– Å bruke opioider er et onde som enkelte av oss har kommet opp i for å få et verdig liv

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen! Last ned for iPhone her og Android her!

– Å bruke opioider er et onde som enkelte av oss har kommet opp i for å fmå et verdig liv, sier Rune-Armand Strømberg (66) . Han er styreleder i Foreningen for kroniske smertepasienter, og har selv gått på opioid-medisiner i en årrekke.

Jeg møter Rune i kafeen på Bryn senter. Han sitter innerst ved et bord, har på seg en blå fleecegenser og har et ansikt fylt av mange små rynker.

Det begynte med at han skar meg med gressklipperen utenfor huset sitt på Bryn i 1990, som 32-åring, og fikk en nerveskade.

– Jeg skled og kniven kappet av forfoten min, inkluderte den ene tåa og leddene på to av de andre tærne. Jeg lå på Ullevål i to uker.

Fristende å ta mer

Rune-Armand fortsatte jobben som lastebilsjåfør i tre år, men ble uføretrygda i 50 prosent på grunn av smertene. Etter hvert tok han seg en videreutdanning og begynte å jobbe med data.

I over tjue år, siden år 2000, gikk han til en smerteklinikk en gang i uka. Han fikk en bedøvelse i nerven som trigget smerten.

– Tramadolen den gangen var så sterk at du får ikke solgt den på gata lenger, forteller han.

Rune-Armand er opptatt av at for han har ikke tramadolen representert et avhengighetsproblem. Han har alltid gått på den samme dosen, 200 mg om dagen.

– Jeg har aldri økt dosen, men har måttet jobbe med meg selv for å holde forbruket nede. Trangen etter mer har ligget der. Hodet ditt sier du har vondt og sender ut nerveimpulser. Hvis du tar bare én tablett til, forsvinner det, tenker du. Men du må innse at det ikke blir bedre om du tar en tablett ekstra.

– Smertene blir ikke mindre

Han er klar over at det fins bivirkninger og at det er fare for å bli avhengig og ende med et overforbruk.

– Du må være bevisst på forskjellen på det hodet ditt sier at du trenger, og hva kroppen din faktisk trenger. Ellers kan du begynne å få et problem.

– Når du merker at du ikke klarer å følge med i timen, må du kutte ut og komme ned på et anstendig nivå. Jeg var der på 90-tallet, og da måtte jeg ta tak i det. Problemet er at om du øker doseringen, blir ikke smertene noe mindre.

Du kan ikke bare svelge unna og tro at det blir bedre dagen etterpå.

– Noen dager er vondere enn andre dager, og det er viktig å sette seg inn i sin egen smerte, å ta eierskap over den. Å bli mer bevisst på sitt eget smertebilde har hjulpet meg. Det har gjort at jeg klarer å leve et bedre liv.

Familiens møte med veggedyr endte opp med søvnløse netter og en stor, psykisk belastning: – Det føltes helt forferdelig. Det var et mareritt

Får smerter og spasmer

Medikamentene hjelper Rune-Armand såpass at han har en tilnærmet bra hverdag.

– Nå virker det som alle som går på opiater skal av disse, uavhengig av dosen de bruker. Da blir det litt feil og hysterisk syns jeg. Mange av oss har hatt en jevn dose over flere tiår. Det fungerer, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal gjøre noe med det.

Han mener det ville være veldig vanskelig for han å slutte med pillene.

– Jeg kunne ikke slutta. Jeg bruker blant annet smertestillende for å sove. Når jeg sovner får jeg smasmer og smerter i foten, så derfor tar jeg det før jeg legger meg. Da roer det ned kroppen, og jeg sovner.

Blokkerer smerten

Men kanskje kan pillebruken ta en slitt likevel. Rett før jul fikk han operert inn en  ryggmarksstimulator (SCS) på Aker sykehus. Den skulle blokkere smertesignalene fra hodet, og stoppe opplevelsen av smerte.

– Det er kanskje ikke så sunt å dytte i seg en hel haug med syntetiske ting med masse bivirkninger. Du må ta en pille for å sove, våkne, for å gå på dass eller ikke gå på dass eller for å spise. Da er man kommet litt for langt i en ukultur, sier Rune-Armand.

Rune-Armand har jobbet i to år for å få en henvisning til smerteklinikken på Aker.

– Jeg håper stimulatoren sørger for at jeg slipper å gå på medisiner, at jeg slipper å gå rundt over alt med den lille mannevesken med piller for ditt og datt, sa han før operasjonen.

De eldre kvinnene lå døde i månedsvis på Oslo-sykehjem: I hemmeligholdt rapport skyldes det på en "misforståelse"

Har mer overskudd

I etterkant av operasjonen må han konstatere at ryggmarksstimulatoren har hjulpet han et stykke på vei. – Jeg har mindre vondt, har litt bedre matlyst og litt mer overskudd. Jeg tåler mer før jeg får vondt og sover litt bedre. Jeg har hatt den en måned. 

Apparatet er operert inn i kroppen, rett over bukselinningen, på høyre side bak. Den kan se ut som en liten pacemaker, og det er ikke noe ubehagelig å ha den der.

Men Rune-Armand har likevel ikke klart å slutte med pillene. Det er noe som ikke helt stemmer med apparatet han har fått operert inn, mener han.

– Jeg tror det er en tilvenningstid. Den tar ikke vekk spasmene jeg får om kvelden. Det kan ta litt tid før den virker. Jeg prøver å trappe ned på pillene hele veien. I hvert fall ikke øke bruken.

– Jeg ser håpet i det fjerne. Jeg har en kontrolltime snart. Da skal de justere på programvaren.