Ann-Turi (60) dykket ned i livet til Samuel Hellen - livstidsfange og smed i Brenneriveien. Som har preget norsk folkemusikk

Samuel Hellen (1813–1892) hadde bakgrunn som omstreifer og var dømt til livstid i straffearbeid. Likevel ble han en av de største og mest interessante kildene for den norske folkemusikkarven.

Hellen var smed, musiker og visesamler som holdt til i Brenneriveien på Grünerløkka. Akkurat der Oslo byarkiv nå holder til.

• Les også: Vålerenga Mannskor samarbeider med landets største komponister: Skal lage musikk til Rudolf Nilsen-dikt

— Som å finne en gullklump

— Jeg er interessert i folkemusikk, og kommer fra Nesodden, et sted som ikke akkurat er kjent for folkemusikk, sier Ann-Turi Ford (60).

— Jeg oppdaget en middelaldervise fra Bunnefjorden. For meg var det som å finne en gullklump, forteller hun.

— Visa var opptegnet etter Samuel Hellen. Det ble inngangen til min interesse for smeden i Brenneriveien, og hans bemerkelsesverdige liv og klassereise, sier Ann-Turi.

Fords interesse for Hellen har gitt oss både CD`er og boka Samuels Sang.

Oslo-profiler som Trond Granlund og Aslak Borgersrud er med og tolker låtene som er ute på alle strømmetjenester. Boka ligger åpen på nb.no.

Den store samleren av norsk folkemusikk er Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887). Han var organist i Domkirken, og aktiv i Grundtvig-bevegelsen.

• Les også: Bypåske? Her er åtte kule aktiviteter i byen denne påsken

Folkemusikksamleren møtte smeden

En bevegelse med opprinnelse i tankene til den danske presten, filosofen, historikeren, forfatteren, salmedikteren og poeten Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872). Også kjent som mannen bak de nordiske folkehøyskolene.

I Grundtvig-bevegelsen var også Samuel Hellen aktiv, etter at han hadde blitt benådet fra "Slaveriet på Akershus". Det er lett å tro at Hellen møtte Lindeman her.

Organisten kom til smeden, og lyttet til sangene. Han skrev ned teksten på ett vers, og note på melodien.

Slik ble over 40 sanger reddet fra å bli borte. Blant disse finner vi både Petter Dass’ salme, «Herre Gud dit dyre Navn og Ære», og «Tordiviln og Flugua», som er udødeliggjort med Alf Prøysens versjon.

Reddet Petter Dass fra glemmeboka

Petter Dass’ sanger var superpopulære ett hundre år tidligere, men på Samuel Hellens tid var de i ferd med å gå i glemmeboka.

Med Lindemanns hjelp ble de sikret for etter tiden. Domkirke-organisten og Hellen begynte med salmene og sangene etter Petter Dass. Deretter kom smeden med mer folkelige sanger, og de sangene som var mer på kanten.

— I dag har vi lett for å tro at Lindeman fikk alle disse gamle middelaldervisene fra prester eller musikere i Telemark eller Gudbrandsdalen, men en av hans viktigste kilder holdt til i Brenneriveien, rett ved Domkirka, sier Ann-Turi Ford.

Helt nederst på samfunnsstigen

Samuel Hellen var sønn av en tiggerjente og ble født inne på en gård på Nøtterøy. Her hun søkte tilflukt da fødselen satte i gang.

Fra starten handlet livet om å overleve fra dag til dag. Og Samuel Hellen etterhvert som omstreifer.

Da han traff svensk-finske Sophie slo de seg sammen. De levde av strøjobber og småkriminalitet for å holde livet gående.

— Det har gjort det lettere å finne sporene etter Samuel og Sophie, siden de forekommer i så mange rettsreferater, forteller Ann-Turi.

— De var ut og inn av tukthuset, men hadde alltid med seg bøker på vandringene. Et vitne fortalte under en rettssak at han så hele familiene sitte å lese hver sin bok, sier hun.

Fikk med seg tjuvgods og sanger

Det kan ikke ha vært vanlig, og sin bakgrunn til tross, Hellen var en intellektuell type. I 1843 robbet de et stabbur og stjal en båt på Nesodden. Da fikk påtalemyndigheten nok, og Samuel ble dømt til livsvarig slaveri, forteller Ford.

På sine vandringer hadde Samuel samlet inn både tjuvgods og sanger. Da han ble overført til "Slaveriet på Akershus festning", lærte han nye sanger av fangene der. Blant annet to som høyst sannsynlig er etter Gjest Baardsen.

Guttegjengen ville starte egen pub. Nå skal de gjøre om et gammelt bilverksted til Galgebergs nyeste nabolagspub

— Hellens sanger kommer ofte fra steder som ikke forbindes med folkemusikk. I tillegg til Nesodden er det viser fra for eksempel Moss, Råde og Hobøl, sier Ann-Turi Ford.

— Alt hadde Hellen med seg til Brenneriveien 16. Dit kom Hellen åtte år etter å ha blitt benådet i 1852, for god oppførsel i fengselet. Fra da av tok livet en annen vending for Samuel Hellen, forklarer hun.

En stor klassereise

Smia i Brenneriveien ble en suksess, og Samuel Hellen etterlot seg en god slump penger.

Etter at hans første kone Sophie døde giftet han seg på nytt, og han ble til sammen far til ti barn. Ford har i sitt arbeid også forsket i hvordan det gikk med disse barna.

En av Samuels etterkommere utvandret til Amerika, og ble der formor for en av dagens største kjendiser i Norge, sjaman Durek Verret. Men det er en annen historie.

Ann-Turi Ford har også lagd podkastserien «Sanghistorier» hvor flere av de spennende fortellingene rundt Samuels sanger blir fortalt.