Journalist, forfatter og folkemusiker Ann-Turi Ford har dukket ned i Samuel Hellens bemerkelsesverdige liv. Her er hun i Brenneriveien hvor Hellen i sin tid drev smie.Foto: Lill-Ann Chepstow Lusty
Ann-Turi (60) dykket ned i livet til Samuel Hellen - livstidsfange og smed i Brenneriveien. Som har preget norsk folkemusikk
Få er klar over at en av de største og mest interessante kildene til norsk folkesang ble dokumentert i tjukkeste Oslo. Det skjedde i på slutten av 1860-tallet og sangeren var en smedmester i Brenneriveien.
Samuel Hellen (1813–1892) hadde bakgrunn som omstreifer og
var dømt til livstid i straffearbeid. Likevel ble han en av de største og mest
interessante kildene for den norske folkemusikkarven.
Hellen var smed,
musiker og visesamler som holdt til i Brenneriveien på Grünerløkka. Akkurat der
Oslo byarkiv nå holder til.
— Jeg er interessert i folkemusikk, og kommer fra Nesodden,
et sted som ikke akkurat er kjent for folkemusikk, sier Ann-Turi Ford (60).
Annonse
— Jeg oppdaget en
middelaldervise fra Bunnefjorden. For meg var det som å finne en
gullklump, forteller hun.
— Visa var opptegnet etter Samuel Hellen. Det ble inngangen til min
interesse for smeden i Brenneriveien, og hans bemerkelsesverdige liv og
klassereise, sier Ann-Turi.
Ann-Turi Ford på Akershus festning med Samuel Hellens to store tekstkilder, Dass Katekismesanger og Hundreviseboka.Foto: Lill-Ann Chepstow Lusty
Fords interesse for Hellen har gitt oss
både CD`er og boka Samuels Sang.
Oslo-profiler som Trond Granlund og Aslak
Borgersrud er med og tolker låtene som er ute på alle strømmetjenester. Boka ligger
åpen på nb.no.
Den store samleren av norsk folkemusikk er Ludvig Mathias
Lindeman (1812–1887). Han var organist i Domkirken, og aktiv i Grundtvig-bevegelsen.
En bevegelse med opprinnelse i tankene til den danske presten, filosofen, historikeren, forfatteren, salmedikteren og poeten Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872). Også kjent som mannen bak de nordiske folkehøyskolene.
I Grundtvig-bevegelsen var også Samuel Hellen aktiv, etter at han hadde blitt benådet fra "Slaveriet på
Akershus". Det er lett å tro at Hellen møtte Lindeman her.
Organisten kom til smeden, og lyttet til sangene. Han skrev
ned teksten på ett vers, og note på melodien.
Slik ble over 40 sanger reddet
fra å bli borte. Blant disse finner vi både Petter Dass’ salme, «Herre Gud dit
dyre Navn og Ære», og «Tordiviln og Flugua», som er udødeliggjort med Alf
Prøysens versjon.
Reddet Petter Dass fra glemmeboka
Minnesmerke over Ludvig Mathias Lindeman til høyre for hovedinngangen i Oslo domkirke. Bysten er utført av Carl Ludvig Jacobsen (1835-1923) og ble avduket i 1906. Lindeman virket som organist i domkirken fra 1833 til 1887. Han skrev ned Samuel Hellens sanger for ettertidenFoto: Wikipedia
Petter Dass’ sanger var superpopulære ett hundre år tidligere,
men på Samuel Hellens tid var de i ferd med å gå i glemmeboka.
Med Lindemanns
hjelp ble de sikret for etter tiden. Domkirke-organisten og Hellen begynte med salmene og sangene etter
Petter Dass. Deretter kom smeden med mer folkelige sanger, og de sangene som
var mer på kanten.
— I dag har vi lett for å tro at Lindeman fikk alle disse
gamle middelaldervisene fra prester eller musikere i Telemark eller
Gudbrandsdalen, men en av hans viktigste kilder holdt til i Brenneriveien, rett
ved Domkirka, sier Ann-Turi Ford.
Helt nederst på samfunnsstigen
Samuel Hellen var sønn av en tiggerjente og ble født inne på
en gård på Nøtterøy. Her hun søkte tilflukt da fødselen satte i gang.
Fra
starten handlet livet om å overleve fra dag til dag. Og Samuel Hellen etterhvert som omstreifer.
Da han traff svensk-finske Sophie slo de seg sammen. De levde av strøjobber og
småkriminalitet for å holde livet gående.
— Det har gjort det lettere å finne sporene etter Samuel og
Sophie, siden de forekommer i så mange rettsreferater, forteller Ann-Turi.
Etter å ha vært industristed, er nå området rundt Brenneriveien på Grünerløkka et sted for kultur. Her representert ved utestedet Blå.Foto: Martine Stenberg
— De var ut og inn av
tukthuset, men hadde alltid med seg bøker på vandringene. Et vitne fortalte under
en rettssak at han så hele familiene sitte å lese hver sin bok, sier hun.
Fikk med seg tjuvgods og sanger
Det kan ikke ha
vært vanlig, og sin bakgrunn til tross, Hellen var en intellektuell type. I
1843 robbet de et stabbur og stjal en båt på Nesodden. Da fikk
påtalemyndigheten nok, og Samuel ble dømt til livsvarig slaveri, forteller
Ford.
På sine vandringer hadde Samuel samlet inn både tjuvgods og
sanger. Da han ble overført til "Slaveriet på Akershus festning", lærte han nye
sanger av fangene der. Blant annet to som høyst sannsynlig er etter Gjest
Baardsen.
— Hellens sanger kommer ofte fra steder som ikke forbindes
med folkemusikk. I tillegg til Nesodden er det viser fra for eksempel Moss,
Råde og Hobøl, sier Ann-Turi Ford.
— Alt hadde Hellen med seg til Brenneriveien 16. Dit kom Hellen åtte
år etter å ha blitt benådet i 1852, for god oppførsel i fengselet. Fra da av
tok livet en annen vending for Samuel Hellen, forklarer hun.
En stor klassereise
Smia i Brenneriveien ble en suksess, og Samuel Hellen
etterlot seg en god slump penger.
Etter at hans første kone Sophie døde giftet
han seg på nytt, og han ble til sammen far til ti barn. Ford har i sitt arbeid
også forsket i hvordan det gikk med disse barna.
En av Samuels etterkommere utvandret til Amerika, og ble der
formor for en av dagens største kjendiser i Norge, sjaman Durek Verret. Men det er en annen historie.
Ann-Turi Ford har også lagd podkastserien «Sanghistorier» hvor flere
av de spennende fortellingene rundt Samuels sanger blir fortalt.