En anonym poet kjent som «Kolonialpoeten» plasserer dikt på uventede steder i Oslo. På Instagram har poeten fått masse positiv oppmerksomhetInstagram: Kolonialpoeten
Den hemmelige poeten sprer sine dikt i Oslo, der du minst venter det: – Et lite dikt kan gjøre dagen litt lettere
– Jeg har gått på ski i Nordmarka og hengt flaskepoesi i trær, og et dikt ligger på bunnen av indre Oslofjord. Kanskje noen finner det om hundre år, forteller "Kolonialpoeten".
En anonym poet kjent som «Kolonialpoeten» plasserer dikt på uventede steder i Oslo.
Prosjektet startet som en hyllest etter et dødsfall og har vokst til et omfattende poesinettverk.
Diktene gir folk i krevende situasjoner et lite avbrekk og håp i hverdagen.
Kolonialpoeten ønsker å skape uventede møter med poesi over hele Norge.
På Torshov, Sagene og rundt om i hele Oslo dukker det opp små, uventede dikt: i eggekartonger, på lyktestolper og under sykkelseter.
Bak står en anonym poet som kaller seg «Kolonialpoeten». Og responsen har vært overveldende.
– Jeg skriver dikt og plasserer dem der folk ikke forventer å møte poesi. I eggekartonger, smørbokser, under sykkelseter, på lyktestolper, forteller den anonyme gledessprederen.
Poeten ønsker ikke oppmerksomhet rundt egen identitet, men heller rundt selve opplevelsene diktene skaper i hverdagen.
Prosjektet begynte sommeren i fjor, etter et dødsfall som gjorde inntrykk.
– Det startet som en hyllest til Ingvar Ambjørnsen og Elling-universet. Da Ambjørnsen døde, la jeg små hilsener i surkålpakker på Torshov og Sagene, med teksten: "Hvil i fred".
Siden den gang har ideen vokst. Det som startet som små hilsener, har blitt et omfattende og kreativt prosjekt der dikt plasseres rundt i byen, ofte med en QR-kode som leder til Instagram-kontoen.
– Responsen kom umiddelbart. Det ga et skikkelig spenningsrush, og en følelse av at ordene bare strømmet ut.
Vil «kolonisere» med poesi
Navnet «Kolonialpoeten» er ikke tilfeldig.
– Navnet kommer både fra butikkhyllene og fra ønsket om å «kolonisere» hverdagsrom med poesi. Jeg vil at dikt skal dukke opp der folk minst venter det.
Responsen på poesiprosjektet har vært overveldende, sier poeten.Instagram: Kolonialpoeten
Og prosjektet har vokst også utover Oslo.
– Jeg har samarbeidet med både anonyme og ikke-anonyme hjelpere andre steder i landet, som har lagt ut dikt på mine vegne. Det har blitt noen veldig fine samarbeid.
Drømmen er å skape noe større.
– Kanskje vi kan bygge et slags poesinettverk, og fylle Norge med dikt.
Sterke tilbakemeldinger
Responsen fra publikum har vært sterk, og ofte personlig.
– Folk finner diktene, deler dem på story, og sender meldinger. Jeg får høre fra folk på vei til sykehuset, fra noen midt i et samlivsbrudd, mennesker i krevende situasjoner som sier at et lite dikt gjorde dagen litt lettere.
Poeten tror anonymiteten bidrar til at folk åpner seg.
– Det handler ikke om hvem jeg er, men om ordene, og stille øyeblikk vi deler sammen i undring.
Selv om diktene ofte inneholder melankoli, er målet også å gi håp og et lite avbrekk i en travel hverdag.
– Det viktigste for meg er å skape et uventet møte med poesi. Hvis noen kjenner seg igjen i det jeg skriver, eller blir truffet på en eller annen måte, så er jeg mer enn fornøyd.
Noen ganger er budskapet enkelt.
– Hvis det kan gi noen en litt bedre dag, som via en gul lapp på bussen med teksten: "Det ordner seg for deg, baby", så er jo det ganske fantastisk.
Tydelig tilstede på Torshov
Selv om diktene dukker opp over hele byen, er det ett område som peker seg ut.
– Torshov. Jeg elsker Torshov og bydel Sagene, men jeg er egentlig uforskammet glad i hele Oslo.
Likevel er det der sjansen er størst for å finne et dikt.
– Du har gode sjanser for å finne dikt på lyktestolper og i butikker i dette området, men jeg beveger meg rundt i hele byen.
Og det er mer i vente.
– Nå planlegger jeg også litt påskepoesi, så jeg vil anbefale folk å følge ekstra godt med i eggekartongene fremover.