Kun ett eneste sted stemmer flere unge menn enn kvinner i byen. Se oversikten

Valgresultatene forteller ikke bare hvem som vinner og taper. Tallene fra stortingsvalget i 2021 viser også at en stor andel av Oslos unge befolkning holdt seg hjemme på valgdagen.

I en rekke stemmekretser i Oslo øst lå valgdeltakelsen blant unge under tretti på rundt femti prosent eller lavere. Aller færrest stemmegivere var det i valgkretsen Tokerud, i bydel Stovner. Her stemte bare 37 prosent av mennene, mot 51 prosent av kvinnene.

Nest lavest ligger Furuset idrettshall, i bydel Alna. Her stemte kun 40 prosent av mennene, mot 57 prosent av kvinnene under 30 år.

Jentene slår guttene

Ved 15 av Oslos valgkretser valgte halvparten eller færre av mennene under 30 å droppe stemmegivningen ved forrige stortingsvalg. Samtlige av disse stemmekretsene lå i Groruddalen eller bydel Søndre Nordstrand, hvor andelen innvandrere er høyere, færre tar høyere utdanning og flere enn ellers i byen har lav inntekt.

Kvinner i samme aldersgruppe hadde klart høyere valgdeltakelse over hele byen.

På Tokerud skole i bydel Stovner, hvor valgdeltakelsen blant de under 30 var aller laveste, var valgdeltakelsen for unge kvinner 14 prosentpoeng høyere enn for unge menn i 2021. I noen valgkretser var forskjellen mellom kjønnene enda høyere.

På Veitvet i Groruddalen og Trasop på Oppsal var det henholdsvis 19 og 21 prosentpoeng flere kvinner under tretti som stemte enn unge menn.

Bare i én enkelt valgkrets, Grindbakken skole på Bogstad, var det flere menn enn kvinner under tretti som stemte.

Profilerte partitopper fra Oslo kan ryke ut av Stortinget

Lav utdannelse og innvandrerbakgrunn

Senior statistikkrådgiver Øyvin Kleven i Statistisk Sentralbyrå har jobbet i mer enn tretti år med valgstatistikk. Han påpeker at valgdeltakelsen normalt er lavere blant begge kjønn i begynnelsen av tyveårene.

– Det er ikke unaturlig. Mange tar utdanning, flytter og skal finne seg selv. Så tar det seg opp i trettiårene. Det er en trend vi ser i alle land, sier han.

Kleven synes ikke vi har en bekymringsverdig lav valgdeltakelse blant unge menn generelt.

– Men det er lav valgdeltakelse blant unge menn med kort utdanning, de som kun har grunnskole. Valgdeltakelsen er enda lavere blant unge menn med innvandrerforeldre som har kort utdanning. Der er valgdeltakelsen nede i 25 til 30 prosent. Blant disse er det vanligere å ikke stemme enn å stemme, forteller Kleven.

Er denne lave valgdeltakelsen et uttrykk for manglende oppslutning om demokratiet og velferdsstaten?

– Det kan være grunn til å tro at lav valgdeltakelse nå er uttrykk for et utenforskap, mener Kleven.

Store kjønnsforskjeller

Hva kjønnsforskjellene skyldes, vet vi egentlig lite om. Kleven viser til at kvinner passerte menn i valgdeltakelse på midten av 80-tallet. Før det var det menn som stemte mest.

Når det gjelder de store kjønnsforskjellene blant velgerne under tretti år, sier han at noe kan skyldes at flere gutter enn jenter faller utenfor skole og jobb.

– Men utover det så er det kun spekulasjoner. Vi vet egentlig ikke så mye, sier Kleven.

Flertallet av Oslo-kvinner vil ha MDG over sperregrensen

Ingen quick fix

Kleven forteller at valgdeltakelsen står høyt på den politiske agendaen, men at det ikke er lett å endre. Blant tiltakene man har prøvd er skreddersydde informasjonsbrev til grupper med lav valgdeltakelse, inkludert personer med utenlandsk bakgrunn.

Myndighetene sender sms der det opplyses om valget. Man har prøvd ut partinøytrale demokratiguider som skal opplyse om valget og det har vært forhåndsvalg fra juli, som skulle gjøre det enkelt å stemme.

– Valgdeltakelsen er noe myndighetene tar svært alvorlig.

Arver foreldrenes kultur

Valgeksperten fra Statistisk Sentralbyrå viser til at personer som er født i Norge av utenlandske foreldre har lavere valgdeltakelse enn jevngamle som er født av norske foreldre, selv om de har vokst opp her og har gått i norsk skole.

– Statistikken viser at barna til innvandrerne ligner mer på foreldrene enn på sine jevngamle. Det er en trend man ser i mange land, så det er ikke oppsiktsvekkende. Forklaringen ligger i kultur og holdninger fra foreldrene. Innvandrere fra afrikanske land stemmer i langt lavere grad enn innvandrere fra våre naboland og land i Vest-Europa, forteller Kleven.

Hundrevis av antirasistiske klovner konfronterte en liten gjeng fra Norgesdemokratene

Urealistisk tro på innvandrerstemmer

Kleven spør om vi kanskje bør ta et annet perspektiv i diskusjonen om valgdeltakelse blant innvandrere?

– Hvorfor skal vi tro at innvandrere vil stemme like mye som de som bor i landet fra før? Det er ingen andre land hvor vi kan se det.

– Ut fra et forskningsperspektiv er det ikke realistisk at personer med innvandringsbakgrunn skal stemme i like stor grad som personer uten innvandringsbakgrunn. Diskusjonen om valgdeltakelse blant innvandrere har vi i alle land. Kanskje er det det perspektivet man bør ta?

Er glasset halvfullt?

Kleven trekker frem en annen statistikk som kanskje setter lav valgdeltakelse i et annet perspektiv. Han forteller at mange innvandrere stemmer ved ett valg og hopper over det neste, for så å stemme igjen i det tredje valget.

Sofia (43) lever med voldsalarm og er høyreekstremistenes fiende nummer én: – Klart jeg er nervøs

Hvis man ser på de siste tre stortingsvalgene, har 75 prosent med innvandrerbakgrunn stemt, mens 92 prosent av velgerne uten innvandrerbakgrunn har stemt minst én gang.

– Ser man de siste seks valgene i sammenheng, så er det relativt få med stemmerett som aldri har stemt, poengterer Kleven.

– Er glasset halvfullt eller halvtomt? spør han.

Størst forskjell i stemmegivning mellom menn og kvinner

• Trasop: 65 prosent (menn) og 86 prosent (kvinner), 21 prosentpoeng forskjell
• Veitvet skole 46 prosent og 65 prosent. 19 prosentpoeng forskjell 
• Stasjonsfjellet skole 45 prosent og 63 prosent. 18 prosentpoeng forskjell 
• Furuset skole 50 prosent og 67 prosent. 17 prosentpoeng forskjell 
• Hallagerbakken skole 46 prosent og 63 prosent. 17 prosentpoeng forskjell 
• Tiurleiken skole 41 prosent og 58 prosent. 17 prosentpoeng forskjell 
• Furuset idrettshall 40 prosent og 57 prosent. 17 prosentpoeng forskjell
  

NB: Journalist Mikkel Tronsrud er vara til bydelsutvalget i bydel Søndre Nordstrand for Arbeiderpartiet. 

NB 2: Denne saken ble laget med hjelp fra Samarbeidsdesken, et researchprosjekt drevet av Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og NRK.