – ikke minst i en stor by som Oslo – enten det er i serviceyrker, som sykepleiere eller leger, i barnevernet eller på skolen, bare for å nevne noe.

– Hvor lang tid skal de ta

Mot slutten av uken markerer feiringen av id avslutningen på den muslimske fastemåneden ramadan, som for flere muslimer har bydd på lange dager uten mat og drikke ved å være fastende fra soloppgang til solnedgang.

– Hvor lang tid skal det ta før man har bodd lenge nok i et land til å synliggjøre sin identitet og få feire høytider åpenlyst, spør Mubashir retorisk.

– Samtidig har man for eksempel hatt Turbandagen i Oslo sentrum og den hinduistiske tempelfestivalen Thiruvila på Ammerud årlig i mange år uten større reaksjoner. Reaksjonene har vært kraftigere mot ramadanbelysningen for eksempel, så jeg opplever nok at kritikken mot muslimer oftest er sterkere, mener han.

Liker ramadanbelysningen på Grønland

Mubashir synes folk bør være rausere med hverandre.

Ramadanbelysning blir ikke å se ved Rådhuset i år: – Mer fan av å ha dette på et sted der alle kan se det

– I en såpass multikulturell by som Oslo bør alle kunne vise frem sin tro og sin legning både gjennom høytider og pride med stolthet ute i Oslos gater uten at folk skal reagere på det.

– Jeg var på Grønland da det var markering i forbindelse med at ramadanbelysningen ble tent der for første gang etter to år ved Oslo rådhus. Jeg synes det er kjempefint å se ramadanbelysningen på Grønland. Det var i dette området de første moskéene kom, og det bor mange med flerkulturell bakgrunn der, forteller 51-åringen, som i dag er bosatt på Strømmen.

– Jeg er mye på Grønland og på Tøyen. Selv om jeg flyttet ut, har jeg bodd i Oslo i 25 år og har et veldig nært forhold til byen.

Ramadanlysene tent på Grønland: – Som muslimer føler vi oss sett og velkomne i Oslo

– Var så misunnelig

Mubashir vokste selv opp på Lørenskog, men husker godt at han hørte om Freia-fabrikken på Rodeløkka som liten.

– Venner av mamma og pappa jobbet på Freia-fabrikken. Jeg husker jeg var så misunnelig på barna deres som fikk sjokolade foreldrene hadde med fra jobb, humrer Mubashir, som legger til at hundrevis av muslimer hadde Freia som arbeidsplass på 1970- og 1980-tallet.

– Fortsatt er det mange arbeidere med muslimsk og utenlandsk bakgrunn som jobber der. Det er viktig å ikke glemme, påpeker han.

Mubashir, som jobbet 27 år i NRK inntil han sluttet for halvannet år siden, løftet selv frem tematikken i «Migrapolis» i starten av karrieren.

Kraftig reaksjon mot Bekkelaget menighets fjerning av skeiv kunst før barnegudstjeneste: – Er ikke på noe vis seksualiserende bilder

– Jeg ble tipset om en mann som kom til Norge på 1970-tallet som designet mange av Freias innpakningsdesign på 1990-tallet. Det syntes jeg var så stas, at det var en pakistansk innvandrer som sto bak noe så erkenorsk som Freia-innpakning.

Mannen heter Amar Aziz. Mubashir trakk også frem han i innlegget om «ramadansjokoladen» som har fått mye oppmerksomhet.

– Amar er pensjonist og bor i Drøbak i dag. Han sendte meg faktisk melding noen dager etter at innlegget ble lagt ut og sa at han syntes det var morsomt med oppmerksomheten. Amar er et fint symbol på det at muslimer faktisk er «et lite stykke Norge», påpeker Mubashir avslutningsvis.

– Stolte 

– Freia er «et lite stykke Norge», og for alle nordmenn, uavhengig av religion, kjønn, legning etc. Det er vi stolte av, poengterer også Øyvind Olufsen, kommunikasjonssjef og myndighetskontakt Norge & Danmark hos Freia-eier Mondelēz International, innledningsvis på VårtOslos henvendelse.

– I dag jobber det 270 mennesker hos oss, cirka 170 i fabrikken på Rodeløkka. Vi er også en mangfoldig arbeidsplass og har ansatte med bakgrunn fra 30 forskjellige land som bidrar hver dag med sin kompetanse og arbeidskraft til å videreføre og videreutvikle 137 år med Freia-tradisjoner – som Amar Aziz som var viktig for vårt designuttrykk på 90-tallet, fortsetter han og legger til:

– Slik har det vært i mange tiår; Freias arbeidsstyrke har speilet det Norge og det Oslo vi er en del av. Det er vi også stolte av.

– Har registrert det

Om reklamekampanjen som er bakgrunnen for at Freia for tiden har en egen «ramadansjokolade» i butikkhyllene, sier kommunikasjonssjefen følgende:

– I Freias senvinterkampanje har vi satt 26 ulike delebudskap på pakningen på de store platene våre. Disse delebudskapene er veldig ulike, men felles er at de speiler dagligdagse situasjoner og gjøremål. Siden kampanjeperioden sammenfaller med ramadan, og svært mange nordmenn markerer ramadan, syntes vi det var fint å markere dette som ett av delebudskapene våre. 

– Vi har registrert at enkelte ikke deler vår oppfatning av denne kampanjen, men utover det har vi fått svært mange positive tilbakemeldinger, påpeker Olufsen.

Freia avslutter samarbeid med foreningen Fri: – Vi fikk en diffus begrunnelse