Etter nyåpningen av Schrøder på
St. Hanshaugen: – Vi hadde nok ikke innsett hvor mange som føler de er medeiere av dette stedet

I forrige uke åpnet nye Schrøder i regi av Andreas Viestad og Henrik J. Henriksen, begge kokker og matskribenter.

To kjendiskokker tar over dronningen av kjøttkaker og brun saus – legendariske Schrøder på
St. Hanshaugen

Det er kun tre uker før Schrøder-restauranten markerer hundre års eksistens i hovedstaden. 

Den 25. mars 1926 åpnet nemlig Hans Schrøder sin virksomhet i Torggata 14, hvor den ble værende til 1954.

Dagens osloboere vil imidlertid gjerne forbinde Restaurant Schrøder med et spisested med merkelappen «brun kafé» i Waldemar Thranes 8, et steinkast unna krysset mellom Waldemar Thranes gate og Ullevålsveien, sentralt på St. Hanshaugen, der den nå altså får leve videre med nye eiere.

Mange «medeiere»

– Det har gått kjempefint. Det er veldig gøy, men også alltid en krevende øvelse å bli vant til et nytt lokale. Men alle har vært i så godt humør. Gjestene kommer og er så glade, forteller Viestad om hvordan tiden etter åpning har vært for de ferske Restaurant Schrøder-eierne.

– Vi hadde nok ikke helt innsett hvor mange som føler at de er medeier av dette stedet, og hvor verdifullt det er, legger han til.

Den profilerte kokken og matskribenten sier at han savner den tradisjonsrike, norske matkulturen i Oslo.

– Oslo har de siste tiårene blitt en veldig spennende restaurantverden. Da jeg begynte å jobbe med mat, som begynner å bli lenge siden, så var det veldig spennende at Oslo utvides. At det var så mye nytt. Men plutselig skjønner vi at vi har vært så opptatt av det som er nytt, at det gamle og tradisjonsrike har forsvunnet. Så det blir veldig verdifullt å ta vare på det som er norsk. 

– Komplimentene som betyr aller mest

Barndomsvennene har vært tydelige på at de ønsket å endre så lite som mulig ved Restaurant Schrøder ved overtakelsen. 

– Vi har jobbet veldig for å bevare så mye som mulig av det du så for ti år siden. De komplimentene som betyr mest er fra gamle Oslo-travere, som sier at de liker oppussingen og sier at vi har beholdt følelsen. Man må behandle det med respekt, mener Henriksen.

– Jeg har blitt stoppet på gata av folk som sier at vi ikke må ta av de og de rettene. Og så har vi gått tilbake og sett at akkurat den retten har kanskje ikke vært der på tjue år. Så da har de kanskje ikke vært her på en stund, men har tydeligvis en sterk formening om hva som burde være på menyen, legger Viestad til. 

– Og vi har gjort veldig mye, men mye av det synes ikke, påpeker Henriksen. 

Line (32) sitt konsept er enkelt: Med én billett får du ubegrenset tilgang til kino, konserter og standup – nå har tusenvis av oslofolk hivd seg på trenden

– Ting vi måtte ta tak i

– Apropos det. Kan du fortelle litt om hva dere har gjort med lokalene, og hvilke utfordringer dere har hatt?

– Det er et fint lokale som er bygget som restaurant, og som var i ganske god stand. Og så var det noen ting vi måtte ta tak i på kjøkkenet og på badet, som vi tenkte var greit å fornye. Ellers i salen, der folk er, prøvde vi å bevare så mye som mulig. De tidligere eierne har vært veldig opptatt av å forvalte en arv, som vi nå skal forvalte, sier Viestad.

– Det er ikke mange restauranter som er bygget som restaurantlokaler, så mye ligger i infrastrukturen. Og mye var bedre enn forventet, forteller Henriksen. 

«Grønn genser» på menyen

– Det som er interessant med Schrøder er at det begynte som en god restaurant for vanlige folk. Og de siste tiårene har det kanskje vært mest kjent som en brun kafé. Vi ønsker å ivareta «brun kafé»-elementene.

– At vi har et sted du kan komme for en øl eller en «grønn genser», og kjøttkaker og flesk og duppe, men vi vil også være en restaurant. At folk sier: «I dag går vi ut og spiser på restaurant. Skal vi gå dit eller dit? Den gode franske restauranten eller den gode norske restauranten?», utdyper Viestad.

Skulle du lure på hva «grønn genser» gjør på menyen? For uinnvidde kalles det en «grønn genser» når en klunk portvin blandes i øl.

Det noe spesielle kallenavnet på drikken antas å ha sammenheng med «Fiin Gammel Portviin» sin grønne etikett, ifølge mat- og drikkemagasinet Appetitt, samt at alkoholen «varmer».

– På tide

Viestad sier han tror mange nordmenn har dårlig selvtillit når det kommer til det norske kjøkken – noe han ønsker å gjøre noe med.

– Men det er jo masse deilig norsk mat. Og Schrøder var jo for eksempel kjent for å ha en god biff. Det sto i avisene på 50- og 60-tallet om folk som kom med drosje fra utkanten av byen for å spise den gode biffen. 

– Jeg har også en slags forventning og et håp om at dette er noe eksotisk akkurat nå, men at dette skal bli helt normalt – at det er flere i fremtiden som skal begynne å lage dette nasjonalt. Jeg synes det er på tide, sier Henriksen.

– Ønsker å gjøre noe med

– For de som ikke kjenner til konseptet, kan du fortelle litt om hva dere vil tilby?

– Det er ikke et konsept. Vi er i Norge og serverer norsk mat. Det er alle andre som har et konsept, sier Viestad.

– Oslo er en storby som blir stadig større. Det mest provinsielle og småbyaktige med Oslo er at man bare ser utover og ikke har en identitet i den forstand at folk flest ikke vet hvor man skal gå for å få god norsk mat. Det ønsker vi å gjøre noe med. Og det håper vi at Oslos beboere omfavner, legger han avslutningsvis til.

Snart å se på Netflix

For øvrig blir Restaurant Schrøder å se som filmkulisse i den storstilte, snart premiereklare Netflix-dramatiseringen av Jo Nesbøs krimunivers som kretser rundt romanfiguren «Harry Hole».

Den brune kaféen er den nevnte, karismatiske politietterforskerens stamsted.

Det kan du lese mer om i saken under:

Den 100 år gamle restauranten på

St. Hanshaugen dukker opp i ny Netflix-satsing