– Som å gå rett inn i helvete, forteller røykdykker Sondre (35). Hjelmen hans smeltet delvis i ekstrembrannen ved Alexander Kiellands plass 

– I det vi kom frem var det full blåselampe ut av vindu, og vi hiver oss bare ut av bilen, forteller Sondre Haukelidsæter Haaverstad til VårtOslo.

35-åringen er røyk- og redningsdykker ved Sagene brannstasjon, og var en av mannskapene som rykket ut til brannen i Kingos gate 4 natt til 8. januar i år. 

– Ekstremt varmt

Brannen var helt spesiell, forteller Sondre. Mannskapene fra Oslo brann- og redningsetat brukte bare noen få minutter på utrykningen fra brannstasjonen til Alexander Kiellands plass ved to-tiden på natta. 

Bygårdsbrannen ved Alexander Kiellands plass fortsatt ikke slukket etter over ett døgn

– Fra vi hiver oss ut av senga til vi er fremme, går det vel et par-tre minutter. Vi får på oss røykdykkerutstyr og går inn i brannen med vann, sier Sondre til VårtOslo.

– Vi kommer oss litt innover når jeg melder til min røykdykkerleder at det er ekstremt varmt, så han må bare holde slangen stram, sier han. 

– Altså, den slangen vi har med oss inn er på en måte vår livline ut, sier 35-åringen.

– På dette tidspunktet ser vi ingenting annet enn svart røyk og et flammeinferno over alt, forteller røykdykkeren.

– Brenner gjennom tøyet

Til alt hell gikk ingen liv tapt i brannen i bygården ved Alexander Kiellands plass. 

Men på det tidspunktet røykdykker Sondre beskriver, visste ikke brannfolkene om det var noen mennesker inne i den brennende bygården.

Samtidig merket brannfolkene som gikk inn i brannen at den ikke var "vanlig". Bygården som denne gangen sto i brann var annerledes enn andre branner.

– Vi kjente på kroppen at det var helt sinnssyk høy temperatur. Da brenner man seg på en måte gjennom tøyet fordi det er så varmt, forteller Sondre.

– Men det er ikke verre enn at du tåler det. Selv om vi er enige om at det er det desidert varmeste røykdykket vi har hatt noen gang, sier han. 

– Vi prøver jo bare å gjøre jobben vår. Som er å slukke og komme oss frem til trappeløpet, som vi vet er inne der et sted. Men det greier vi ikke ved første forsøk, det er alt for varmt, forteller Sondre.

– Går ut fra at det er folk

– Så vi prøver da å entre fra en annen side. Da kommer vi oss frem til trappeløpet. Der blir vi stående og slukke, sier han.

Men røykdykkerne kommer seg ikke opp trappeløpet. Det står i full fyr. Samtidig aner de ikke om det finnes beboere som er fanget i brannen.

– Vi får gjennomslag i klærne og overalt. Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal si. På dette tidspunktet vet vi ikke om det er folk der inne, forteller 35-åringen.

–Samtidig er vi nok alle enige om at når det er så varmt er det ikke noe sannsynlighet for at det er noe liv igjen å redde, sier Sondre.

– I det dere går inn, så visste dere altså ikke om det var mennesker inne i bygningen?

Naboen Wenche (78) har bodd i Kingos gate i 52 år: – Da skjønte jeg at jeg rakk å komme meg ut

– Nei, på det tidspunktet visste vi ingenting. Vi hadde ikke rukket å få noe informasjon før vi kom frem. Så da må vi bare gå ut i fra at her bor det en hel haug med folk. Så må du gjøre den jobben du er opplært til å gjøre.

Ikke redd for å dø

– Hvor mye tenkte du på at det kunne være noen inne i bygget når det er så ufattelig høy temperatur i brannen? Samtidig som du vet at det så og si er umulig å overleve der inne?

– Jo, men det hender det kan være rom som er stengt av, hvor det kan være relativ røykfritt eller ikke er brannpåvirket. Så det kan alltids være mulighet for at folk lever i et annet rom eller en annen etasje, sier Sondre.

– Så fremt vi ikke har fått beskjed om at livreddende innsats er over, så går vi alltid for å redde liv. Da strekker vi den risiko- og smertestrikken ganske langt, sier 35-åringen.

– Hvilke tanker har du og kollegene dine om den risikoen dere løper ved å gå inn i en sånn brann?

– Nei, jeg synes jo det er spennende. Jeg liker den risikoen. Det er jo noe av det som gjør jobben spennende, sier han.

– Men er du ikke redd for at du selv kan omkomme på et oppdrag som brannmann?

Politiet ønsker tips om brannen ved Alexander Kiellands plass

– Nei. Det er jeg ikke redd for i det hele tatt. 

– Smeltet på vei inn

– Du sier at denne brannen er det varmeste du noensinne har opplevd. Hva menes egentlig med det?

– Sjåføren på slangevogna, som sørget for at vi hadde vann, utstyr og alt i orden, fikk en melding på sambandet om at dette var som å gå rett inn i helvete fordi det var så varmt, sier Sondre.

– Det sier jo ganske mye når deler av hjelmen min smelter på vei inn i brannen, sier han. 

– Jeg har jo sett bildet av hjelmen. Er dette noe som skjer av og til, eller er det helt spesielt at deler av hjelmen smelter?

– Nei, jeg har aldri opplevd det på de åtte årene jeg har vært i brannvesenet i Oslo, sier 35-åringen. 

– Jeg antar jo at du har vært med på å slukke en del branner. Hvor mange branner anslår du at du har måttet gå inn i som røykdykker?

– Nei, det aner jeg ikke. Vi snakket faktisk om det her om dagen. Om det var noen som hadde tall på sine egne innsatser. Men det var ingen kolleger som hadde oversikten, forteller Sondre.

– Det er bare et par gamlinger som gikk av for lenge siden som skrev ned det. Jeg aner ikke, legger han til.

Brydd over helte-spørsmål

– Alle jeg kjenner ser på brannfolk som helter. Hvordan ser dere på dere selv?

– Nei, tja, hva skal jeg si til det? Vi ser vel på oss selv som arbeidsfolk. Vil jeg kanskje tro. 

Sondre Haukelidsæter Haaverstad tar en lang pause i intervjuet med VårtOslo. 35-åringen virker brydd over helte-spørsmålet. Etter en stund fortsetter han.

– Det er jo så mange forskjellige oppdrag. Det er jo ikke bare brann. På Sagene er vi jo også redningsdykkere, understreker brannkonstabelen. 

– Vi rykker jo også ut til hjertestanser, innlåsninger der vi tilkalles av helse, og vi er jo på en måte en slags byens vaktmestere. Vi gjør alt det som ingen andre gjør, sier Sondre.

– Men hvordan er det å vite at folk setter utrolig pris på den jobben dere gjør?

– Det er absolutt veldig hyggelig! Vi jobber jo også aktivt for å beholde en høy stjerne hos folk. Vi sier jo aldri nei til å hjelpe folk hvis vi kan. Når vi er ute i gata er vi opptatt av at vi er ålreite mot folk og at vi oppfører oss skikkelig, sier Sondre.

– Risikoen ble for stor

– Ser vi noen som har ramlet, så stopper vi og spør om de trenger hjelp. Vi er alltid på jobb for byens befolkning, uansett hva det dreier seg om egentlig. Så lenge vi kan hjelpe til, så bidrar vi, sier han.

– Selv om det ikke akkurat står i arbeidsbeskrivelsen vår, avslutter Sondre Haukelisæter Haaverstad.

Etter intervjuet med rednings- og røykdykkeren er VårtOslo i kontakt med hans leder, brigadesjef Knut Halvorsen i Oslo brann- og redningsetat.

Halvorsen roser Sondre og mannskapet som jobbet med å slukke brannen i Kingos gate. 

Derfor er «alle» verdens øyne rettet mot Oslo rådhus onsdag: – Jeg er veldig glad for at han kommer

Brigadesjefen er lettet over at ingen liv gikk tapt, men forteller at situasjonen ble til slutt så kritisk at røykdykkerne måtte kalles tilbake.

– Alle nivåer i en slik innsats gjør fortløpende vurderinger, og det er viktig å påpeke at i denne innsatsen ble risikoen til slutt for stor, sier Halvorsen til VårtOslo.

– Dette vurdert opp mot sannsynligheten for å redde liv, så ble det besluttet av meg som innsatsleder å avslutte innvendig røykdykkerinnsats, sier brigadesjefen om brannen ved Alexander Kiellands plass.